Boligjakt gir meg nesten en identitetskrise. Hva er galt med meg?

[AnonymBruker]

Jeg er på jakt etter bolig i Trondheim. Jeg synes at alle boligene i min prisklasse (4 mill budsjett) er deprimerende stygge, og jeg føler nesten at jeg faller ut i en slags identitetskrise.

Kort sagt så synes jeg at ingen bygg eller boligstrøk fra etter 1920 er verdt å bo i. Jeg blir fysisk uvel og vil gråte av hvordan det ser ut i denne byen. Jeg flytter fra en flott bydel fra 1890 i en annen by, der det er helhetlig flott bebyggelse og nydelige gater. I Trondheim er det få strøk med helhetlig klassisk bebyggelse. Det er for det meste grusomme bomaskiner fra etterkrigstiden eller stygge tomannsboliger fra samme periode. Byplanleggingen innad i strøkene er også så som så de fleste steder. 

Jeg bør nevne at jeg har noen autistiske trekk, og er veldig avhengig av miljøet og menneskene rundt meg for å føle meg som et eget menneske. Jeg har kanskje ingen egen identitet og er avhengig av en konstant strøm av riktige inntrykk utenfra for å vite hvem jeg er. Jeg føler meg mye mer knyttet til de som er døde nå, de som vokste opp i perioden 1850-1930 (er 30 år gammel selv). Jeg føler at de døde fra tidligere tider er vennene mine, bare langt unna. Jeg tenker på dem og lengter etter dem. Jeg leser deres litteratur og ser deres verdier og monumenter, og gråter over hvor mye menneskeheten har forfalt og at det ikke finnes slike mennesker noe mer. Jeg føler meg ensom blant alle disse moderne, retningsløse konsumentene og bofabrikkene deres. Vi har ingenting til felles og jeg synes folk er tomme uten innsiktsfulle tanker, røtter eller historie. 

Jeg føler meg ikke hjemme i den moderne verden og jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg føler at folk var bedre før. De kunne og visste mer, jobbet hardt og målrettet fra morgen til kveld, ærlige, pietistiske, brukte tida på å lese, diskutere politikk, utforske lokale naturområder og ta seg av storfamilien.

Jeg kjenner meg ikke igjen i den moderne verden, og føler at jeg ikke hører til blant moderne mennesker. Jeg klarer som regel bare å sette pris på folk som er eldre enn 70 år. Og de «nye» 70-åringene blir dårligere og dårligere for hvert år. Mitt folk har dødd vekk. 

Den moderne vestlige livsførselen vår fremelsker kortsiktighet, uverdighet, stygghet, ødeleggelse av det varige og  naturlige og ikke minst evig vekst, fortetting og konkurranse om hver flekk.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men vil bare gi uttrykk for at jeg føler fortvilelse og ikke vet hvor jeg hører til. Vurderer å si opp jobben og flytte til et gammelt fraflyttet sted der tiden står i ro. Kanskje det er fullt av gamle mennesker der som jeg kan ha som venner de neste 5-10 år til de dør vekk.

Anonymkode: 09344...0ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg bør nevne at jeg har noen autistiske trekk, og er veldig avhengig av miljøet og menneskene rundt meg for å føle meg som et eget menneske. 

Her svarer du på ditt eget spørsmål.

Anonymkode: 946c1...236

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her svarer du på ditt eget spørsmål.

Anonymkode: 946c1...236

Men burde det ikke være mulig å leve uten slik fortvilelse og tungsinn over ting som uansett er utenfor min kontroll? 

Anonymkode: 09344...0ce

[AnonymBruker]

Tiden går, verden forandrer seg, og verden er stadig i utvikling. Nåtidens boliger bærer preg av nåtidens situasjon. 

Er det mulig for deg å finne en bolig, leilighet, fra før 1920?

Anonymkode: 3f228...b13

[AnonymBruker]

Dette var et rart innlegg. Jeg tror ikke du var helt ærlig, men tok på deg en rolle i det du skrev dette innlegget...

Anonymkode: 568de...738

[Ginny]

Hva er det du er på jakt etter da? Det er mange gamle boliger i Trondheim, men mange har jo blitt pusset opp. Så hva er det du vil ha eller ikke vil ha? 
 

En by vil gjerne være mer moderne enn om du feks flytter til et fiskevær i nord-Norge.. 

[AnonymBruker]

Voks opp. Livet er ingen fantasi. Du gir det d har, tar det du får.

Anonymkode: 81500...1cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2021 den 16.35):

 

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men vil bare gi uttrykk for at jeg føler fortvilelse og ikke vet hvor jeg hører til. Vurderer å si opp jobben og flytte til et gammelt fraflyttet sted der tiden står i ro. Kanskje det er fullt av gamle mennesker der som jeg kan ha som venner de neste 5-10 år til de dør vekk.

Anonymkode: 09344...0ce

Køyr på!
Viss det er det som skal til, så har du ingenting å miste. Men gjer god research på byen/bygda/tettstedet før du flytter. Sjekk at det er samlingspunkter, feks kor, bingo, kyrkjekaffi eller anna der du kan møta likesinna. Eller eldreheim, der du kan vera besøksvenn  

Anonymkode: b9943...708

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Voks opp. Livet er ingen fantasi. Du gir det d har, tar det du får.

Anonymkode: 81500...1cc

Livet er absolutt ein fantasi, det er den fantasien du sjølv vil at den skal vera

Anonymkode: b9943...708