Jeg trenger SERIØST råd

[Friluftsmamma]

Hei! Jeg er en 45 år gammel mamma som trenger meninger og råd. Jeg har en 13 år gammel jente i fosterhjem og hun trives ikke, hun ringer meg ofte og gråter og vil hjem, sliter med nattesøvn pga savn etter meg og Oslo, hun har ikke mange venner og sliter med og leve opp til fosterfamilien forventninger til henne. Det kommer av forskjellsbehandling, og generell mistrivelse i hjemmet, hun har fortalt at etter hun flyttet dit tør hun aldri helt og si sin mening, og føler ofte at ingenting hun gjør er bra nok eller at ikke hun strekker til fordi ingen av utfordringene hun har klarer hun og jobbe med. Det har vært en episode for ca et halvt år siden, der hun og 2 venninner hadde rulleringt burger king og blitt politianmeldt for dette. Det likte ikke fosterfamilien og tok det opp og var sint, noe som førte til at hun ble sint på de igjen og sa ting til de, de oppfattet som frekt. Men de sa ting til henne som at din jævelunge, dra tilbake til byen, drittunge osv, som hun ble veldig såret av. Dette unnlot de og bvt og fortelle til meg. Dette fikk jeg vite av min da 12 år gamle jente som var livredd for at de skulle klikke igjen, men ble LOVET av både bvt og de at det ikke skulle skje igjen. Så for et par uker siden hadde de en episode hvor jenta mi har fått en kompis til og kjøpe ting og godteri til henne, og hun skal ha skrevet det til han på mld og slikt. Da skal de ha sagt at hun er slem, en jævel, at hun har en djevel i seg, og har todelt personlighet og flere sårende ting. Dette førte til at hun rømte fra hjemmet. Bvt skjønte ikke alvoret og sendte henne tilbake dagen etterpå. Så nå sitter jeg her og lurer på om dette egentlig er noe bra hjem og om jeg burde prøve og få henne tilbake hit mot at jeg jobber med mine utfordringer så det vil funke. Hva mener dere?

 

 

[AnonymBruker]

Hvorfor kan hun ikke bo hjemme hos deg?

Anonymkode: cff73...3eb

[Friluftsmamma]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Hvorfor kan hun ikke bo hjemme hos deg?

Anonymkode: cff73...3eb

Ehm, jeg har vært litt slapp på kosthold, lekser etc. Jeg slet med depresjon selv, og jenta mi begynte og trøstespise og legge på seg, og gjorde ikke lekser og generelt slet. Nå er begge i et bedre mønster og jeg er ute av depresjonen. Jeg har samtidig dårlig helse og kan ikke jobbe, men gjør alltid ALT for og lage middag og sånne ting. Jeg har også slitt med alkoholen før hun ble født, men ble edru 2 år før hun ble født. 

[Friluftsmamma]

Pluss at de visste hvor knytta hun var til meg og Oslo, men valgte og flytte henne 3,5 time unna......og 6 timer unna tidligere avlastningshjem hun har hatt HELE LIVET.......

[AnonymBruker]

Dette ville jeg tatt opp med barnevernet og krevd å få en oppklaring i. Jeg hadde ikke gitt meg før jeg visste at jenta hadde det bra, om det er der, hos deg eller en annen plass. 

Anonymkode: 64ee1...766

[Friluftsmamma]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Dette ville jeg tatt opp med barnevernet og krevd å få en oppklaring i. Jeg hadde ikke gitt meg før jeg visste at jenta hadde det bra, om det er der, hos deg eller en annen plass. 

Anonymkode: 64ee1...766

Jeg har prøvd! Da får jeg beskjed om at: Ro deg ned! Du må slå deg til ro med at jenta har det bra, og lære deg og akseptere det! Nei, jeg skal kontakte advokat! Det skal jeg! 

[Mezzosoprena]

Du har bare din datters ord på dette eller?

[Friluftsmamma]

  

Teatrica skrev (Akkurat nå):

Du har bare din datters ord på dette eller?

Ja

[AnonymBruker]

Friluftsmamma skrev (3 minutter siden):

Jeg har prøvd! Da får jeg beskjed om at: Ro deg ned! Du må slå deg til ro med at jenta har det bra, og lære deg og akseptere det! Nei, jeg skal kontakte advokat! Det skal jeg! 

Hun har jo krav på samtaler med en i barnevernet hvor hun kan ta opp slike ting. Har hun jevnlige samtaler med noen i bv? 

Anonymkode: 447d0...721

[Friluftsmamma]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun har jo krav på samtaler med en i barnevernet hvor hun kan ta opp slike ting. Har hun jevnlige samtaler med noen i bv? 

Anonymkode: 447d0...721

Ja, men fosterhjemmet har jo ribbet henne for all selvrespekt! Så hun undervurderer hva de gjør mot henne og tør ikke si fra om noe lenger! Og nei, hun får ALDRI snakka med bv alene

[Hannah80]

Friluftsmamma skrev (13 minutter siden):

Pluss at de visste hvor knytta hun var til meg og Oslo, men valgte og flytte henne 3,5 time unna......og 6 timer unna tidligere avlastningshjem hun har hatt HELE LIVET.......

Huff, det var leit. Med denne avstanden så er det jo begrenset hvor mye samvær dere får, også. 

[Friluftsmamma]

Hannah80 skrev (2 minutter siden):

Huff, det var leit. Med denne avstanden så er det jo begrenset hvor mye samvær dere får, også. 

Hva i alle dager skal jeg gjøre?

[Raven.Writingdesk]

Jeg kommer sikkert til å få pepper for dette men la gå:

Datteren din ble politianmeldt i en alder av 13 år. Det er ikke du som foreldre som står med det ansvaret som er i å veilede henne og få henne på rett spor igjen. Hun har tilogmed svart tilbake og vært ufin når fosterforeldrene hennes konfronterte henne med dette. Skal jeg være ærlig tror jeg mine foreldre kunne sagt «jævelunge» om meg også om jeg gjorde noe slikt. Og jeg ville sikkert sagt en god del gloser til mine barn også. KanKje ikke «jævelunge» men andre mindre pene ting. 
Jeg synes ikke det er heldig at de har sagt disse tingene til henne men både du og hun må forstå at (foster) foreldre er ikke perfekte de heller. Og ja; de også må få takhøyde og ha rom for feil. At datteren din hele tiden kan komme løpende til deg for mental støtte når de setter grenser for henne, og du gir henne denne «støtten» kan resultere i at du gjør henne en gigantisk bjørnetjeneste: Hun vil aldri lære seg å innrette seg. Aldri lære seg å ha respekt for autoriteter eller ta imot beskjed og tilbakemelding. Det er alltid «Alle andre sin feil». Og det er den type holdning som gjør at hun risikerer å ikke evne å stå i jobb, gjennomføre studer osv. 

Jeg synes ikke alternativet her er at du skal gå i strupen på fosterforeldre og «ta dem» for deres feil, men heller forsøke å se helheten. De har tatt vare på datteren din og gitt henne rammer og regler du ikke har evnet. De har tatt ansvar du ikke klarte. 
Å være foreldre er ikke å være en venn. Hvem er du nå? En venn? Eller foreldre? Å være foreldre innebærer å ta upopulære avgjørelser.
Å irettesette.

Det fører til at man noen gang kan oppleve seg maktesløs om barnet ikke er mottagelig, og derav igjen kan man tråkke feil. Slik de nå har gjort. 
Jeg synes du bør se det positive opp imot det negative, har datteren din det stort sett bedre nå enn da hun bodde hos deg? Hvordan er helsen hennes? Hvordan går det på skolen? Har hun rutiner? Klarer hun bedre å ta vare på seg selv? 

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (1 minutt siden):

Jeg kommer sikkert til å få pepper for dette men la gå:

Datteren din ble politianmeldt i en alder av 13 år. Det er ikke du som foreldre som står med det ansvaret som er i å veilede henne og få henne på rett spor igjen. Hun har tilogmed svart tilbake og vært ufin når fosterforeldrene hennes konfronterte henne med dette. Skal jeg være ærlig tror jeg mine foreldre kunne sagt «jævelunge» om meg også om jeg gjorde noe slikt. Og jeg ville sikkert sagt en god del gloser til mine barn også. KanKje ikke «jævelunge» men andre mindre pene ting. 
Jeg synes ikke det er heldig at de har sagt disse tingene til henne men både du og hun må forstå at (foster) foreldre er ikke perfekte de heller. Og ja; de også må få takhøyde og ha rom for feil. At datteren din hele tiden kan komme løpende til deg for mental støtte når de setter grenser for henne, og du gir henne denne «støtten» kan resultere i at du gjør henne en gigantisk bjørnetjeneste: Hun vil aldri lære seg å innrette seg. Aldri lære seg å ha respekt for autoriteter eller ta imot beskjed og tilbakemelding. Det er alltid «Alle andre sin feil». Og det er den type holdning som gjør at hun risikerer å ikke evne å stå i jobb, gjennomføre studer osv. 

Jeg synes ikke alternativet her er at du skal gå i strupen på fosterforeldre og «ta dem» for deres feil, men heller forsøke å se helheten. De har tatt vare på datteren din og gitt henne rammer og regler du ikke har evnet. De har tatt ansvar du ikke klarte. 
Å være foreldre er ikke å være en venn. Hvem er du nå? En venn? Eller foreldre? Å være foreldre innebærer å ta upopulære avgjørelser.
Å irettesette.

Det fører til at man noen gang kan oppleve seg maktesløs om barnet ikke er mottagelig, og derav igjen kan man tråkke feil. Slik de nå har gjort. 
Jeg synes du bør se det positive opp imot det negative, har datteren din det stort sett bedre nå enn da hun bodde hos deg? Hvordan er helsen hennes? Hvordan går det på skolen? Har hun rutiner? Klarer hun bedre å ta vare på seg selv? 

👆 

Dette!

Anonymkode: 4ae78...910

[AnonymBruker]

Raven.Writingdesk skrev (3 minutter siden):

Jeg kommer sikkert til å få pepper for dette men la gå:

Datteren din ble politianmeldt i en alder av 13 år. Det er ikke du som foreldre som står med det ansvaret som er i å veilede henne og få henne på rett spor igjen. Hun har tilogmed svart tilbake og vært ufin når fosterforeldrene hennes konfronterte henne med dette. Skal jeg være ærlig tror jeg mine foreldre kunne sagt «jævelunge» om meg også om jeg gjorde noe slikt. Og jeg ville sikkert sagt en god del gloser til mine barn også. KanKje ikke «jævelunge» men andre mindre pene ting. 
Jeg synes ikke det er heldig at de har sagt disse tingene til henne men både du og hun må forstå at (foster) foreldre er ikke perfekte de heller. Og ja; de også må få takhøyde og ha rom for feil. At datteren din hele tiden kan komme løpende til deg for mental støtte når de setter grenser for henne, og du gir henne denne «støtten» kan resultere i at du gjør henne en gigantisk bjørnetjeneste: Hun vil aldri lære seg å innrette seg. Aldri lære seg å ha respekt for autoriteter eller ta imot beskjed og tilbakemelding. Det er alltid «Alle andre sin feil». Og det er den type holdning som gjør at hun risikerer å ikke evne å stå i jobb, gjennomføre studer osv. 

Jeg synes ikke alternativet her er at du skal gå i strupen på fosterforeldre og «ta dem» for deres feil, men heller forsøke å se helheten. De har tatt vare på datteren din og gitt henne rammer og regler du ikke har evnet. De har tatt ansvar du ikke klarte. 
Å være foreldre er ikke å være en venn. Hvem er du nå? En venn? Eller foreldre? Å være foreldre innebærer å ta upopulære avgjørelser.
Å irettesette.

Det fører til at man noen gang kan oppleve seg maktesløs om barnet ikke er mottagelig, og derav igjen kan man tråkke feil. Slik de nå har gjort. 
Jeg synes du bør se det positive opp imot det negative, har datteren din det stort sett bedre nå enn da hun bodde hos deg? Hvordan er helsen hennes? Hvordan går det på skolen? Har hun rutiner? Klarer hun bedre å ta vare på seg selv? 

👏🏻👏🏻👏🏻👏🏻

Anonymkode: 3c832...c00

[Friluftsmamma]

Raven.Writingdesk skrev (1 minutt siden):

Jeg kommer sikkert til å få pepper for dette men la gå:

Datteren din ble politianmeldt i en alder av 13 år. Det er ikke du som foreldre som står med det ansvaret som er i å veilede henne og få henne på rett spor igjen. Hun har tilogmed svart tilbake og vært ufin når fosterforeldrene hennes konfronterte henne med dette. Skal jeg være ærlig tror jeg mine foreldre kunne sagt «jævelunge» om meg også om jeg gjorde noe slikt. Og jeg ville sikkert sagt en god del gloser til mine barn også. KanKje ikke «jævelunge» men andre mindre pene ting. 
Jeg synes ikke det er heldig at de har sagt disse tingene til henne men både du og hun må forstå at (foster) foreldre er ikke perfekte de heller. Og ja; de også må få takhøyde og ha rom for feil. At datteren din hele tiden kan komme løpende til deg for mental støtte når de setter grenser for henne, og du gir henne denne «støtten» kan resultere i at du gjør henne en gigantisk bjørnetjeneste: Hun vil aldri lære seg å innrette seg. Aldri lære seg å ha respekt for autoriteter eller ta imot beskjed og tilbakemelding. Det er alltid «Alle andre sin feil». Og det er den type holdning som gjør at hun risikerer å ikke evne å stå i jobb, gjennomføre studer osv. 

Jeg synes ikke alternativet her er at du skal gå i strupen på fosterforeldre og «ta dem» for deres feil, men heller forsøke å se helheten. De har tatt vare på datteren din og gitt henne rammer og regler du ikke har evnet. De har tatt ansvar du ikke klarte. 
Å være foreldre er ikke å være en venn. Hvem er du nå? En venn? Eller foreldre? Å være foreldre innebærer å ta upopulære avgjørelser.
Å irettesette.

Det fører til at man noen gang kan oppleve seg maktesløs om barnet ikke er mottagelig, og derav igjen kan man tråkke feil. Slik de nå har gjort. 
Jeg synes du bør se det positive opp imot det negative, har datteren din det stort sett bedre nå enn da hun bodde hos deg? Hvordan er helsen hennes? Hvordan går det på skolen? Har hun rutiner? Klarer hun bedre å ta vare på seg selv? 

Hun klarer seg knallbra på skolen, hun tar vare på seg selv akkurat som hun gjorde før, og hun har de samme rutinene som før. Jeg skjønner hva du mener, men når hun får det så ille der oppe at hun ikke ser annen utvei enn og rømme....

[Friluftsmamma]

Og hun var ikke ufin mot de! Hun sa kun at nei, det synes jeg er feil og nei det er jeg uenig i! Noe de takla dårlig!

[Mezzosoprena]

Friluftsmamma skrev (2 minutter siden):

Og hun var ikke ufin mot de! Hun sa kun at nei, det synes jeg er feil og nei det er jeg uenig i! Noe de takla dårlig!

Hennes ord... Just sayin'

[AnonymBruker]

Det er flere ting som jeg ikke helt forstår.

Første episode etter hun ble politianmeldt. Der var de strenge og hun svarte dem. Og så klikket de? Jeg tenker at voksne ikke klikker med mindre det er virkelig ikke det hun har sagt og gjort. Fosterforeldre er mennesker og kan gjøre feil, men her tror jeg det ligger mer enn din datter sier til deg.

Episoden der hun rømmer fordi en gutt har kjøpt snop forstår jeg heller ikke. Også her ligger det mer bak. 

Jeg tviler på at du får hele sannheten av henne. Det er nok bra at hun er hos noen som setter grenser og ikke bare prater med. 

Anonymkode: b158a...9e4

[AnonymBruker]

Teatrica skrev (2 minutter siden):

Hennes ord... Just sayin'

Jada, og det er mest sannsynlig at datteren ønsker sympati fra mor, og ikke klarer å se seg selv i dette. Men det er også mulig at hun ikke blir behandlet som hun skal, og når mor får høre dette av datteren, så forstår jeg at det er vanskelig å vite...

Barnevernet har så dårlig oppfølging i mange barnevernssaker at det er hårreisende. Så det er også mulig at de ikke følger opp godt nok her. 

Jeg har vært en del av en familie som har tatt til seg fosterbarn, og har veldig dårlig erfaring med barnevernets oppfølging dessverre. Men jeg har også erfaring med at fosterbarn, spesielt tenåringer,  kunne si stygge ting uten grenser om fosterforeldre for å få det som de vil. 

Anonymkode: 447d0...721