Blir så frustrert av å se hvor mye andre får gjort i løpet av en dag

[AnonymBruker]

Jeg jobber kun 3 dager i uka, og likevel har jeg ikke så mye ork når jeg er hjemme. Jeg kan planlegge å gjøre ting og det er mye jeg skulle ha gjort men som blir skjøvet over til neste dag. 

Og så kan det hende jeg blir sittende å se på reprise maraton av et eller annet som ruller og går hele søndagen på tv og plutselig er den dagen over også. 

Hvis jeg setter i gang med noe så må jeg ta mye pauser og blir fort lei av det jeg gjør. 

Ser jo at livet mitt går fort avgårde uten at jeg egentlig har gjort noe. Mens andre setter i gang store prosjekter, gjerne flere på en gang samtidig som de må kjøre unger hit og dit, gå tur med hunden, hjemmelaget middag som står å putrer samtidig som de klemmer inn en yogaøkt osv. Mange av disse sier de ikke har gjort stort på disse dagene (i forhold til alt som foregår på en vanlig hverdag hos de), hvis jeg skulle gjort alt det der på en dag så hadde jeg vel kreperrt tror jeg. 

Skulle ønske jeg ikke var så tiltaksløs. Har prøvd å skrive lister og følge opp de, men plutselig har jeg sittet i timesvis å bare scrollet på mobilen istedet for å gjøre det jeg skulle gjøre. Er så giddalaus.

Ja.... noen som har noen gode råd til meg? 

Anonymkode: 4efc4...f91

[AnonymBruker]

Hvordan er livssituasjonen din? Er du samboer, særboer, singel, har du barn? Og trives du i jobben din? Er helsa grei ellers?

Mange blir sabla effektive av å ha det travelt, det er jo det du ser i de du forteller om. Har man mye tid fyker tiden ekstremt fort avsted ofte.

Anonymkode: 8dffc...ed0

[marsvin]

vi mennesker er forskjellige, og jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg er av typen høysensitiv, og det som for andre kan virke som lite, er mye for meg. Tar inn så mye, og blir fort sliten. Sånn har det alltid vært. Hvis jeg drar på jobb, trening, møter venner og gjør husarbeid på samme dag, blir jeg veldig sliten på slutten. At noen kan holde på sånn fra morgen til kveld, hver dag i flere måneder uten å bli utbrent, viser meg bare at vi er forskjellig skrudd sammen. Men det jeg fant ut hjelper er å ta ordentlig pause når man har behov. dvs, ikke tv-titting eller mobil, bare helt pause .:) så får hjernen et avbrekk fra stimulans. Jeg synes det hjelper litt:) 

[AnonymBruker]

Start med å stå opp tidligere. Start med husarbeid. Sett på en klesvask eller en oppvaskmaskin. Rydd og vask bord og benker om nødvendig. Det er virkelig mye man kan få gjort om man setter av 30 min til en time til husarbeid på morgenen.

Anonymkode: 1e5f6...07b

[Gjest O.G.]

Lag liste over hva som skal være ferdig den dagen og sett i gang.

[AnonymBruker]

Legg bort mobilen og slå av tv.

Sånn, hva vil du gjøre når du nekter deg de to tingene? Gå en tur? Strikke litt på genseren du begynte på rundt juletider? Ringe en venn? Vaske gangen? Lese bok?

Pauser er greit, hvordan skal du ta pauser uten mobil og tv? Titte ut i lufta eller lage en kopp te?

Anonymkode: 667bc...4e2

[AnonymBruker]

1 hour ago, marsvin said:

vi mennesker er forskjellige, og jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg er av typen høysensitiv, og det som for andre kan virke som lite, er mye for meg.

Ja, dette kan jeg kjenne meg igjen i. Jobber jeg så vil jeg bare hjem å slappe av etterpå. Jeg klarer hvis jeg går inn for det å være sosial etter jobb og gjøre ærender, men det er egentlig bare tiltak og slit. Og jeg er da bare ennå mer sliten når jeg kommer hjem.  Men problemet mitt er at det som skal være 5 min pust i bakken på sofaen blir til at jeg blir værende der resten av dagen. 

Jeg lurer på om man kan venne kroppen og hodet til å orke mer? Jeg har slitt mye psykisk og har nå jobb, som jeg tar på alvor og mestrer. Så det er jo fremgang. Håpet er at hvis jeg pusher meg selv litt så vil jeg etterhvert orke mer og få et liv jeg også fremfor å måtte dra rett hjem og hvile etter jobb. Men jeg vet ikke 😔

 

Anonymkode: 4efc4...f91

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja, dette kan jeg kjenne meg igjen i. Jobber jeg så vil jeg bare hjem å slappe av etterpå. Jeg klarer hvis jeg går inn for det å være sosial etter jobb og gjøre ærender, men det er egentlig bare tiltak og slit. Og jeg er da bare ennå mer sliten når jeg kommer hjem.  Men problemet mitt er at det som skal være 5 min pust i bakken på sofaen blir til at jeg blir værende der resten av dagen. 

Jeg lurer på om man kan venne kroppen og hodet til å orke mer? Jeg har slitt mye psykisk og har nå jobb, som jeg tar på alvor og mestrer. Så det er jo fremgang. Håpet er at hvis jeg pusher meg selv litt så vil jeg etterhvert orke mer og få et liv jeg også fremfor å måtte dra rett hjem og hvile etter jobb. Men jeg vet ikke 😔

 

Anonymkode: 4efc4...f91

Jeg lurer jo egentlig på hvordan du har det psykisk, jeg da.

Trener du? Det kan gi mer overskudd. Jeg har også i perioder med lite ork og mye å gjøre, typisk i småbarnsperioden, vært nøye på hvordan jeg hviler for å få mest mulig ut av det. Kan tips om guidet meditasjon. Har jeg det bra i huet orker jeg mer også. Tipper du er typisk introvert også. Da er det vel slik at man må pushe seg litt for å være sosial.

Anonymkode: 8dffc...ed0

[AnonymBruker]

Hvordan har du det, TS? 

Anonymkode: 2fad6...3b6

[AnonymBruker]

Og forresten! Bruk tiden din på ting som gjør deg glad! Da skal du se du får mer futt. Ikke bare gjør ting av plikt hvis du skal være aktiv eller få unna noe. Ha det gøy også!

Anonymkode: 8dffc...ed0

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg lurer jo egentlig på hvordan du har det psykisk, jeg da.

Trener du? Det kan gi mer overskudd. Jeg har også i perioder med lite ork og mye å gjøre, typisk i småbarnsperioden, vært nøye på hvordan jeg hviler for å få mest mulig ut av det. Kan tips om guidet meditasjon. Har jeg det bra i huet orker jeg mer også. Tipper du er typisk introvert også. Da er det vel slik at man må pushe seg litt for å være sosial.

Anonymkode: 8dffc...ed0

Som jeg skrev så har jeg hatt mye psykiske plager som jeg har fått god behandling for og jobber nå etter å ha fått hjelp av NAV. Så står endelig på egne ben. Bare skulle ønske at jeg klarte å ha litt innholdsrikt liv ved siden av også. Jeg tror det går mer på latskap.

Just now, AnonymBruker said:

Hvordan har du det, TS? 

Anonymkode: 2fad6...3b6

Jeg har det bra

Anonymkode: 4efc4...f91

[AnonymBruker]

Bestem deg for å ikke bruke TV/Internett før du har unnagjort dagens oppgaver, eller sett et klokkeslett og bestem deg for at du ikke skal se TV eller sløse tid på nettet før etter klokken f.eks. 20.

Anonymkode: 84ad5...cb0

[Cezanne]

du må lese boken atomic habits. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Som jeg skrev så har jeg hatt mye psykiske plager som jeg har fått god behandling for og jobber nå etter å ha fått hjelp av NAV. Så står endelig på egne ben. Bare skulle ønske at jeg klarte å ha litt innholdsrikt liv ved siden av også. Jeg tror det går mer på latskap.

Anonymkode: 4efc4...f91

Ja, jeg spurte fordi tiltaksløshet er et tegn på depresjon. Men da tar du tak i det, det er bra. Håper du føler at du har det bra også, at er litt glad. Mer enn kun minimum hvor du orker å gå på jobb. Jeg håper du fortsatt får hjelp til du er godt over kneika, eller i alle fall har fått verktøy til å klare det. Slike ting kan ta tid. 
 

I mellomtiden er det lurt å passe på døgnrytme og måltider, samt å trene litt jevnlig. Og som jeg sa, ha det litt gøy. Det er vel noe av det som gir aller mest overskudd. Hva syns du er moro å holde på med? Fyll på med slikt!
 

 

Anonymkode: 8dffc...ed0

[Trolltunge]

Jeg trenger egentlig tips fra deg jeg. Jeg gjør for mye. Har alltid gjort det. Alltid fått høre at folk blir matt av at jeg er så effektiv, og føler seg late og at de ikke strekker til i forhold. 

Ofte litt på fleip, eller beundrende, men likevel slik at jeg forstår at de blir matt, og føler at jeg er FOR propell. 

Nå skal jeg av helsemessige årsaker roe ned, men det synes jeg er vanskelig. Jeg er jo vant til å stå på, ganske kontinuerlig. Til og med når jeg tar pause må jeg gjøre på noe. For eksempel skrive på kg. 😆

Jeg tror dette har mye med personlighet å gjøre. Vaner til viss grad også, og vaner kan man jo gjøre litt med, men i bunnen ligger jo en personlighet, og hvordan man er som person. 

Det som driver meg til å være (frustrerende) effektiv er at hodet mitt kontinuerlig visualiserer hvordan jeg vil ha det. Alltid et par steg frem, til at ting som ikke er gjort ennå er ferdig. Samt hvordan hvert rom i huset skal være. Rene og ryddige. Så styrer jeg like kontinuerlig etter det. Rydder bort det som "forstyrrer " mitt indre bilde av hvordan det skal være, og jobber mot å få ferdig det jeg allerede ser for meg som ferdig i hodet. 

Det foregår mye på ren automatikk. Jeg står opp, går inn på badet, rydder det samtidig som jeg steller meg, så det fremstår slik det i mitt hode skal være innen jeg går videre til kjøkkenet, hvor jeg rydder det til slik hodet mitt mener det skal være innen jeg spiser frokost. Og så videre. Så må jeg også i løpet av dagen gjøre noe som medfører at ting som ikke er ordnet, i forhold til hva som på sikt skal være slik jeg ser for meg, har en fremgang mot å være ferdig. 

Jeg klarer ikke å ikke gjøre det. At helsen nå krever at jeg skal ta det mer med ro har ikke medført at jeg slutter med å være slik, jeg går bare noe roligere frem angående det som ikke er ferdig ennå. MÅ fremdeles se fremgang, men har klart å omstille meg angående hvor fort det må gå fremover. 

Jeg vet ikke om det er mulig å endre seg radikalt. Jeg har ikke klart det. Den endringen jeg har klart har jeg klart gjennom å oppmuntre meg selv og skryte veldig av meg selv når jeg har klart å være fornuftig og roe ned, så det er mitt eneste tips til endring. Å heie på deg selv i forhold til å klare, hver gang du klarer å gjøre noe, og skryte veldig av deg selv for hvert skritt i den retningen du ønsker å endre deg.

Det er hva som har gjort meg litt flinkere til å ta det med ro, så jeg antar at det kan virke motsatt vei også. 

Å bli en helt annen type person tror jeg imidlertid ikke at man kan forvente å bli. 

 

[AnonymBruker]

Om du ikke elsker husarbeid, så er det ikke et poeng i å streve etter å få gjort mest mulig, så lenge det er rent og pent hos deg  Om du ikke blir lykkelig av hamsterhjulet med handling, henting/levering, rekke middag, leksehjelp, og kjøring til/fra trening, så er det virkelig ikke noe å hige etter det heller 😀

Har en venninne som elsker å bruke lørdagene på kjøpesenter eller treningssenter, mens for meg er det lykke å gå tur i naturen, og endelig få lest i en god bok. 
 

Heldigvis får vi velge hvilket liv som gjør oss lykkeligere, og ingen av mine venner med små barn som lever A4-livet nå virker spesielt lykkelige. De er stresset og prøver å få det til å gå rundt. De er glade bare de får skvist inn en treningsøkt her og der.

Anonymkode: 62d38...007

[AnonymBruker]

Helt sykt at vi har fått et samfunn hvor det er «status» å være travel hele tiden.

Start med å finne ut hva som gjør deg lykkelig, drit i hvor mye alle andre stresser. Om det genuint gjør deg lykkelig å løpe rundt for å få gjort ærender etter jobb, så gjør du det.

Om du synes det er deilig å slappe av etter jobb, så er det helt normalt, uavhengig av at mange andre strever etter å få mest mulig gjort. På min jobb slår det meg at når folk «klager» over hvor travel hverdagen er, så har de et lite håp om å få skryt for at de stresser rundt, type: «så flink du er!»

Men de fleste tenker jo at de bør slutte med klagingen, da de velger dette selv. 
 

Les deg litt opp på Slow living, simple life, og minimalism, så ser du at vi er mange som elsker et rolig liv med mest mulig fritid til å gjøre hva vi vil, når vi vil, og treffe folk vi ønsker å treffe når vi orker😘

Anonymkode: da162...7e9

[AnonymBruker]

Har hatt det sånn som deg. Ble arbeidsledig I to år, klarte ikke å få meg jobb. Ble helt tiltaksløs. Ble vant til mine egne rutiner  rolige dager, mye tv og spilling på tlf. Skiftet fra morgenkåpe til klær før barnet kom hjem fra skolen..  Pådro meg sosial angst, av å aldri omgåes folk, for jeg orket ikke/hadde ikke lyst. I fjor bestemte jeg meg for å begynne å ta tak, å studere, for å slippe å havne i denne situasjonen noensinne igjen, og fikk meg også jobb annenhver helg.

I starten ble jeg sliten bare av skolen og å måtte forholde meg til folk hver dag. Var helt utslitt når jeg kom. Hadde sikkert fortsatt vært utslitt, hvis ikke korona hadde gitt oss så mye hjemmeundervisning.. Og annenhver helg hadde jeg skole først og så jobb til 23 på kvelden. Nå, etter et par måneder, har jeg kommet inn i det. Jeg blir sliten av skolen, men jeg trives på jobb, dermed er jeg ikke utslitt når jeg kommer hjem. Jeg prioriterer også søvn og å slappe av når det er jobbehelg. Det er lite råd å gi, annet enn at du prøver å finne en jobb du trives i og kanskje kan trappe opp det etterhvert. Etterhvert når du orker mer, vil du kanskje få en mestringsfølelse, som gir deg mer energi. Når man er for mye hjemme, blir man daff. Og TVen er din beste venn. Men det er ikke sunt. Motivasjonen min var at jeg fikk ikke dårlig selvtillit, og jeg ønsket bare å fungere som alle andre, fordi jeg skammet meg over situasjonen min. Men det er bare jeg som kan gjøre noe med det..

Anonymkode: 5ad0e...5dd

[AnonymBruker]

Du kan være som meg, rett og slett lat!! Vært sånn hele mitt liv, ingen depresjoner eller noe annet, bare lat. For morsomme ting klarer jeg helt fint å utføre.

Anonymkode: 6c056...5ec

[AnonymBruker]

Tv og mobil er tidstyver! Jeg har en regel om å ikke se på tv før etter middag og husarbeid. Det blir gjerne mer tv-titting i ukedagene, spesielt nå i korona, men i helgene MÅ jeg gjøre noe annet på dagtid. Det kan være å gå en tur, lese bok, shoppe eller treffe en venninne til lunsj. I tillegg setter jeg gjerne på en klesvask når jeg kommer hjem fra jobb, eller idet jeg står opp. Da rekker jeg ikke å tenke på det, og føler meg produktiv

Anonymkode: 5b63c...6c1