Venninne syns jeg ikke prioriterer henne

[AnonymBruker]

Hei! 
Jeg er litt lei meg etter å ha «fått kjeft» av ei jeg anser som en av mine beste venner. 

Jeg har vært åpen om at vi gjennomgår ivf forsøk og har følt at jeg har fått lite respons på dette. Jeg har ikke tenkt så mye over det annet enn at jeg vet hun er den eneste single og nå barnløse i sin omgangskrets. Vi har nemlig endelig lykkes og jeg er nå gravid i uke 15. 

Istedet for å gratulere meg med graviditet har hun vært ganske stille ift hele greia. Jeg viste henne ultralydbilde, og da skrev hun bare at å det ser ut som dette går bra da? 
Ved en annen anledning tok hun opp at etter at babyen kom måtte vi fremdeles finne på noe og at jeg ikke måtte bli sånn som stengte meg inne og bare ble opptatt av baby. Jeg sa noe sånt som at selvfølgelig skal vi finne på ting. Men at slik jeg har forstått det kan det første året mulig innebære at babyen må være med. Hun begynte å snakke om jul og den årlige festen. At den måtte jeg delta på, hun kjenner jo de andre så lite. Så det blir heretter obligatorisk barnefri for meg! Hvis ikke kommer jula til å bli ensom for henne. Jeg sa at akkurat denne jula har jo jeg en 2,5 mnd baby så blir vel lite festing på meg, men at ellers skal jeg legge inn årlig barnefri så langt det lar seg gjøre den kvelden. Selvfølgelig må hun komme ofte på besøk nå i jula og ellers. Kanskje kan jeg være med en stund på vors, men det er vel ikke mange timene jeg skal være borte fra babyen når den er så liten?  Ikke vet jeg om jeg ammer eller hvordan ting er heller og  jul er ho uansett er lenge til! 

Etter dette ble hun lei seg og sa at ingen prioriterer henne lenger, at hun hater å dra til foreldrene sine hver eneste høytid og ferie mens andre henger med kjærester, barn og prioriterer familien sin overfor venner! I sommerferien hadde alle vært opptatt med sitt og ingen av hennes planer lot seg gjennomføre fordi alle avlyser! Jeg forsøkte å si at hun er en god venninne og at jeg ikke kom til å kutte henne ut selv om jeg får barn, men at ting sikkert blir litt annerledes nå. Nå har hun ikke svart meg på et par dager. Og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å få henne til å føle seg inkludert? 

Jeg inviterer henne på bursdager, hjem til oss nyttårsfeiringer, fest i jula, og så videre. Mens andre høytider og ferier er jeg med svigerforeldre og mine foreldre. I tillegg vil man jo noen ganger bare være på ferie med kjæresten også. Jeg ville forresten sett henne som naturlig gjest i en dåp og bursdager til barnet mitt når den tid kommer, men vet at hun selv ikke er så glad i nye mennesker og sikkert ville følt det var kleint, men jeg tenker at det hadde vært fint om hun ble mer inkludert i familien til samboer også. Så kunne jeg lett invitert henne med på hytta med de en påske foreksempel. De er inkluderende og ville ikke hatt noe i mot det. Problemet er bare at hun avslår slike invitasjoner for det blir litt kleint med svigerforeldrene mine. Og mine foreldre blir litt kleint også. Jeg vil med andre ord inkludere henne , men vet ikke helt hvordan jeg kan gjøre ting annerledes? Krever hun ikke litt mye? 

 

Anonymkode: eedf7...44b

[AnonymBruker]

Hun krever mye ja. Du er ferdig med å ha bare venninnetid (utover en dag/kveld i gangen). Dine høytider går med til de du har nærmest - din og samboers familie. Det er en klassisk problemstilling for de som ikke har samboer/familie, at de føler seg «utafor», men det er jo rett og slett bare at man er på ulike steder i livet. 

Min største prioritet (i både høytider og ferie) er samboer og våre barn/familie forøvrig, og venninner kan jeg møte sporadisk på cafe o.l. 
 

Ferie med en venninne er ikke det samme når man har «landet» litt i familielivet. 
 

Vet ikke hva man skal si, hun kan evt finne litt flere venninner i samme situasjon som seg selv slik at hun får dekket det sosiale behovet. Du skylder jo ikke henne noen ting.

Anonymkode: e15da...595

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hun krever mye ja. Du er ferdig med å ha bare venninnetid (utover en dag/kveld i gangen). Dine høytider går med til de du har nærmest - din og samboers familie. Det er en klassisk problemstilling for de som ikke har samboer/familie, at de føler seg «utafor», men det er jo rett og slett bare at man er på ulike steder i livet. 

Min største prioritet (i både høytider og ferie) er samboer og våre barn/familie forøvrig, og venninner kan jeg møte sporadisk på cafe o.l. 
 

Ferie med en venninne er ikke det samme når man har «landet» litt i familielivet. 
 

Vet ikke hva man skal si, hun kan evt finne litt flere venninner i samme situasjon som seg selv slik at hun får dekket det sosiale behovet. Du skylder jo ikke henne noen ting.

Anonymkode: e15da...595

 

Takk for svar. Jeg fikk bare då dårlig samvittighet , vil ikke at hun skal være ensom 😕

Anonymkode: eedf7...44b

[got2go]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Takk for svar. Jeg fikk bare då dårlig samvittighet , vil ikke at hun skal være ensom 😕

Anonymkode: eedf7...44b

At hun er ensom er ikke ditt ansvar. Hun må selv sørge for å leve et liv som gir henne innhold, og ikke basere seg på venner.  Det virker som at hun sliter med å akseptere at livsstilen til folk rundt henne forandrer seg.

[AnonymBruker]

got2go skrev (6 minutter siden):

At hun er ensom er ikke ditt ansvar. Hun må selv sørge for å leve et liv som gir henne innhold, og ikke basere seg på venner.  Det virker som at hun sliter med å akseptere at livsstilen til folk rundt henne forandrer seg.

Nei, men det er vel en venninnes ansvar å inkludere? Jeg vil gjerne fremdeles ha henne som venninne. 

Anonymkode: eedf7...44b

[AnonymBruker]

Hun kan jo ikke kreve noe av deg. Jeg syns hun virker veldig urimelig og kjip.

Hun guilt-tripper deg med vilje og det er bare dårlig gjort av henne. Det er ikke din skyld at hun ikke har kjæreste eller barn. Det er ikke ditt ansvar å underholde henne. Jeg hadde tatt en ordentlig prat om det og hvis det ikke hadde forbedret seg hadde jeg vurdert å droppe vennskapet.

Anonymkode: 139cf...eb5

[AnonymBruker]

Gratulerer med graviditet 😍

Nå er det slik at livet forandrer seg. Man slutter å leke med barbie, begynner å date, finner en partner, flytter sammen og får barn (i de fleste tilfeller). Sånn er det bare. 

Det er hun som er urimelig. Hun vil ikke forstå det som så mange andre single forstår. At når baby kommer blir det annerledes og det er ikke fordi den barnløse venninnen ikke er god nok lengre. Det er fordi det kommer et barn som krever alt av foreldrene de første leveårene. Sånn er det bare. 

Det at hun gir deg skyldfølelse er ikke greit. Du prøver å inkludere henne men hun takker nei. Hun vil ha det på sin måte. Det er ikke din oppgave å gjøre henne til lags. 

Jeg ville bedt henne med på ting som jeg synes er naturlig. Jeg ville prøvd å snakke med henne om dette ansikt til ansikt, at det handler ikke om henne men om baby og at livet har forandret seg. Så ville jeg ignorert dårlig oppførsel, for det er faktisk ikke greit. Du har ikke gjort noe galt og er bare snill og grei. Resten er opp til henne. 

Skjønner det er vanskelig, men nå er det faktisk hun som gjør dette vanskelig. 

Klem! 

Anonymkode: 76f44...9f9

[AnonymBruker]

hun er svært urimelig. jeg er singel og har veninner som er mødre, noen er gifte noen er alenemødre. har aldri falt meg inn å presse dem på den måten der. de hadde heller aldri funnet seg i det, og det skal de heller ikke!!

personlig ville jeg revurdert den relasjonen...tipper dette bare er begynnelsen🤨tenk når du har fått barn nr to; da blir vel hun enda sprøere😅

Anonymkode: 98caf...969

[AnonymBruker]

Takk for innspill alle sammen. Hun pleier ikke å være slik, men tror hun trengte å få ut litt frustrasjon. Kan godt forstå følelsen hun har. Ikke greit å føle at alle er opptatt med sitt, mens hun ikke har noen. En dag står jeg der selv alene, og vil trenge vennene mine, da kan jeg ikke glemme dem når livet er fint? 

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Gratulerer med graviditet 😍

Nå er det slik at livet forandrer seg. Man slutter å leke med barbie, begynner å date, finner en partner, flytter sammen og får barn (i de fleste tilfeller). Sånn er det bare. 

Det er hun som er urimelig. Hun vil ikke forstå det som så mange andre single forstår. At når baby kommer blir det annerledes og det er ikke fordi den barnløse venninnen ikke er god nok lengre. Det er fordi det kommer et barn som krever alt av foreldrene de første leveårene. Sånn er det bare. 

Det at hun gir deg skyldfølelse er ikke greit. Du prøver å inkludere henne men hun takker nei. Hun vil ha det på sin måte. Det er ikke din oppgave å gjøre henne til lags. 

Jeg ville bedt henne med på ting som jeg synes er naturlig. Jeg ville prøvd å snakke med henne om dette ansikt til ansikt, at det handler ikke om henne men om baby og at livet har forandret seg. Så ville jeg ignorert dårlig oppførsel, for det er faktisk ikke greit. Du har ikke gjort noe galt og er bare snill og grei. Resten er opp til henne. 

Skjønner det er vanskelig, men nå er det faktisk hun som gjør dette vanskelig. 

Klem! 

Anonymkode: 76f44...9f9

Takk for gratulasjon 😊

 

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

hun er svært urimelig. jeg er singel og har veninner som er mødre, noen er gifte noen er alenemødre. har aldri falt meg inn å presse dem på den måten der. de hadde heller aldri funnet seg i det, og det skal de heller ikke!!

personlig ville jeg revurdert den relasjonen...tipper dette bare er begynnelsen🤨tenk når du har fått barn nr to; da blir vel hun enda sprøere😅

Anonymkode: 98caf...969

 

Anonymkode: eedf7...44b

[tangent]

Du høres ut som en empatisk og snill venninne som hat god innsikt i hva hun kanskje føler. Og du har rett i at hun krever mye. Det eneste du kan gjøre er å gi henne det du synes er naturlig og er villig til å gi. Inkluder henne når du kan. Hun høres ut som hun er redd for å være alene, og det er naturlig, men til syvende og sist er det ikke du som har ansvaret for om hun har det ensomt innimellom. 

Det er noen som blir dårlige venner når de får barn, men det høres ikke ut som det blir deg. Pass på deg selv så du ikke sliter deg ut fordi hun krever ting du ikke kan gi henne. 

[AnonymBruker]

Jeg har en kompis som er sånn som din venninne. Vi har rett og slett ignorert det. Vi inviterer med på det vi alltid har invitert på, og så blir det opp til han å bli med. Sier han nei til å delta på ting og klager på det i ettertid, så sier vi fra at "du ble invitert". Han er ikke noe mindre venn selv om vi har fått barn, men hans dårlige selvbilde er heller ikke vårt ansvar. Vi gikk mye tur sammen før, og det gjør vi fortsatt, bare med barn. Vi har alltid feiret nyttårsaften sammen, og det går fint nå også. 

Jeg tror du skal snakke ordentlig med din venninne og fortelle henne at hun betyr mye for deg selv om det nå kommer et barn inn i bildet, og at du ønsker at hun er tilstede. For noen er det vanskelig at livet går videre og at det gir en følelse av å bli forlatt eller at man ikke lenger er viktig. Venner er viktig, selv om man får barn. Ikke gå med på ting hun krever, men gjør ting så normalt som mulig. 

Og gratulerer masse med baby!😊

Anonymkode: 6dd2c...92a

[AnonymBruker]

Jeg følte på mye av det samme da en av mine beste venninner ble gravid. Jeg kjente på nøyaktig de samme tingene og var livredd for å miste relasjonen vår og at livene våre skulle gå i hver vår retning og  at hun ville finne nye småbarnsmorvenner som sine  nærmeste ( viste seg å  stemme,  da) , men hey,  det kunne aldri falt meg inn å si det til henne. Det er ikke akkurat et tegn på raushet å shame venninnene sine 

Anonymkode: f13f4...4ac

[Tulling]

Selvfølgelig vil prioritetene dine endre seg litt når du får barn. Det må hun faktisk bare akseptere. Hjelper ikke at hun blir lei seg for det, ikke noe du kan gjøre med det.

Hun må bare takle at du ikke er like tilgjengelig en periode.  Men du kan jo fortelle henne at dette er viktig for deg, at du syns det er leit at hun ikke klarer å være glad på dine vegne. Vennskap er også en relasjon med mer enn en person sine følelser.

[AnonymBruker]

Føler jeg burde nevne at vi bor på hvert vårt sted, tar ca 2 timer med tog mellom stedene. Hun jobber normal tid, 8-16 kontorjobb mens jeg jobber helger og har ofte fri på hverdager. Derfor er besøk litt sånn at man gjerne setter av en helg. Som også kanskje kan bli mer utfordrende med barn? 

Anonymkode: eedf7...44b

[AnonymBruker]

Herregud. Jeg er i samme situasjon som venninna di og jeg blir trist i julehøytida osv fordi jeg fremdeles ikke har klart å finne "mitt eget". Må dra hjem til foreldrene mine mens alle andre er med samboer og barn, skaper egne juletradisjoner og er opptatt med sitt. Men det er jo ikke vennene mine sin feil at jeg har det sånn!! Hun snakker til deg som om barnet ditt ikke eksisterer, fortsetter dette må du bare sette ned foten og si at du er først og fremst mamma nå og du har ikke tid og ork til å følge opp alt annet. Hva vil hun du skal gjøre liksom, gi bort barnet? 😂

Anonymkode: 81a94...451

[AnonymBruker]

Ja gi vekk barnet så du kan prioritere denne stakkars veninnen🤪

Anonymkode: 98caf...969

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Ja gi vekk barnet så du kan prioritere denne stakkars veninnen🤪

Anonymkode: 98caf...969

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Herregud. Jeg er i samme situasjon som venninna di og jeg blir trist i julehøytida osv fordi jeg fremdeles ikke har klart å finne "mitt eget". Må dra hjem til foreldrene mine mens alle andre er med samboer og barn, skaper egne juletradisjoner og er opptatt med sitt. Men det er jo ikke vennene mine sin feil at jeg har det sånn!! Hun snakker til deg som om barnet ditt ikke eksisterer, fortsetter dette må du bare sette ned foten og si at du er først og fremst mamma nå og du har ikke tid og ork til å følge opp alt annet. Hva vil hun du skal gjøre liksom, gi bort barnet? 😂

Anonymkode: 81a94...451

Jeg tror ikke hun vil meg noe vondt, men at hun har det litt vondt fordi hun føler seg ensom i noen situasjoner. I tillegg skulle hun nok ønske at hun hadde utnyttet tiden som ung mer enn hun har gjort. Nå er vi voksne, det betyr ikke nødvendigvis å bli kjedelig, men hun drømmer fremdeles om reiser i flere mnd og interrail. Og hun kan jo gjøre det, men vil ikke reise  alene. Vi har snakket om at det kan være gøy, men nå har jo også mine planer endret seg for noen år. Jeg føler dårlig samvittighet over tingene vi har snakket om som ikke blir noe av. Selv om vi ikke har lagt konkrete planer.
Dette gikk visst mer inn på meg enn man skulle trodd. I ivf og en annen tøff familiesituasjon har jeg tenkt mest på meg og mitt og ikke vært like omsorgsfull overfor venner, men andre har nok vist mer forståelse enn henne. kanskje er jeg hormonell også! Huff! Siste jeg vil er å gjøre noen noe vondt! 

Anonymkode: eedf7...44b

[Daria]

Jeg skjønner veldig godt følelsene til venninna di, selv om jeg ikke ville brukt akkurat de ordene (og hvertfall ikke høyt...). Uansett hvor naturlig og forventet det er at venner får partner og barn, er det litt sårt å være den som står igjen og vet at nå endrer vennskapet seg, nå raser du på alle prioriteringslister og mister noe som betyr mye for deg. Hvor gode intensjoner nybakte mødre enn har om å fortsatt være den samme gamle og treffe venner så ofte hun kan, blir det sjelden sånn - og å bli invitert med på familietur på hytta til svigers, uansett hvor velment det er, er noe ganske annet enn venninnesamvær, for å si det mildt (og jeg hadde aldri i livet takket ja, helt ærlig...).  Selv om hun helt sikkert er glad på dine vegne, er det ikke alltid så lett å vise stor og umiddelbar glede over noe som for en selv i praksis betyr tap. Hun forventer nok ikke egentlig at du skal prioritere over babyen når det kommer og hun kunne sikkert ordlagt seg bedre, men hun er redd for å miste vennskapet og trenger bekreftelser på at det ikke skjer. 

[AnonymBruker]

Daria skrev (1 minutt siden):

Jeg skjønner veldig godt følelsene til venninna di, selv om jeg ikke ville brukt akkurat de ordene (og hvertfall ikke høyt...). Uansett hvor naturlig og forventet det er at venner får partner og barn, er det litt sårt å være den som står igjen og vet at nå endrer vennskapet seg, nå raser du på alle prioriteringslister og mister noe som betyr mye for deg. Hvor gode intensjoner nybakte mødre enn har om å fortsatt være den samme gamle og treffe venner så ofte hun kan, blir det sjelden sånn - og å bli invitert med på familietur på hytta til svigers, uansett hvor velment det er, er noe ganske annet enn venninnesamvær, for å si det mildt (og jeg hadde aldri i livet takket ja, helt ærlig...).  Selv om hun helt sikkert er glad på dine vegne, er det ikke alltid så lett å vise stor og umiddelbar glede over noe som for en selv i praksis betyr tap. Hun forventer nok ikke egentlig at du skal prioritere over babyen når det kommer og hun kunne sikkert ordlagt seg bedre, men hun er redd for å miste vennskapet og trenger bekreftelser på at det ikke skjer. 

Dette forstår jeg veldig godt. Og vil ikke være en dårlig venninne eller miste henne som venninne. 
Har du noen tips til hva jeg konkret kan gjøre? Har invitert henne hjem til meg en helg nå snart som hun takket ja til heldigvis.

Anonymkode: eedf7...44b

[AnonymBruker]

Daria skrev (3 minutter siden):

Jeg skjønner veldig godt følelsene til venninna di, selv om jeg ikke ville brukt akkurat de ordene (og hvertfall ikke høyt...). Uansett hvor naturlig og forventet det er at venner får partner og barn, er det litt sårt å være den som står igjen og vet at nå endrer vennskapet seg, nå raser du på alle prioriteringslister og mister noe som betyr mye for deg. Hvor gode intensjoner nybakte mødre enn har om å fortsatt være den samme gamle og treffe venner så ofte hun kan, blir det sjelden sånn - og å bli invitert med på familietur på hytta til svigers, uansett hvor velment det er, er noe ganske annet enn venninnesamvær, for å si det mildt (og jeg hadde aldri i livet takket ja, helt ærlig...).  Selv om hun helt sikkert er glad på dine vegne, er det ikke alltid så lett å vise stor og umiddelbar glede over noe som for en selv i praksis betyr tap. Hun forventer nok ikke egentlig at du skal prioritere over babyen når det kommer og hun kunne sikkert ordlagt seg bedre, men hun er redd for å miste vennskapet og trenger bekreftelser på at det ikke skjer. 

Angående svigers er tanken at da hadde jeg ikke behøvd å velge om du forstår. Vi kunne dratt på skitur bare vi to eller noe slikt. Men fullt forståelig at hun ikke vil når du sier det på den måten, men da har jeg i alle fall forsøkt mitt beste? 

Anonymkode: eedf7...44b