Selvforakt

[AnonymBruker]

 Har et problem som jeg føler skulle vært forbeholdt de yngre, er en voksen dame og er rett og slett flau over meg selv. Men jeg har altså en voldsom selvforakt, og dømmer og ser slik ned på meg selv. Det er til tider uutholdelig og depresjonsutløsende og det "spiser" meg nærmest opp til tider, selvforakten er spesifikk, selvforakt for at en aldri fullførte utdanning eller svært lav. Dette er noe som jeg uansett ikke vil klare å endre på. Må kun takle det på et vis. Selvtilit og selvbilde er på bånn og noe som egentlig har vært der hele livet. Jeg evner å klare å tenke på det som er positivt i livet, innemellom, det lille jeg har klart å fått til her i livet. Har barn, mann, bolig, bil. Er så ufattelig skuffet over meg selv over å ikke har fått til dette at det går på helsa løs innemellom og det hjelper ikke på at jeg i tilegg er blitt kronisk syk. Hva kan hjelpe mot selvhat slik at en roer seg med tingenes tilstand og får livsglede igjen? Forsøke psykolog? 

Anonymkode: 00ee1...fcf

[AnonymBruker]

Det du trenger, er å få hjelp til å plassere verdien din der den hører hjemme. Det er ikke utdannelse som definerer deg og verdien din. Du er verdifull av helt andre årsaker. De som har lang utdannelse (jeg har heller ikke det) er ikke mer verd. 

Det som er viktig, er hvordan du er med deg selv og andre mennesker. Tenk på folkene du liker og er glad i. Er utdannelse med i regnestykke? Tenker du at jeg som ikke har utdannelse er mindre verd, eller tenker du det bare om deg selv?

Du må være din egen beste venn. Ikke døm deg selv hardere enn du dømmer dine beste venner. 

Anonymkode: fecec...3e1

[AnonymBruker]

Feilen du gjør er at du kobler verdien din mot prestasjoner. En psykolog kan kanskje hjelpe deg å snu dette tankemønsteret. Du trenger å lære (og tro på) at du har rett til å ta opp plass i verden.

Anonymkode: c5cda...673

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: eeac5...16d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.4.2021 den 11.03):

 Har et problem som jeg føler skulle vært forbeholdt de yngre, er en voksen dame og er rett og slett flau over meg selv. Men jeg har altså en voldsom selvforakt, og dømmer og ser slik ned på meg selv. Det er til tider uutholdelig og depresjonsutløsende og det "spiser" meg nærmest opp til tider, selvforakten er spesifikk, selvforakt for at en aldri fullførte utdanning eller svært lav. Dette er noe som jeg uansett ikke vil klare å endre på. Må kun takle det på et vis. Selvtilit og selvbilde er på bånn og noe som egentlig har vært der hele livet. Jeg evner å klare å tenke på det som er positivt i livet, innemellom, det lille jeg har klart å fått til her i livet. Har barn, mann, bolig, bil. Er så ufattelig skuffet over meg selv over å ikke har fått til dette at det går på helsa løs innemellom og det hjelper ikke på at jeg i tilegg er blitt kronisk syk. Hva kan hjelpe mot selvhat slik at en roer seg med tingenes tilstand og får livsglede igjen? Forsøke psykolog? 

Anonymkode: 00ee1...fcf

Ville ha vurdert psykolog.

Det som hjelper meg, for slet med det samme. Jeg hatet nærmest meg selv for å ha prestert dårlig på studiene og selvtilliten var så lav at jeg tok den jobben jeg fikk og turte knapt snakke høyt. Jeg tenkte jeg hadde lav IQ osv.

Det som hjalp var å akseptere meg selv for den jeg er. Det høres lettere ut enn det er. Men, jeg har rett og slett sluttet å ta meg selv høytidelig. Om jeg har høy eller lav IQ spiller ikke så stor rolle. Jeg klarer meg jo fint og har egenskaper til å fungrere bra. Den gang da… Den tid er forbi. Jeg er også ferdig med selvransakingen og har funnet en del svar å støtte sorgen på. Jeg er ikke fra et hjem der høyere utdanning var vanlig, så det er en forklaring. Situasjonen privat var ikke god den gangen. Det er mange grunner til at det gikk som det gikk.

Jo eldre jeg blir, jo mindre bryr jeg meg om hva folk har studert. Jeg er der hvor jeg tenker at fritid og familie er det mye koker ned til. Du hadde kanskje hatt en bedre selvfølelse om du fullførte, men ikke nødvendigvis et bedre liv. Kanskje hadde karakterene vært det du hadde sørget over.

Gjør mer av det som gjør deg glad og sett strek over fortiden. Du kan ikke endre den, du hadde dine grunner og du vet ikke om livet hadde vært bedre i dag om du hadde fullført.

Anonymkode: 24743...1ff