Klarer ikke være tilfreds i livet.. 12

[AnonymBruker]

Alltid, iallefall så langt jeg kan huske tilbake i voksen alder (vel 20 år) har jeg hatt egne personlige "prosjekter  og mål". Jeg har jobbet mot disse, nådd de, og laget nye prosjekter, og satt meg nye mål. 

Jeg ble samboer. Kjøpte leilighet sammen. Jeg slanket meg. Giftet meg Ble gravide. Fikk barn. Flyttet til nytt hus. Pusset opp. Startet i jobb. Mannen var utro. Jeg gikk fra han. Kjøpte nytt hus. Fikk ny jobb. Fikk ny kjæreste. Ny kjæreste var ikke snill, så endte med anmeldelser og rettsak. Fikk ny kjærest. Og nå står alt på stedet hvil. 

Har vært sammen med kjæresten nå i 2 år. Ingen ønske om flere barn fra begges side, og Han ønsker å vente med å flytte sammen. 

Så nå føler jeg meg som i et vakum. Jeg ønsker om å bo sammen med han. Om å gifte meg. Men jeg kan jo ik gjøre dette alene! Han må jo også ønsker det! Føler JEG har flere ønsker og drømmer nå, som rett og slett står på stedet hvil, eller som ikke lar seg gjennomføre pga vi ønsker forskjellige ting. 

Jeg har også løst å flytte fra der jeg bor. Løst å kjøpe nytt hus. Men pga jeg går å venter på hva som skal skje videre med oss som par så kan jeg heller ikke gjøre dette. Jeg vil heller ikke ta dette opp med han, for jeg vil ikke presse på han et valg om å bli samboere eller ikke! 

Jeg føler meg utålmodig i livet. Vil ha framdrift. Og nå har det kommet sålangt at jeg vurderer å avslutte forholdet rett og slett for jeg ik føler noen fremdrift. 

Samtidig føler jeg å avslutte forholdet

vel ekstremt. Jeg elsker han jo, og har jo ingen garanti for jeg vil finne noen andre. (jeg er snart 40 år). 

Jeg tenker også at det kan være mitt jag etter fremdrift og resultateter som gjør at jeg føler slikt. Og kanskje burde jeg heller slå meg til ro og være tilfreds med situasjonen slik den allerede er..? Ikke vet jeg.. 

Hva tenker dere? Er jeg utålmodig? Eller er det rett å føle det slikt? 

Anonymkode: 9761c...7c3

[blåbærpai]

Har du hobbyer du kan dyrke og sette deg mål for? 

Du høres jo svært ambisiøs ut da. Og kanskje litt rastløs? Trives du ikke der du bor? 

Kan jo tenkes at du går å venter på at det skal smelle igjen, at du er i beredskap, siden det ikke gikk så bra med de forrige to partnerne dine. Det er jo ikke uvanlig at man vil avslutte noe man ikke har noen garanti for lykkes, særlig dersom man har dårlige erfaringer i sekken. 

[Gjest Råååsa]

Hva er ditt endelige mål da? Når er du tilfreds? 

[Gjest RehabilitertIncel]

Ja du vil ha fremdrift sier du.

Håper du er klar over at det er en endeløs reise hvor du aldri kommer i mål? 

Vær heller tilfreds med det du har og se heller på det du har istedetfor alt det du ikke har.

Selv har jeg masse gjeld, ingen dype relasjoner, har en enkel jobb og jeg er lykkelig

Du må rett og slett sette deg realistiske mål og så må du for guds skyld aldri sammenlikne deg med andre

[Tuba]

Det er ingenting som er galt eller rett å føle i din situasjon. Det er svært gode grunner til at du tenker slik du gjør.

Mange av oss er som deg, jobber hele tiden mot langsiktige mål. Noen ganger hindrer det oss i å nyte livet her og nå. Du har i tillegg opplevt mye traumatisk med utroskap og en dårlig kjæreste.

Kanskje du burde gå å snakke med en profesjonell? Lære noen teknikker om hvordan "man lever i nuet". Nyte å ha kjæreste du ikke bor sammen med og ta vare på deg selv en periode. Og uu er uansett ikke for gammel til å finne en ny kjæreste!

[AnonymBruker]

blåbærpai skrev (7 minutter siden):

Har du hobbyer du kan dyrke og sette deg mål for? 

Du høres jo svært ambisiøs ut da. Og kanskje litt rastløs? Trives du ikke der du bor? 

Kan jo tenkes at du går å venter på at det skal smelle igjen, at du er i beredskap, siden det ikke gikk så bra med de forrige to partnerne dine. Det er jo ikke uvanlig at man vil avslutte noe man ikke har noen garanti for lykkes, særlig dersom man har dårlige erfaringer i sekken. 

Ja jeg har også egne hobbyer. Trener,, går tur, er med venninner, og "er mamma" da annenhver uke.. 

Jeg kjenner at når der gjelder treningen så kan jeg ikke sette meg klare mål der. Dette er kun for gøy, og for vedlikeholde. Om det blir noe "krav" der, forsvinner gøyen- om dere forstår..? 

Kanskje jeg burde tenke det samme i livet ellers også..? Men vet ikke hvordan jeg skal klare det.. 

Jeg trives greit der jeg bor. Men har lyst på noe "nyere". Jeg har hatt flere prosjekter i huset også, både for å oppgradere, og for å ha noe å gjøre.. 

Jeg vet heller ikke hva som vil gjøre meg tilfreds. Samboerskap? Ekteskap..? Hva etter det isåfall? 

Jeg vet ikke.. 

Hvordan lever dere andre livene deres? Hva gjør dere tilfredse? 

(til opplysning så er jeg veldig tilfreds med at barna mine og meg er friske, at vi er sporty, at jeg har jobb, at de er flinke på skolen, at vi har familie og venner, osv..)

men føler likevel at "noe" Manger..

Anonymkode: 9761c...7c3

[Gjest Anonymus Notarius]

Livet er jo en eneste lang reise da, så ikke rart vi gjerne vil "fremover". Du høres litt rastløs ut, men ikke mer enn normalt, vil jeg tro. Kan du ikke flytte til et nytt sted uten kjæresten, da? Hva synes ungene dine om å flytte?

[AnonymBruker]

Jeg er også slik rastløs og oppjaget som deg. Indre uro. Vet ikke hvorfor, og vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Håper du får noen gode råd her ❤ Lykke til!

Anonymkode: 1d5c7...231

[AnonymBruker]

Det virker som om du mangler en skikkelig jobb? Du nevner ingenting om det, kanskje du har en rutinejobb der du er ferdig med jobben i det du går ut døra? Hva med videreutdanning, bli med i prosjekter på jobb, melde deg frivillig til nye oppgaver, be om hospitering i en annen avdeling? Hvis jobben din ikke kan tilby utviklingsmuligheter, se etter en ny? 
Hvis det ikke er aktuelt, er det jo skrikende behov for frivillig arbeid. Røde Kors trenger besøksvenner, letemannskaper, leksehjelp, fengselsvisitorer. Du kan bli støttekontakt dor barn eller voksne som trenger det. Delta i foreningslivet der du bor, speideren, Lions, sanitet? Start innsamlingsaksjoner. Engasjer deg i lokalpolitikken. Tilby tjenester på Finn eller nabolagsappet/grupper, virker som du er litt praktisk anlagt, kanskje ting som fikse småting hjemme hos folk, lufte hunder, hagestell.

Bruk energien din på noe viktig, det vil gi deg så mye tilbake! Hittil har du brukt energien på den bittelille krets av deg, barn og mann. Ha litt større horisont, vi trenger sånne som deg!

Anonymkode: 7fe6c...2ab

[AnonymBruker]

Da flytter du dit du vil, uten ham. 

Anonymkode: a3351...147

[blåbærpai]

Når jeg leser det du skriver så oppfatter jeg lysten din til å flytte og finne noe nyere som en slags løsning på å få noe til å skje; en eventuell beslutning du kan ta som tar deg enda et steg fremover. Det samme gjelder ønsket om samboerskap og/eller ekteskap. Ønsker du å dele resten av livet ditt med ham, eller er det bare noe du vil krysse av lista? Ønsker han å flytte sammen, f.eks. eller er det uaktuelt? Har du snakket med ham om dette? 

Du har gjort og vært gjennom mye, og da er det kanskje ikke så rart at man ikke helt greier å finne roen. 

Jeg har egentlig ingen konkrete tips. En mulighet er jo å gå til samtaleterapi med en profesjonell (eller sparring med en coach) som kan hjelpe deg med å nøste opp i rastløsheten.

Jeg har selv i perioder ført en slags "takknemlighetsdagbok" og det har funka godt for meg. Du nevner jo barna dine og god helse som en positiv verdi i livet. Kan du favne litt bredere og se på andre aspekter du kanskje "tar for gitt"? 

Mulig jeg stiller i overkant mye spørsmål her, og du trenger ikke svare dem ut her. Tenker bare det kan være lurt å stille seg selv sånne spørsmål av og til og forsøke å svare seg selv så ærlig som man kan  

[AnonymBruker]

La oss si at dere flytter sammen, gifter dere og flytter inn i et nytt hus hvor dere begge trives.

Hva skal du gjøre da? Vil du da føle at du kan slappe av og nyte livet? 

Anonymkode: 61797...2bd