Negativt med alt for tett samarbeid etter brudd?

[AnonymBruker]

Jeg og barnas far gikk fra hverandre for flere år siden, udramatisk brudd men tungtveiende grunner. Vi fokuserte på vennskap i kjølevannet av bruddet og bodde i første året etter bruddet enda sammen. I ettertid har vi bodd hver for oss, men er mye sammen. Alle ferier, ofte middag en gang i uka er vi sammen hele familien. Vi samarbeider tett for å få logistikken til å gå opp. Ingen av oss er i nytt forhold eller aktivt søkende. Fokuset ligger på familie nå som barna enda er i småskolen.

nå sa en venninne at dette er negativt for barna, at vi skaper forvirring og usikkerhet vedrørende vi kommer til å bli sammen igjen ovenfor barna og skaper et falskt håp. 

hva tenker dere? Er dette problematisk for barna? Samværet er ellers delt rutinemessig, og slik det alltid har vært. 

Anonymkode: 485b4...355

[AnonymBruker]

Det er bra at dere klarer å være gode venner og samarbeide bra! Det vinner jo barna på i lengden. 

Problemene oppstår når en av dere blir sammen med en annen, en annen som ikke liker samarbeidet dere har, og som begynner å ødelegge. En ny dame som er sjalu og som barna ikke liker pga måten hun er på mot dere. En ny mann som ikke liker at du oy eksen henger mye sammen. 

 

Dere kan jo enkelt løse det med å fortsette å ha god kommunikasjon og snakke om hvordan  det blir når dere får nye partnere. 

 

Anonymkode: e1e5e...ddc

[Ulrikke]

Hvis det er "flere år" siden, begge trives med ordningen, dere sannsynligvis kommuniserer til barna at dere kun er venner og aldri blir kjærester igjen, men at dere trives som venner - og at dersom en av dere møter en ny er VELDIG bevisst på at ny må tas hensyn til men på INGEN måte styre/ødelegge (selv om man selvfølgelig ikke kan ha alle ferier sammen med gammel partner dersom man har ny partner) og har god kommunikasjon på dette tror jeg det kan være helt supert for barna. Gjør som dere trives med alle sammen, men jeg ville nok vært tydelig (sånn i tilfelle barna går med et håp, det KAN hende de gjør det selv om de ikke sier noe) på at dere kun er venner og det overhodet ikke er aktuelt med noe mer.

Det dere gjør er selvfølgelig MYE mer heldig for barna enn at dere overhodet ikke tåler hverandre og all kommunikasjon går gjennom sammenbitte tenner og evt kjefting! Men jeg hadde ei venninne som opplevde at barna ble knust da de skjønte at foreldrene aldri kom til å bo sammen mer - og de hadde det sånn som dere har det. Supert for de voksne, OG for barna, men de burde kanskje satt mer direkte ord på at de ALDRI kom til å bli kjærester igjen. Ble kjempevanskelig for barna da først den ene forelderen fant en ny og så den andre - mens de voksne tok det helt supert. Så bare ha det i bakhodet! Har dere det, så fortsett som dere gjør!

[AnonymBruker]

Hvis dere gikk fra hverandre for "flere år siden" og begge barna ennå er i småskolen, så var vel i hvert fall yngste veldig liten da det ble slutt?

Det er fint for barnas del å prioritere dem, men jeg tenker litt slik at enten er man skilt, eller ikke.

Dersom en av dere treffer en ny (kan skje plutselig), så vil jo dette opphøre med en gang. Ikke bare fordi en ny partner krever det, men fordi man som forelsket vil prioritere annerledes. Det vil da bli en brå overgang for alle parter. Barna vil også være fiendtlig innstilt, for i deres øyne vil det bli de nye partnerne som har splittet familien, ikke dere.

Godt samarbeid er bra, men middag sammen en gang i uken synes jeg er rart. Jeg ser egentlig ikke hvorfor man skilles hvis alt er så harmonisk og fint.

Anonymkode: 56481...6ec

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette er kjempefint for barna, men at det kan bli veldig uheldig den dagen det kommer en ny partner inn. Etter ny parter kommer dette høyst sannsynlig til å opphøre, og da blir det ste-monsteret sin skyld. Kom der og ødelagte kos og rutiner. 

Anonymkode: f6f4f...864

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvis dere gikk fra hverandre for "flere år siden" og begge barna ennå er i småskolen, så var vel i hvert fall yngste veldig liten da det ble slutt?

Det er fint for barnas del å prioritere dem, men jeg tenker litt slik at enten er man skilt, eller ikke.

Dersom en av dere treffer en ny (kan skje plutselig), så vil jo dette opphøre med en gang. Ikke bare fordi en ny partner krever det, men fordi man som forelsket vil prioritere annerledes. Det vil da bli en brå overgang for alle parter. Barna vil også være fiendtlig innstilt, for i deres øyne vil det bli de nye partnerne som har splittet familien, ikke dere.

Godt samarbeid er bra, men middag sammen en gang i uken synes jeg er rart. Jeg ser egentlig ikke hvorfor man skilles hvis alt er så harmonisk og fint.

Anonymkode: 56481...6ec

Det er klart at en eventuell ny partner vil kunne legge andre føringer, men pr dags dato søker vi ikke det. I tidsklemma er det heller ikke tid. Men hvis det skulle skje ville jeg nok vært forsiktig med et nytt forhold. Forelskelse synes jeg er litt tullete, og ikke noe jeg vil la meg styre av.

Selv om det er harmonisk nå, er det greit å ha i bakhodet at man kan ha svelget store kameler for å få det til. Vi innså at vi tross alt er de voksne, og at det var opp til oss å legge alt bak oss og starte med blanke ark. Det er harmonisk nå fordi vi ikke lenger bor sammen.

Anonymkode: 485b4...355

[AnonymBruker]

Det er helt strålende st dere gjør dette, heldige barn! Går ikke an å finne noe negativt med dette

Anonymkode: 13600...116

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er bra at dere klarer å være gode venner og samarbeide bra! Det vinner jo barna på i lengden. 

Problemene oppstår når en av dere blir sammen med en annen, en annen som ikke liker samarbeidet dere har, og som begynner å ødelegge. En ny dame som er sjalu og som barna ikke liker pga måten hun er på mot dere. En ny mann som ikke liker at du oy eksen henger mye sammen. 

 

Dere kan jo enkelt løse det med å fortsette å ha god kommunikasjon og snakke om hvordan  det blir når dere får nye partnere. 

 

Anonymkode: e1e5e...ddc

Eh da dropper man jo den nye!

Anonymkode: 13600...116

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Eh da dropper man jo den nye!

Anonymkode: 13600...116

Må si meg 100% enig i det.

ts.

Anonymkode: 485b4...355

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Må si meg 100% enig i det.

ts.

Anonymkode: 485b4...355

Men det kan du ikke si på  «din mann»s vegne i en framtidig hypotetisk (men sannsynlig) situasjon. Og da blir din holding «selvfølgelig dropper man den nye» en ytterligere kilde til konflikt.

Anonymkode: 05530...66a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg og barnas far gikk fra hverandre for flere år siden, udramatisk brudd men tungtveiende grunner. Vi fokuserte på vennskap i kjølevannet av bruddet og bodde i første året etter bruddet enda sammen. I ettertid har vi bodd hver for oss, men er mye sammen. Alle ferier, ofte middag en gang i uka er vi sammen hele familien. Vi samarbeider tett for å få logistikken til å gå opp. Ingen av oss er i nytt forhold eller aktivt søkende. Fokuset ligger på familie nå som barna enda er i småskolen.

nå sa en venninne at dette er negativt for barna, at vi skaper forvirring og usikkerhet vedrørende vi kommer til å bli sammen igjen ovenfor barna og skaper et falskt håp. 

hva tenker dere? Er dette problematisk for barna? Samværet er ellers delt rutinemessig, og slik det alltid har vært. 

Anonymkode: 485b4...355

Syns det er helt fantastisk og tenke på barnas beste og sammarbeide så godt sammen.

Anonymkode: 7b4a8...1f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Må si meg 100% enig i det.

ts.

Anonymkode: 485b4...355

Noe annet blir rart

Anonymkode: 13600...116

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men det kan du ikke si på  «din mann»s vegne i en framtidig hypotetisk (men sannsynlig) situasjon. Og da blir din holding «selvfølgelig dropper man den nye» en ytterligere kilde til konflikt.

Anonymkode: 05530...66a

Hehe- hvis jeg har jobbet så mye for å unngå konflikt vil jeg neppe gå inn for å lage mer 😳

Anonymkode: 485b4...355

[AnonymBruker]

Jeg ville nok avviklet noe av det litt forsiktig slik at dere ikke ender opp med at en ev. ny partner blir den store stygge ulven som kommer og ødelegger. Én ferieuke i året, etter hvert kanskje bare enkelte år, middag en gang i mnd. og feire f.eks. julaften, bursdager  og 17. mai sammen burde holde.

Flott med fokus på ungene, men dette hørtes i overkant klamt ut (og jeg har et godt forhold til min eks altså, så jeg kan relatere). Hvor travelt har dere det egentlig, som må samarbeide så tett, spesielt nå i coronatiden (perfekt tid å kutte ned litt)?

Vi stiller opp for hverandre, en sjelden gang spiser vi sammen, men begge kan fint date uten at noe blir forstyrret. Ikke at man på død og liv må date, men dette hørtes jo fullstendig selvutslettende ut.

Anonymkode: 78b35...79e

[AnonymBruker]

Vi har det sånn, vært slutt i 9 år. Ny kjæreste til far, de har et felles lite barn sammen. Vi fortsetter som før. Har man valgt å sette barn til verden kommer de før på prioriteringslisten enn ny kjæreste. Takler ikke ny kjæreste det er det ikke noe å samle på og vedkommende burde gå videre til en mann uten barn fra før. 

Min kjæreste og eks er kompiser. Min eks bor hos oss når han har samvær pga reisevei og det at han får ta del i hverdagen ikke bare tivolihelger. 

Fars nye kjæreste har en datter i bhg alder som digger meg og som ringer og vil snakke med meg 🥰 

Folk har sagt i åresvis lignende ting som lenger oppe i tråden her, og har svart konsekvent "den tid den sorg", og man skal ikkje glemme at der er vårt eget ansvar å velge en god ny partner som er riktig for OSS som helhet, ikke bare en person som tilfredsstiller en mor eller fars ønsker. 

Anonymkode: d9c38...270

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ville nok avviklet noe av det litt forsiktig slik at dere ikke ender opp med at en ev. ny partner blir den store stygge ulven som kommer og ødelegger. Én ferieuke i året, etter hvert kanskje bare enkelte år, middag en gang i mnd. og feire f.eks. julaften, bursdager  og 17. mai sammen burde holde.

Flott med fokus på ungene, men dette hørtes i overkant klamt ut (og jeg har et godt forhold til min eks altså, så jeg kan relatere). Hvor travelt har dere det egentlig, som må samarbeide så tett, spesielt nå i coronatiden (perfekt tid å kutte ned litt)?

Vi stiller opp for hverandre, en sjelden gang spiser vi sammen, men begge kan fint date uten at noe blir forstyrret. Ikke at man på død og liv må date, men dette hørtes jo fullstendig selvutslettende ut.

Anonymkode: 78b35...79e

Altså, kan bare snakke for meg selv, men ser ikke hvorfor jeg må skaffe meg en ny partner som skal komme og ødelegge?

Enkelte har det enda mer hektisk jobbmessig i coronatiden 🙂 f.eks oss som er i samfunnskritiske jobber, med skiftarbeid.

Anonymkode: 485b4...355