Mannen er litt "robot" følelsesmessig

[AnonymBruker]

Er det i det hele tatt håp for en sensitiv og følelsesmessig åpen person å bli lykkelig med en som aldri har lært å uttrykke følelser fra barndommen? Han virker rett og slett litt avstumpet. Når han blir "presset", forteller han meg at jeg betyr enormt mye for han og at jeg er den beste kjæresten han har hatt og at han ønsker en fremtid med meg. 

Vi er ett år inn i datingen og forholdet, men jeg lurer så på om det er liv laga. Nå er det litt for mange småting som gjør at jeg lurer på om det beste bare er å kaste inn håndkleet før vi går dypere... 

Bare så forbaska leit. Han er så kompatibel på alt annet i livet, men jeg trenger å føle at han bryr seg 

 

Anonymkode: f7453...244

[AnonymBruker]

Mannen? Dere er jo ikke gift?

Anonymkode: 6e4a6...a29

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mannen? Dere er jo ikke gift?

Anonymkode: 6e4a6...a29

Fult lovlig og normalt å si "mannen" selv om man ikke er gift. Legg fra deg 50-tallet sin tankegang 😜

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker said:

Mannen? Dere er jo ikke gift?

Anonymkode: 6e4a6...a29

Jeg tenker at hva enn jeg velger for kallenavn for den jeg er sammen med, ikke er særlig relevant til spørsmålet.. Men, jeg kan alltids omformulere meg for din skyld; Kjæresten min er litt "robot" følelsesmessig.

Har du noen råd eller tips?

Anonymkode: f7453...244

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Mannen? Dere er jo ikke gift?

Anonymkode: 6e4a6...a29

Hun er vel ikke sammen med en liten gutt, da.

TS: Man kan jo lære seg å vise følelser og komme mer i kontakt med dem. Hva med å ta en ordentlig prat med ham, si at du savner at han klarer å vise mer følelser og om han er åpen for at dere går i terapi sammen feks? Det aller beste hadde vært om han gikk i terapi selv. Du kan også få ham til å sjekke ut følelseskompasset som litt førstehjelp.

Men nå nevner du litt annet grums også. Etter ett år begynner man å bli såpass godt kjent at man får en følelse av om dette er personen man ønsker å satse på. Det er lurt å lytte til magefølelsen på dette stadiet, kanskje?

Anonymkode: 8dd0d...28d

[Emma_123]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Er det i det hele tatt håp for en sensitiv og følelsesmessig åpen person å bli lykkelig med en som aldri har lært å uttrykke følelser fra barndommen? Han virker rett og slett litt avstumpet. Når han blir "presset", forteller han meg at jeg betyr enormt mye for han og at jeg er den beste kjæresten han har hatt og at han ønsker en fremtid med meg. 

Vi er ett år inn i datingen og forholdet, men jeg lurer så på om det er liv laga. Nå er det litt for mange småting som gjør at jeg lurer på om det beste bare er å kaste inn håndkleet før vi går dypere... 

Bare så forbaska leit. Han er så kompatibel på alt annet i livet, men jeg trenger å føle at han bryr seg 

 

Anonymkode: f7453...244

Du beskriver deg som følelsesmessig åpen - han er lukket. Dere er helt motsetninger der og han kan mest sannsynlig ikke møte ditt behov, fordi det er fjernt for ham. 

Jeg tror dessverre ikke at den komboen går. Han kommer ikke til å naturlig av seg selv gi deg den bekreftelsen og de ordene som gjør deg glad, elsket, beroliget og trygg ofte nok. 

Du vil godt mulig etterhvert føle deg ensom i forholdet... 

Klok av skade selv.. Finn deg en som er likere deg selv på dette med kommunikasjon og følelser, det er så viktig ❤️

 

[Trolltunge]

Jeg tenker at folk viser følelser på ulike måter. Om du skjønner hans måte å si "Jeg elsker deg" på, og tar det til deg like mye som ord, så er han kanskje ikke så dårlig på det likevel.

Det er mange som sier slikt på andre måter enn med ord.

[AnonymBruker]

Jeg er enig med Trolltunge. Hva er hans kjærlighetsspråk? Les deg opp på de fem kjærlighetsspråk, så finner du fort ut hva som er hans måte å vise kjærlighet på. Hva han liker å få (feks nærhet?) og hvordan han viser kjærlighet

Anonymkode: 1215f...ac2

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke klart det.( igjen) Var sammen med en var for flat i følelsene i 3 år. Kommuniksjonsmessig var vi et togkræsj 😎 Visste aldri hvor jeg hadde han. 

Anonymkode: c16eb...612

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Er det i det hele tatt håp for en sensitiv og følelsesmessig åpen person å bli lykkelig med en som aldri har lært å uttrykke følelser fra barndommen? Han virker rett og slett litt avstumpet. Når han blir "presset", forteller han meg at jeg betyr enormt mye for han og at jeg er den beste kjæresten han har hatt og at han ønsker en fremtid med meg. 

Vi er ett år inn i datingen og forholdet, men jeg lurer så på om det er liv laga. Nå er det litt for mange småting som gjør at jeg lurer på om det beste bare er å kaste inn håndkleet før vi går dypere... 

Bare så forbaska leit. Han er så kompatibel på alt annet i livet, men jeg trenger å føle at han bryr seg 

 

Anonymkode: f7453...244

Litt uklart om det bare er «jeg elsker deg, Agnes, du er alt for meg!» du savner, eller om du mener det du sier om at han er robotaktig og flat, slik at det gjelder alle følelser.

Hvis han f eks blir gira av forventning, glad etter trening, entusiastisk når dere går tur på et nytt sted, skuffa over ting som går i vasken, engasjert foran fotballen, ler og har det gøy med vennene - men du bare mangler ordene, så tenker jeg at dere kan jenke dere sammen.

Hvis han generelt viser lite følelser av noe slag, og verken lar seg begeistre eller engasjere på noe vis, er det verre. Noen er bare sånn, dessverre, og da passer de nok ikke så godt sammen med folk som deg. 

Anonymkode: e8417...7b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg er enig med Trolltunge. Hva er hans kjærlighetsspråk? Les deg opp på de fem kjærlighetsspråk, så finner du fort ut hva som er hans måte å vise kjærlighet på. Hva han liker å få (feks nærhet?) og hvordan han viser kjærlighet

Anonymkode: 1215f...ac2

Fint å ha samme kjærlighetsspråk da. Eksen min feks, viste aldri forståelse og omsorg. Men bygga terasse kunne han. Når jeg sa jeg ikke følte meg sett ble han leinseg.. og sa. Jammen.. jeg bygga terrasse til deg. 

Åja. 🙄

Anonymkode: cbf3c...28d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Fint å ha samme kjærlighetsspråk da. Eksen min feks, viste aldri forståelse og omsorg. Men bygga terasse kunne han. Når jeg sa jeg ikke følte meg sett ble han leinseg.. og sa. Jammen.. jeg bygga terrasse til deg. 

Åja. 🙄

Anonymkode: cbf3c...28d

Joda. Men jeg har så dårlig erfaring med å prøve å lirke fram respons og finne kjærlighetsspråk for å «finne» ham, lure ham ut av skallet for å finne tegn på omsorg og kjærlighet.
 

Dette er en del av personligheten hans. Mest sannsynlig kommer du til å måtte jobbe for å få kjærlighet fra ham hele veien. Og det er lov å tenke at man er verdt mer enn det. Jeg for min del sitter her stuck og skulle ønske jeg så at jeg var verdt mer enn som så i alle fall.

Anonymkode: 8dd0d...28d

[Antlers]

Hvis du er avhengig av at han er verbal om det så vil nok dette bare bli mer frustrerende med tiden. Hvis du er åpen for at kjærlighet kan vises på forskjellige måter så er det håp.

Jeg er nok mer som mannen din på dette området. Jeg har sterke og dype følelser under overflaten, men det faller seg ikke naturlig for meg å komme med muntlige kjærlighetserklæringer i tide og utide. Jeg kan godt si "jeg elsker deg", fordi jeg vet at han setter pris på å høre det oftere, men for meg så oppleves dette 99% av tiden som falskhet - noe jeg må gå aktivt inn for å huske å gjøre. At jeg føler det er 100% ekte, men å stadig si det høyt er planlagt, på linje med "må huske å vanne plantene" . Personlig liker jeg bedre å vise det på forskjellige måter, f.eks ved å lage favorittmaten hans med god drikke til, gi ham en gave jeg vet han har ønsket seg/har bruk for, måke oppkjørselen selv om det egentlig er hans tur, eller bare gi ham en skikkelig god og intens klem (som i mine øyne sier mye mer enn ord).

Jeg skjønner godt at du synes det er kjipt. For meg blir det fort for mye hvis noen er i den andre enden av skalaen og trenger stadig bekreftelse, eller er så kosete av seg at det oppleves som klengete. Det er ikke noe galt med noen av oss av den grunn, vi har bare forskjellige behov og/eller måter å uttrykke oss på. Selv om kjæresten min ikke blir overøst med påtatte kjærlighetserklæringer, tenker jeg faktisk på hvor utrolig glad jeg er i ham hver eneste dag, og jeg fantaserer om ting vi kan gjøre sammen, eller planlegger noe jeg har lyst til å gjøre for å glede ham. Jeg kan strekke meg litt for å kommunisere det, men gjør jeg det for ofte ender det med total avsmak, fordi jeg da føler at jeg ikke kan være meg selv lenger. 

[AnonymBruker]

Er det ikke liv laga? Uff, KG altså..🙈

Jeg er som deg, Hi. Masse følelser både inni og utenpå. Prater mye om hvordan jeg opplever ting og hvordan jeg føler det. Hele følelsesregisteret mitt er på plass og har null problemer med å uttrykke det. 
 

Samboer er motsatt. Han er sint eller glad eller nøytral.. Ja, det er en utfordring, men han synes det er vanskelig å prate om. Vi snakker ofte om det også. Han føler ikke på så mye som meg. Jeg tar sats og stuper inn og graver forsiktig når jeg har mulighet.
 

Eks «Jeg tenkte å be mamma på middag i morgen så kan hun bli over til neste dag. Hva tenker du om det?» han: «eh.. ja det må vel gå bra det.» Meg «når jeg sier det, hva tenker du da? Er du; ‘åh, ikke nå igjen’, ‘for et mas’, ‘det blir hyggelig’ eller hvor er du?» Da må han tenke litt og jeg får svar.

Jeg har vært tydelig på at han må si det som det er, hvis ikke begynner jeg å tolke han, og det er skummelt. Så det tar tid, men det er håp😊

Anonymkode: a491f...330

[AnonymBruker]

Jeg kan jo fortelle at han er den samme fyren jeg skrev en annen tråd om, vedrørende et spørsmål jeg stilte og hvorvidt svaret hans bare var klønete eller et rødt flagg. 

Han sier at han føler dype følelser for meg og at han ikke har noen tvil om at jeg er den rette, men dette er ting han har sagt kun når jeg har tatt opp temaet om usikkerhet i forholdet. Han er veldig kosete når han drikker, og når vi kjører bil eller går ved siden av meg vil han alltid holde hender. Han gir meg aldri klemmer eller kyss uten at jeg initierer det, noe han sier har vært et problem i tidligere forhold også. Han har i tillegg begynt å komme i alderen hvor det er en endring i testosteronet og sexlysten hans har minket. Det hadde visst allerede begynt å skje før vi traff hverandre, og det gir mening for selv om vi hadde masse sex i starten, var det ikke så mye som jeg er vant til fra nye forhold (men jeg har svært høy sexdriv, og har lært å aldri pushe på slikt - det har bare motsatt effekt).

Alt i alt er det vel at jeg sliter med å føle meg som noe mer enn en bestevenninne i hverdagen, tror jeg. Og så kommer den snikende følelsen av at han kanskje savner tilbake til den sinnsyke lysten han følte på med modelleksen da de startet for ti år siden.. Logikken min forstår at det er annerledes, men tankekjøret gir seg ikke.

Han har dessuten et problem med å ikke si det som er i tankene hans. I går kveld tok jeg opp noe med han og han ga virkelig ingen respons. "Åh." var hans svar. Jeg ventet lenge, men han sa ikke noe mer. Når jeg etterhvert forsøkte å snakke videre og si at jeg ikke ønsker en monolog, mente han at han hadde jo svart meg og sagt hva han tenkte og at han ikke mente å bli oppfattet slik blablabla. Jeg blir gal. 

Anonymkode: f7453...244

[sicario]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Er det i det hele tatt håp for en sensitiv og følelsesmessig åpen person å bli lykkelig med en som aldri har lært å uttrykke følelser fra barndommen? Han virker rett og slett litt avstumpet. Når han blir "presset", forteller han meg at jeg betyr enormt mye for han og at jeg er den beste kjæresten han har hatt og at han ønsker en fremtid med meg. 

Vi er ett år inn i datingen og forholdet, men jeg lurer så på om det er liv laga. Nå er det litt for mange småting som gjør at jeg lurer på om det beste bare er å kaste inn håndkleet før vi går dypere... 

Bare så forbaska leit. Han er så kompatibel på alt annet i livet, men jeg trenger å føle at han bryr seg 

 

Anonymkode: f7453...244

Finnes mange fine teknikker som hjelper folk til å sette ord på feks følelser. Mange parterapeuter, sexologer etc er flinke til å bruke disse teknikkene for å få klienter til å åpne seg og sette ord på ting.

jeg har vært bort i mange, relativt unge par som går til en familieterapeut nettop av disse årsakene og ser på det som en god investering for forholdet på lang sikt. Se på det som ren forebygging☺️. Kanskje det kunne vært en mulighet?

[AnonymBruker]

Faren min vokste opp med få komplimenter og lite varme, men mora mi har vært overøsa med det, og hun har pressa på for at han også skal være sånn mot oss og henne, og det har hjulpet. Jeg ser fremdeles at det koster mer for faren min å uttrykke seg enn for henne, men han får det til og på eget initiativ. Det går an å endre mønstre. 

Anonymkode: 1b312...131

[AnonymBruker]

Tror det ikke kommer til å bli bedre hvis jeg skal snakke utifra egne erfaringer. Han tenker jo at ingenting er feil, han er seg selv.  Du kan jo spørre om han er villig til å prøve å endre seg, hvis du er den store kjærligheten. Da tror jeg han må oppsøke en terapeut, for det vil kreve mye. Desverre ingen oppløftende ord fra meg.

Anonymkode: 30315...593

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Tror det ikke kommer til å bli bedre hvis jeg skal snakke utifra egne erfaringer. Han tenker jo at ingenting er feil, han er seg selv.  Du kan jo spørre om han er villig til å prøve å endre seg, hvis du er den store kjærligheten. Da tror jeg han må oppsøke en terapeut, for det vil kreve mye. Desverre ingen oppløftende ord fra meg.

Anonymkode: 30315...593

Han sier at han ikke ønsker å være slik. Han ser at det ødelegger mye for han og han har begynt å reflektere over sin barndom etter at jeg koblet hans foreldrenes mangel på fysisk og verbal nærhet til hans minimale følelsesspekter som voksen. Han hadde aldri tenkt over at det var en sammenheng, men han sier at han prøver å bli bedre. Han sier dog også at jeg fortjener bedre, og at han forstår om det ikke er nok. 

Det ene sekundet ønsker jeg å bli værende og jobbe for å få til et godt, nært og sunt forhold.. Men i det neste føler jeg meg avvist av det jeg føler er manglende interesse for meg. Når han er interessert i noe, som da han begynte å lese seg opp på aksjer, kan han fint bruke TIMESVIS på googling og research. Min tanke er da, hvorfor kan han ikke bruke en femtedel av den energien på meg i stedet. Han tenker ikke over kyssing og klemming i hverdagen, men jeg har nevnt det flere ganger i løpet av det siste halve året. I tillegg til hans manglende ordforråd når det kommer til følelser.. Den biten har jeg mer tålmodighet for. Gahhhh. Er bare lei.

Anonymkode: f7453...244

[AnonymBruker]

Jeg er også et følelsesmenneske, har vært sammen med en "robot" i 13 år. Det har vært veldig vanskelig for min del, uten at det betyr at det blir slik for andre. Sliter i tillegg med dårlig selvtillit/lav selvfølelse, og det har bare blitt verre i løpet av disse årene med ham. Det er selvfølgelig litt mer konkrete årsaker til at forholdet vårt ikke er bra og at jeg ikke har det bra sammen med ham (og jeg har min del av skylden!), men føler på en måte at jeg tiltrekkes menn som er følelsesmessig utilgjengelig og som gjør meg litt desperat etter å få kjærlighet og å føle meg god nok. (Ja, jeg er jevnlig hos psykolog 😜)

Anonymkode: b1036...9b1