Stresser før jeg skal møte folk

[AnonymBruker]

Hei! 

Vet ikke helt om denne passer her, men jeg prøver. 

Jeg er egentlig en person som elsker å være med andre og finner mye energi i å prate med gode venner. Likevel har det seg sånn at jeg føler meg stresset og nesten nervøs hver gang jeg skal treffe vennene mine. Det er verst dersom de skal til meg, og jeg forsikrer meg alltid om at hjemmet mitt er rent og "perfekt". Prøver å bli bedre på dette da jeg VET at ingen ser om vinduene er nypusset eller ikke. Ellers hender det at jeg regelrett vurderer å avlyse planene samme dag fordi jeg nesten gruer meg. 

Det hele går over etter jeg har blitt "varm" etter noen minutter og jeg storkoser meg. Likevel synes jeg det er slitsomt, jeg burde jo glede meg til det! 

Lurer på om dette er en form for sosial angst? Har hatt det sånn så lenge jeg kan huske. Da jeg var yngre kunne jeg la være å kontakte venner på grunn av det. De siste årene er jeg veldig bevisst på det og lar det ikke stoppe meg. Jeg inviterer folk med ut og hjem støtt og stadig og takker sjeldent nei til en invitasjon. Hadde det vært angst burde det vel gått over når jeg eksponerer meg slik? Noen med erfaringer eller er jeg helt rar?? 

Anonymkode: b2580...a9b

[AnonymBruker]

Kan legge til at jeg er "ambivert" som person, så det er ikke det at jeg er helt introvert heller. 

Koser meg i eget selskap og "lader" meg opp hjemme, men henter mest energi ved å være med andre og være opptatt. 

Anonymkode: b2580...a9b

[AnonymBruker]

Helt normalt, til en viss grad. Jeg har det også sånn, men det er blitt bedre etter som jeg har blitt godt voksen. Og jeg har ingen form for sosial angst.

Anonymkode: 134dc...be3

[AnonymBruker]

Jeg er helt lik som deg, alltid hatt det slik. Sliter verken med sosial angst og ligger i "midten" av ekstrovert og introvert. 

Jeg pleier å minne meg selv på at min største kritiker er meg selv, men ikke alltid det hjelper. 

Anonymkode: 11996...b2d

[AnonymBruker]

 Finn på noe å gjøre mens du venter. Ikke sitt å tvinn tommeltotter og følg med på klokken, eller stå med nesa i vinduet for å se om de har kommet. Verste jeg vet er å komme på besøk til folk der alt er så pompøst og høytidelig og prikkfritt, og hvor du føler at her har noen sittet å ventet på at du skal komme. Mye koseligere å komme til hjem hvor det ligger puslespill på bordet og yogamatte på gulvet, og  kanskje midt i bollebakst og steking. Senk skuldrene!!

Anonymkode: 8a464...03c

[AnonymBruker]

Jeg er også slik, men ble sånn i voksen alder. Aldri vært et problem tidligere. Eksponerer meg jeg også, men det går ikke over. 
 

Om det er angst eller stress vet jeg ikke til deg, men hos meg er det begge deler. 
Jeg har mer plager når jeg har folk hjemme fordi jeg forventer at de skal komme 20.00 hvis de sier det. Og jeg har ikke kontroll på når de drar, det stresser meg. Så er det lite som skal til før jeg får angst oppi det hele og da blir alt bare verre.

Bra det går over såpass fort! Så er det veldig bra at du fortsetter å gjøre det selv om de minuttene kan virke lange av og til❤️

Anonymkode: 05cc5...e99

[Eneri]

Jeg var sånn før, men etter at jeg kom opp i 40-åra gikk det over 😊