Sorg og brudd i tillegg

[AnonymBruker]

Forholdet jeg er i, er skikkelig, skikkelig dårlig. Det har vært så dårlig i det siste at jeg har tenkt å gjøre det slutt en gang for alle. Han er ikke den jeg vil dele livet med, såpass har jeg funnet ut. Mest fordi jeg det siste året (av 3 totalt) har følt at han ikke bryr seg om meg lenger.
Følelsene mine for ham har gradvis sloknet, og etter en liten krangel med ham forrige uke, snakket vi ikke sammen på flere dager. Verken jeg eller han ringte. Har fått nokså avsmak av hele mannen nå. 
På søndag sendte han melding om en forferdelig som hadde skjedd i familien forrige uke. Han beklagde at han ikke hadde ringt de siste dagene, men han hadde vært ute av seg og bare vært med familien. Han orket ikke snakke på søndagen, men ville ringe neste dag sa han. Det gjorde han. Han var naturligvis veldig lei seg! Så jeg «trøstet» - Og tenkte at jeg orker ikke ta opp «oss» nå. Han hadde nokså sure replikker på alt jeg sa. Kjente jeg ikke hadde lyst å snakke med ham en gang, men syntes jo synd på mannen. Ellers snakket han som vanlig, fortalte fra dagen, lurte på hvordan dagen min hadde vært. Men som vanlig, ingen spørsmål om barna mine, ingen fine ord som før.. Forstår jo han var i sorg akkurat nå, men slik har det vært de siste månedene, uavhengig av det som skjedde forrige uke. 

Akkurat nå når han går igjennom fortvilelse kan jeg ikke gjøre livet hans enda jævligere? Han trenger støtte akkurat nå og jeg føler jeg må gi ham det.
Men når kan jeg gjøre det da? Gjøre det slutt, altså? 

 

Anonymkode: 8ddc4...390

[AnonymBruker]

Man har kun ansvar for ens egen lykke. Hvis du er ulykkelig med han så må du gå, uavhengig av hva som skjer i livet hans nå.

Anonymkode: d80a4...060