Hvordan avvise vennskap med mennesker du liker pga psykisk sykdom?

[AnonymBruker]

Jeg har en alvorlig relasjonskade som ikke fikk " utspring" før i godt voksen alder. Selv om selve lidelsen er ekstremt hemmende er jeg på en måte heldig som ikke ble alvorlig rammet før jeg var over 35. Jeg har derfor rukket å få både gode, solide relasjoner som har vart alt fra over 30 til 10 år. Jeg har også barn og har hatt karriere.

Som veldig mange andre psykisk syke er jeg veldig god til å ta meg sammen når jeg en skjelden gang er i form til å være ute blant mennesker. Jeg leser mye og er ekstremt var for andres signaler, så jeg blir vanligvis likt av de fleste tror jeg.

Dette høres kanskje innbilsk ut, men noen ganger har det hendt at mennesker jeg har møtt har tatt initiativ til å bli kjent, noen ganger har også praktiske forhold gjort at bekjente har mer iniativ til kontak. Som regel funker det jo å bare være litt svevende så renner det ut i sanden av seg selv.

Men så har du dem som tar deg på ordet, overser hint, og som man ikke aner hvordan skal avvise på en ok måte, uten å måtte legge ut helse, og hele tiden beklage, jeg er syk.

Jeg har kunnet beholde vennene mine fordi de har sine egne liv, og jeg får komme og gå som jeg ønsker, det er jo fordi vi har kmkjebt hverandre "alltid". For meg er nye relasjoner veldig krevende, og jeg har mer en nok med å holde på dem jeg har.

Hvordan kan jeg si ifra? Ønsker jo ikke P ødelegge den hyggelige tonen vi har vi utgangspunkt, men heller ikke måtte utlevere meg mer enn jeg er komfortabel med.

Er det bare meg som har det slik? Mye enklere å avvise en date, enn en slik invitasjon til vennskap en egentlig vil ha, men ikke har kapasitet.

Anonymkode: b290c...bcd

[AnonymBruker]

Poenget ber at jeg føler jeg ikke har noe å gi, selv om dem mener de er fornøyd med det de får, nemlig et enveis vennskap, det er slik et vennskap med meg er, og jeg ønsker ikke slike relasjoner, det føles veldig feil å skulle ta i mot hele tiden, og ikke gi tilbake. Kanskje som å holde noen på gress? Bare med den nærheten vennskap gir?

Anonymkode: b290c...bcd

[lillevill]

Du er straks 40 og opplever stadige nye vennskap poppe opp nå i en pandemi, og jeg lurer..hvor finner du disse folka? Jeg trenger mer venner..En så ensom.

Altså, jeg tror du må bare si at, hei, jeg orker ikke tur i dag. Føler meg ikke så bra. Jeg er ikke så klar for sosiale lag nå fordi jeg er syk. 

[AnonymBruker]

Forstår. Det er veldig slitsomt å ha reladjonsksder og forholde seg til folk. 

Jeg har slitt mye med det jeg og. 

Det kan kanskje være lurt å  finne ut hvor åpen en vil være, og gi de man møter en forklaring? Det trenger ikke være så selvutleverende. En må jo tilpasse det til grad av fortrolighet og sånn. 

Få forklart du har noen plager som gjør at du ofte har behov for mer hvile og tid for deg selv, og at det ikke har noe med den andre å gjøre.. slik at de ikke føler seg såra og avvist, men forstår at "slik er det". 

Det vil vel være noen som forstår og noen som ikke forstår. 

De som forstår vil ta hensyn, og vil jo være enklere å ha et vennskap til, de som ikke forstår er kanskje bedre at det tar slutt? 

Anonymkode: 013f1...fc8

[Blomsterpotta]

Hvis du høflig avslår flere ganger med at du feks jobber, har andre avtaler den dagen, dårlig form etc, så gidder de ikke spørre mer etterhvert.

Om de spør om du vil finne på noe en eller annen dag så kan du svare at du vil holde det litt åpent. Du kan ikke si noe sikkert akkurat nå fordi du har delvis avtalt noe annet med jobb, familie eller katta til naboen.

[AnonymBruker]

lillevill skrev (4 minutter siden):

Du er straks 40 og opplever stadige nye vennskap poppe opp nå i en pandemi, og jeg lurer..hvor finner du disse folka? Jeg trenger mer venner..En så ensom.

Altså, jeg tror du må bare si at, hei, jeg orker ikke tur i dag. Føler meg ikke så bra. Jeg er ikke så klar for sosiale lag nå fordi jeg er syk. 

Har nok litt ned stedet jeg bor på, det er en småby, der "alle kjenner alle", men likevel nok mennesker til at det finnes mange miljøer.

Jeg har bodd her hele livet, og istedenfor en vennegjeng har jeg hele livet hatt (stort sett de samme) 6 "enkelt" venninnene som er nære, og jeg har jo truffet omgangskrets deres i løpet av alle disse årene, dermed har jeg veldig mange mer eller mindre bekjente, og de siste årene har det vært en del anledninger der flere av disse av andre grunner har truffet på meg, det finnes fremdeles møtepunkter der folk kan ta kontakt, feks dugnad, i butikken

 

Altså, er det ikke ganske dust at jeg må forklare det her? Eller er jeg helt på jordet nå?

Anonymkode: b290c...bcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Forstår. Det er veldig slitsomt å ha reladjonsksder og forholde seg til folk. 

Jeg har slitt mye med det jeg og. 

Det kan kanskje være lurt å  finne ut hvor åpen en vil være, og gi de man møter en forklaring? Det trenger ikke være så selvutleverende. En må jo tilpasse det til grad av fortrolighet og sånn. 

Få forklart du har noen plager som gjør at du ofte har behov for mer hvile og tid for deg selv, og at det ikke har noe med den andre å gjøre.. slik at de ikke føler seg såra og avvist, men forstår at "slik er det". 

Det vil vel være noen som forstår og noen som ikke forstår. 

De som forstår vil ta hensyn, og vil jo være enklere å ha et vennskap til, de som ikke forstår er kanskje bedre at det tar slutt? 

Anonymkode: 013f1...fc8

Endelig noen som forstår ❤️ tusen takk ❤️

Anonymkode: b290c...bcd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har nok litt ned stedet jeg bor på, det er en småby, der "alle kjenner alle", men likevel nok mennesker til at det finnes mange miljøer.

Jeg har bodd her hele livet, og istedenfor en vennegjeng har jeg hele livet hatt (stort sett de samme) 6 "enkelt" venninnene som er nære, og jeg har jo truffet omgangskrets deres i løpet av alle disse årene, dermed har jeg veldig mange mer eller mindre bekjente, og de siste årene har det vært en del anledninger der flere av disse av andre grunner har truffet på meg, det finnes fremdeles møtepunkter der folk kan ta kontakt, feks dugnad, i butikken

 

Altså, er det ikke ganske dust at jeg må forklare det her? Eller er jeg helt på jordet nå?

Anonymkode: b290c...bcd

Altså, er det så utenkelig at noen kan oppleve at en person tar iniativ til vennskap at det stilles spørsmål om?

Synes det er frekt å sette spørsmålstegn med mine opplevelser av virkeligheten, og det er nettopp det  bekjente gjør uten å tenke seg om, som regel med gode hensikter. Du derimot, skjønner jeg ikke hva vil oppnå.

 

Anonymkode: b290c...bcd

[AnonymBruker]

Sjekk ut intervjuet med helsesista og yrja på facebook. Helsesista snakker masse om sette grenser. Kansje det er aktuelt for deg?

Anonymkode: 1c938...ab3