Lite å prate om

[AnonymBruker]

Hva tror dere - er dette noe som kan endre seg? Har holdt på med ei nydelig jente noen måneder nå, og alt klaffer. Bortsett fra at vi har så lite å prate om! Jeg kan skravle som bare det med andre, og det vet jeg hun kan også. Men med hverandre sliter vi tydeligvis litt. Jeg har begynt å skrive lapper med temaer vi kan prate om, og innser kanskje at dette ikke er det beste utgangspunktet for et forhold. Tror vi er ganske forskjellige når det kommer til hva vi liker å snakke om. Opplever ofte at jeg får lite respons når jeg forsøker å snakke med henne om ting jeg synes er interessante, og da gir jeg litt opp. Kanskje hun føler det samme. Men kanskje dette er noe som kan bedre seg over tid? 

Anonymkode: a86de...545

[c0smo]

For meg vitner kanskje dette om en manglende kjemi mellom dere? Sjeldent bedrer dette seg over tid dessverre.. Kommunikasjon og gode samtaler i et forhold er utrolig viktig ☺️ Du kan selvsagt gi det litt tid, men dersom det ikke bedrer seg innen rimelig kort tid, så tror jeg dessverre ikke dere er ment for hverandre.

[AnonymBruker]

Gi henne litt tid, kan hende hun bare er litt introvert. Har en venninne som gikk helt i stå i starten av et forhold fordi hun var så forelsket. Gikk seg til etterhvert når hun følte seg mere komfortabel og de var sammen i mange år. 

Anonymkode: 0c477...fd5

[AnonymBruker]

Hvordan kan du si alt klaffer når dere ikke klarer å prate sammen? 

Anonymkode: b2f89...3e4

[AnonymBruker]

Jeg er beskjeden, og i begynnelsen av forholdet til min samboer hadde ikke vi så veldig mye å prate om heller. Men etterhvert som tiden gikk og jeg ble mer komfortabel med han så ble det bedre, nå snakker vi om alt mulig rart og praten flyter:) 

bare ha tålmodighet så tenker jeg det ordner seg

Anonymkode: 601b3...6ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hva tror dere - er dette noe som kan endre seg? Har holdt på med ei nydelig jente noen måneder nå, og alt klaffer. Bortsett fra at vi har så lite å prate om! Jeg kan skravle som bare det med andre, og det vet jeg hun kan også. Men med hverandre sliter vi tydeligvis litt. Jeg har begynt å skrive lapper med temaer vi kan prate om, og innser kanskje at dette ikke er det beste utgangspunktet for et forhold. Tror vi er ganske forskjellige når det kommer til hva vi liker å snakke om. Opplever ofte at jeg får lite respons når jeg forsøker å snakke med henne om ting jeg synes er interessante, og da gir jeg litt opp. Kanskje hun føler det samme. Men kanskje dette er noe som kan bedre seg over tid? 

Anonymkode: a86de...545

Har dere noen felles interesser som dere kan snakke om? Vet du hva hun er interessert i? Har dere noen felles lidenskaper/hobbyer el.l.?

Jeg er enig med de to som skrev disse innleggene:

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Gi henne litt tid, kan hende hun bare er litt introvert. Har en venninne som gikk helt i stå i starten av et forhold fordi hun var så forelsket. Gikk seg til etterhvert når hun følte seg mere komfortabel og de var sammen i mange år. 

Anonymkode: 0c477...fd5

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er beskjeden, og i begynnelsen av forholdet til min samboer hadde ikke vi så veldig mye å prate om heller. Men etterhvert som tiden gikk og jeg ble mer komfortabel med han så ble det bedre, nå snakker vi om alt mulig rart og praten flyter:) 

bare ha tålmodighet så tenker jeg det ordner seg

Anonymkode: 601b3...6ef

 

Anonymkode: 545ca...64a

[AnonymBruker]

Det føles som manglende kjemi, men jeg håper jo at dette er noe som kan endre seg når man blir bedre kjent. Vi er begge introverte sånn egentlig, men kan skravle i vei med de rette folka. Hun er i tillegg mye bedre på small talk. Jeg på min side merker at jeg blir nesten lei meg av tanken på small talk i et forhold. Jeg vil snakke om dype ting, ha intern humor, tulle og fjase masse og prate om mer enn "har du hatt en fin dag?". Men det ser ikke ut som dette er like viktig for henne,  i og med at hun som regel svarer med enstavelsesord når jeg forsøker. Og jeg blir likedan når hun forsøker å "small talke" med meg🙃😂 Når jeg tenker over det nå, svarer hun jo forsåvidt kort også når jeg spør henne om andre ting, som ting hun er interessert i, også. Da føler jeg det blir vanskelig å dra i gang en ordentlig samtale. Veldig ofte går samtalene våre som et intervju, der jeg stiller spørsmål som hun svarer kort på. Hun stiller heller ingen spørsmål tilbake, og hvis jeg uoppfordret forteller noe om meg selv kommer hun med høflighetsfraser som "Akkurat, ja", "Så fint, da" tilbake, og samtalen tar slutt der. Eller enda verre: "javel" eller "ok".  

Jeg vet ikke, jeg. Dette er så vanskelig, men nå som jeg skriver ser jeg jo at dette ikke fungerer. Samtidig er hun en skikkelig bra dame, og jeg skulle ønske dette var noe som kunne bedre seg. Men hvor mye tid skal man gi det, liksom?

Anonymkode: a86de...545

[AnonymBruker]

Høres ut som dere ikke passer sammen.

Anonymkode: 48bb1...d56

[AnonymBruker]

Det er jo i begynnelsen at snakken sitter mest løs, man vil jo bli kjent med hverandre. Når du skriver at alt klaffer og samtidig klager at dere ikke ha noe å snakke om da lurer jeg hva er det som klaffer?

Jeg tenker at forhold som varer over lang tid må ha et godt vennskap som fundament.

Anonymkode: e3c27...296

[AnonymBruker]

https://fuelbox.no/produkt/par/

Anonymkode: ade4e...780

[AnonymBruker]

Når jeg sier at alt klaffer bortsett fra kommunikasjonen, tenker jeg på at hun er smart, interessant, empatisk, morsom, snill, sexy, vi har like verdier og mål, ønsker det samme, bor i samme fylke, ikke for langt unna hverandre i alder, hun er verken for pågående eller avvisende, osv. osv. Etter noen runder på Tinder føler jeg meg heldig som har funnet en som har alle disse kvalitetene, og i tillegg liker meg tilbake! Men så var det bare den hersens kjemien/kommunikasjonen, da😅

Fuelbox virker kjempemorsomt! 

Anonymkode: a86de...545

[Gjest irkan90]

Kjemi er det aller viktigste. Dessverre virker det som hun ikke er spesielt interessert. Hva som verre er, det virker ikke som om hun klarer eller vil forstå det som opptar deg, selv om det er et tema hun kanskje ikke selv synes er superinteressant i utgangspunktet. Sånn er det, men det er ikke bra. Du virker som en reflektert og følsom person som liker dype samtaler. Mangel på respons fra partneren din kommer til å bryte ned selvfølelsen din, sakte men sikkert.

Du kan dessverre ikke forvente at dette problemet bare skal forsvinne. Hun og du er som dere er, på godt og vondt. Jeg ville revurdert forholdet, og tatt en prat om det hvis du føler at hun er mottagelig for det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.4.2021 den 11.02):

Hva tror dere - er dette noe som kan endre seg? Har holdt på med ei nydelig jente noen måneder nå, og alt klaffer. Bortsett fra at vi har så lite å prate om! Jeg kan skravle som bare det med andre, og det vet jeg hun kan også. Men med hverandre sliter vi tydeligvis litt. Jeg har begynt å skrive lapper med temaer vi kan prate om, og innser kanskje at dette ikke er det beste utgangspunktet for et forhold. Tror vi er ganske forskjellige når det kommer til hva vi liker å snakke om. Opplever ofte at jeg får lite respons når jeg forsøker å snakke med henne om ting jeg synes er interessante, og da gir jeg litt opp. Kanskje hun føler det samme. Men kanskje dette er noe som kan bedre seg over tid? 

Anonymkode: a86de...545

Nei, jeg tror ikke det.

Anonymkode: 11d85...0ed

[AnonymBruker]

13 minutter siden, irkan90 said:

Kjemi er det aller viktigste. Dessverre virker det som hun ikke er spesielt interessert. Hva som verre er, det virker ikke som om hun klarer eller vil forstå det som opptar deg, selv om det er et tema hun kanskje ikke selv synes er superinteressant i utgangspunktet. Sånn er det, men det er ikke bra. Du virker som en reflektert og følsom person som liker dype samtaler. Mangel på respons fra partneren din kommer til å bryte ned selvfølelsen din, sakte men sikkert.

Du kan dessverre ikke forvente at dette problemet bare skal forsvinne. Hun og du er som dere er, på godt og vondt. Jeg ville revurdert forholdet, og tatt en prat om det hvis du føler at hun er mottagelig for det.

Jeg har faktisk snakket med henne om det, men det virker ikke som hun ser på det som et problem. Uansett synes hun vi bør fortsette og se. Jeg tror kanskje, som du påpeker, at vi er ganske ulike på det området. For meg er dialogen noe av det viktigste i et forhold. Eller, det kan det jo hende det er for oss begge, bare at vi har ulike syn på hva det innebærer. Jeg tror hun er fornøyd så lenge vi kan snakke om hvordan dagen har vært, hva vi skal ha til middag eller se på tv, mens jeg savner alt det andre. I mine øyne er "hvordan var dagen din" og "skal du noe gøy i helga?" for all del hyggelig, men kanskje mer noe man bare må gjennom (selvfølgelig også fordi man er interessert i hverandre) før man kommer til det som virkelig er interessant å snakke om. Mens hun kanskje tenker at når vi har snakket om sånne ting, så har vi hatt en god samtale og er "ferdig" med praten😅

Det du sier om selvfølelse har jeg faktisk tenkt på. Jeg har faktisk tatt meg i å føle meg avvist og dum de gangene jeg entusiastisk forsøker å få i gang en samtale om noe, og blir avspist med "så fint" og bytting av samtaletema til været.  Samtidig har jeg vært i forhold før hvor den ene kan ta opp nesten hva det skal være, og den andre kaster seg inn i samtalen med full giv, og der man kan prate i timevis om de mest uinteressante ting, som likevel blir hysterisk morsomme fordi kjemien er på plass. 

Uff.. Da er det vel ikke grunn til å håpe på at dette er noe som bedrer seg etter hvert som vi blir bedre kjent. Jeg ser jo det nå når jeg skriver, og vet det jo innerst inne.  

Anonymkode: a86de...545

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ser jo det nå når jeg skriver, og vet det jo innerst inne.

Jepp..

Anonymkode: 11d85...0ed

[Gjest irkan90]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har faktisk snakket med henne om det, men det virker ikke som hun ser på det som et problem. Uansett synes hun vi bør fortsette og se. Jeg tror kanskje, som du påpeker, at vi er ganske ulike på det området. For meg er dialogen noe av det viktigste i et forhold. Eller, det kan det jo hende det er for oss begge, bare at vi har ulike syn på hva det innebærer. Jeg tror hun er fornøyd så lenge vi kan snakke om hvordan dagen har vært, hva vi skal ha til middag eller se på tv, mens jeg savner alt det andre. I mine øyne er "hvordan var dagen din" og "skal du noe gøy i helga?" for all del hyggelig, men kanskje mer noe man bare må gjennom (selvfølgelig også fordi man er interessert i hverandre) før man kommer til det som virkelig er interessant å snakke om. Mens hun kanskje tenker at når vi har snakket om sånne ting, så har vi hatt en god samtale og er "ferdig" med praten😅

Det du sier om selvfølelse har jeg faktisk tenkt på. Jeg har faktisk tatt meg i å føle meg avvist og dum de gangene jeg entusiastisk forsøker å få i gang en samtale om noe, og blir avspist med "så fint" og bytting av samtaletema til været.  Samtidig har jeg vært i forhold før hvor den ene kan ta opp nesten hva det skal være, og den andre kaster seg inn i samtalen med full giv, og der man kan prate i timevis om de mest uinteressante ting, som likevel blir hysterisk morsomme fordi kjemien er på plass. 

Uff.. Da er det vel ikke grunn til å håpe på at dette er noe som bedrer seg etter hvert som vi blir bedre kjent. Jeg ser jo det nå når jeg skriver, og vet det jo innerst inne.  

Anonymkode: a86de...545

Kjenner meg veldig igjen i det du sier. Jeg ble sammen med noen som knapt hadde lest en bok i hele sitt liv og ikke hadde interesse av noen dype samtaler, men smart var hun, og utrolig omsorgsfull, og oppegående ellers. Jeg ble i forholdet, fortrengte behovet for dypere samtaler, og mistet derfor en del av meg selv som jeg nå er i ferd med å gjenoppdage. Hun var flott på mange måter, men ikke god match for meg.

Nå er ikke dere to meg og eksen min. Det kan godt hende dette kan løse seg med tid og tålmodighet. Men jeg tror ikke det, basert på min erfaring.

[AnonymBruker]

Har hun livserfaring bak seg? Har hun opplevd noe som utvikler henne som menneske? Virker som livet hennes er veldig simple og safe og hun mangler derfor behovet for dype samtaler fordi det ikke er mye som har utfordret hennes tanker den veien. 

Hun høres ut som meg da jeg var 18 år. Men så har jeg fått barn, vært igjennom skilsmisse, dødsfall og andre livskriser og endringer som gjør at jeg har blitt mer interessert i det menneskelige sinn og har fått en rikere indre liv. 

 

Anonymkode: 3f38a...85b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Når jeg sier at alt klaffer bortsett fra kommunikasjonen, tenker jeg på at hun er smart, interessant, empatisk, morsom, snill, sexy, vi har like verdier og mål, ønsker det samme, bor i samme fylke, ikke for langt unna hverandre i alder, hun er verken for pågående eller avvisende, osv. osv. Etter noen runder på Tinder føler jeg meg heldig som har funnet en som har alle disse kvalitetene, og i tillegg liker meg tilbake! Men så var det bare den hersens kjemien/kommunikasjonen, da😅

Fuelbox virker kjempemorsomt! 

Anonymkode: a86de...545

Smarte og interessante mennesker er da interessante å prate med. Det er jo ikke dama di! Hun virker dørgende kjedelig, om hun ikke er villig til å prøve å gå inn i ulike samtaleemner men heller vil prate om været. Det er ganske spesielt, jeg har selv få venninner som ikke liker å prate skikkelig, jeg sliter mer med mannfolka på det området, for å si det sånn.. 

Men veldig trist om det er så mye annet som klaffer bortsett fra samtalekjemi. Når det er sagt, er de fleste damer jeg kjenner både empatiske, morsomme og snille - og flere av dem hadde du sikkert matcha bedre med på samtalefronten. Husk at denne dama ikke er din eneste sjanse på et bra forhold, det finnes flere superbra damer der ute 😊 

Anonymkode: 28af2...0e9

[Hulderen]

AnonymBruker skrev (På 22.4.2021 den 11.02):

Hva tror dere - er dette noe som kan endre seg? Har holdt på med ei nydelig jente noen måneder nå, og alt klaffer. Bortsett fra at vi har så lite å prate om! Jeg kan skravle som bare det med andre, og det vet jeg hun kan også. Men med hverandre sliter vi tydeligvis litt. Jeg har begynt å skrive lapper med temaer vi kan prate om, og innser kanskje at dette ikke er det beste utgangspunktet for et forhold. Tror vi er ganske forskjellige når det kommer til hva vi liker å snakke om. Opplever ofte at jeg får lite respons når jeg forsøker å snakke med henne om ting jeg synes er interessante, og da gir jeg litt opp. Kanskje hun føler det samme. Men kanskje dette er noe som kan bedre seg over tid? 

Anonymkode: a86de...545

Jeg tenker at det må være veldig anstrengt stemning mellom dere når du føler at du må ha huskelapper for å finne noe å prate om. Kan dere slappe av sammen, være stille sammen, eller føler du at dere hele tiden må prate?

[AnonymBruker]

Takk for svar, alle sammen!

Vi kan fint være stille sammen, og det er en behagelig stillhet. Men jeg har så mye stillhet i livet ellers, så jeg synes det er fint å kunne prate med en partner i tillegg.

Hun er så absolutt interessant og smart. Hun har dessuten levd, med alt det innebærer av tunge og vanskelige ting som jeg er imponert over at hun har kommet gjennom på en så god måte. Dette er imidlertid noe som gjør henne mer tilbaketrukket, i følge henne selv. Hun har dessuten en interessant jobb, hobbyer, følger med på nyheter, har egne meninger, osv. Når jeg skriver her, fremstiller jeg jo relasjonen vår slik jeg opplever den, og jeg fokuserer jo bare på det jeg opplever som et problem. Men hun har virkelig mye mer ved seg enn det man kan få inntrykk av når jeg skriver om mitt inntrykk av samtalene våre. Det er altså ikke henne det er noe "galt" med, på noen som helst måte, men kanskje bare kjemien oss imellom. Jeg vet jo selv at jeg kan være et fyrverkeri av en samtalepartner med noen, mens med andre fremstår jeg sikkert som småsur, innesluttet og lite interessant. Haha, har vi ikke alle det sånn? Derfor er det jo så trist også, fordi jeg vet at både hun og jeg har mye mer å gi enn det samtalene våre gir uttrykk for. Eventuelt at vi verdsetter dette ulikt. 

Anonymkode: a86de...545