Flere som drømmer om en stor familie med mange barn?

[AnonymBruker]

Drømmen min er å få en stor familie med mange barn. Gjerne 4-5.

Problemet er at jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå fram.

Mitt største problem er at jeg ikke finner noen passende mann. Jeg er 28, og ingen av mennene jeg møter ønsker barn før om mange år, og gjerne bare 1. 

En annen ting er økonomi. Jeg er jurist og tjener godt. Likevel ville vi nok slitt med å få tak i en stor nok bolig til så mange barn, uansett om mannen tjente like mye.

Er det flere som drømmer om en stor familie her? 

Er det noen med stor familie som kan gi noen tips?

Anonymkode: 5edfe...559

[AnonymBruker]

Flytte til bygda

Anonymkode: 2ad46...bf0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Drømmen min er å få en stor familie med mange barn. Gjerne 4-5.

Problemet er at jeg vet ikke helt hvordan jeg skal gå fram.

Mitt største problem er at jeg ikke finner noen passende mann. Jeg er 28, og ingen av mennene jeg møter ønsker barn før om mange år, og gjerne bare 1. 

En annen ting er økonomi. Jeg er jurist og tjener godt. Likevel ville vi nok slitt med å få tak i en stor nok bolig til så mange barn, uansett om mannen tjente like mye.

Er det flere som drømmer om en stor familie her? 

Er det noen med stor familie som kan gi noen tips?

Anonymkode: 5edfe...559

Da tror jeg du må drite en lang marsj i karrieren din og heller drive barnehage på hjemmebane. I vår tid må vi velge karriere eller flere enn to barn, når arbeidslivet er såpass krevende som det er. 

Anonymkode: a2491...3f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Flytte til bygda

Anonymkode: 2ad46...bf0

Nei, drit i det. Med mindre du vil legge karrieren på hylla og jobbe som kassadame. 

Anonymkode: a2491...3f3

[AnonymBruker]

Nei gud bedre.. overhode ikke! Jeg er 37 og har aldri noensinne ønsket meg barn. Kan ikke tenke meg et værre mareritt enn 5 barn Høres jo ut som den skrekk hkustorien delux

Dog det er jo ikke spesielt mange, bare mange I vår tid. Er selv oppvokst i en søskenflokk på 4, på ungdomsskolen gjekk jeg i klassen med ei på en søskenflokk på 9.. Da begynner vi å snakke om begrepet "mange barn"..

Samfunnet er generelt ikke konstruert på en slik måte at en kvinne kan få så mange barn, men det er jo fullt mulig altså, du må som ellers i livet prioritere og ta valg!

 

 

Anonymkode: 33c6a...4a0

[AnonymBruker]

Finn deg en lege.

Anonymkode: 19963...b90

[AnonymBruker]

Jeg tror du vil ha problemer med å finne deg en mann som ønsker det samme, sånn helt ærlig. Mange menn velger vekk egne barn og flere vil bare ha ett, til nød to. 

Var jeg deg så ville jeg satt i gang arbeidet med å finne en likesinnet mann med en gang. Uten det tror jeg jeg ville glemt det, dessverre. 

Anonymkode: a2b99...ba7

[AnonymBruker]

Jeg gjorde det. Ønsket å gifte meg relativt ung, og gjerne få 10 barn. Nå er jeg 45 år gammel, ingen barn, og har vært singel hele livet. Aldri en gang vært på date. Livet ble ikke helt som jeg trodde.

Anonymkode: 08153...efd

[asterix]

Jeg for min del har aldri drømt om mange barn sånn sett. Det var bare sånn at etter hvert som jeg fikk barn fant jeg ut av jeg hadde lyst på og kapasitet til et til og et til osv

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Flytte til bygda

Anonymkode: 2ad46...bf0

«Ingen» på bygda får mange barn lengre. Bor i bygd med flere bygder rundt. Før fikk folk 4-8. Nå er det såvidt noen popper ut 2. 

Anonymkode: 3d05e...606

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Nei, drit i det. Med mindre du vil legge karrieren på hylla og jobbe som kassadame. 

Anonymkode: a2491...3f3

Ja for det er jo kun små butikker vi har på bygda 😂

Anonymkode: 631f3...c6c

[Smurfii]

Har aldri ønsket meg en flokk med kids..😶 Tror jeg hadde mistet meg selv veldig om jeg skulle vært både kjæreste og hatt ansvar for fire-fem barn..ingen drøm i mine øyne..😬 

[Laraa]

Nei. Diverse faktorer i livet mitt gjorde at det ikke ble sånn og jeg har forsont meg med det. Jeg respekterer at folk får barn,  men den respekteren er desverre veldig ofte ikke gjensidig. Jeg spør aldri folk som har fått barn om det var planlagt, spør om det er et gjennomtenkt valg, spør om de tror de kommer til angre eller rett og slett hvorfor har du valgt å få barn? Snu om på det, det er tydeligvis sosialt akseptert å spørre og grave som det rene avhøret når du ikke har barn. Har du derimot unger er det ikke innenfor å grave og "kreve " svar på  hvorfor. Forstå det den som kan

[AnonymBruker]

Jeg drømte også om et liv med mange barn, men jeg måtte stoppe på barn nr 3. vi fikk våre tre barn tett (under to år mellom eldste og yngste, ingen tvillinger). Etter nummer tre innså jeg at dersom jeg skulle følge fler barn opp så godt og tett jeg ønsket ville jeg måttet redusere min stillingsprosent, og da ville det gjøre et såpass innhugg i økonomien at vi måtte redusere livskvaliteten. 
 

I dag er barna på mellomskolen, og jeg har sagt opp min jobb for å være den mammaen jeg ønsker å kunne være (over snittet engasjert i barnas liv, fritid og venner. Enn så lenge ønsker barnas venner å samles hos oss fordi jeg står klar med varm lunch til de etter skolen, og jeg kjører alle barn med venner både hit og dit, har trenerverv osv).

vi har hus til 7,5 millioner, alle barna har hvert sitt soverom, de deler et eget barn og egen stue. Vi har hytte og har råd til minst en utenlandsferie i året og til at jeg kan jobbe svært redusert (jeg jobber når jeg har lyst). For å bevare denne livsstilen måtte jeg sette en stopp etter barn nummer tre. Litt trist, og jeg kommer nok egentlig alltid til å savne ett (eller fler) barn, men sånn er det, bare... barn er sinnsykt dyrt!

Anonymkode: 21b20...775

[AnonymBruker]

Du trenger vel ikke så stort hus. Barn kan dele rom.

Anonymkode: ffcce...be9

[AnonymBruker]

Du trenger vel ikke så stort hus. Barn kan dele rom.

Anonymkode: ffcce...be9