1 år, ENDA kjærlighetssorg!

[AnonymBruker]

Er det noen som har tips på hva man kan gjøre når man har kjærlighetssorg og savn etter så lang tid?

Anonymkode: 47d05...e91

[AnonymBruker]

Det vet jeg ikke, gått slik selv i tre år..........tenker hver dag.....om en finner hverandre igjen....

Anonymkode: a695b...e3a

[AnonymBruker]

første tips er å få dem på avstand, så mye som mulig. ikke oppsøk dem, la dem være. så kan man finne ut hvorfor man savner dem, og kjenner på sorg. personlig fant jeg ut at jeg ikke faktisk savnet forholdet, men det som kunne ha vært og det ga meg en slags fred 

Anonymkode: 28072...3a1

[AnonymBruker]

Takk for råd, Anonymkode: 28072...3a1

Jeg savner jo en person jeg hadde tro på at det var den store kjærligheten...

Jeg tenker på ham hver dag, og er mer eller mindre konstant fylt av en smertefull tomhetsfølelse og bunnløs sorg. Går på jobb og føler meg som en zombie. Smiler og gjør det jeg skal, men alt er bare skuespill. Orker ikke mer enn jobb. Er aldri sosial lenger. Klarer ikke. Er mer enn nok å høre på kolleger som forteller om huskjøp med kjæreste, en annen som skal gifte seg, to som nylig har fått barn. Orker ikke. Ingenting gir mening lenger. Skulle ønske jeg kunne sykemelde meg, skulle ønske jeg fikk snakke med ham, se ham. Drømmer om at vi møtes igjen, at vi blir enige om å bli venner - starte på nytt, kanskje det kan bli noe igjen. Så våkner jeg..

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det vet jeg ikke, gått slik selv i tre år..........tenker hver dag.....om en finner hverandre igjen....

Anonymkode: a695b...e3a

3 år??? Håper ikke at jeg har dèt foran meg. 

Anonymkode: 47d05...e91

[Javasoft]

Har du vurdert å snakke med psykolog? Selv ble jeg helt opphengt i en fyr. Det tok lang tid. Skulle ønske jeg oppsøkte hjelp. Fant selv ut (etter flere år) at jeg savnet ideen om oss, alle tankene om hva jeg trodde vi skulle bli osv. det gjør vondt å ha kjærlighetssorg. Jeg jobbet etterhvert for å komme meg ut av det, hørte på podcaster om parforhold og kjærlighet

vst det han som slo opp med deg? 

[Tvist]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Takk for råd, Anonymkode: 28072...3a1

Jeg savner jo en person jeg hadde tro på at det var den store kjærligheten...

Jeg tenker på ham hver dag, og er mer eller mindre konstant fylt av en smertefull tomhetsfølelse og bunnløs sorg. Går på jobb og føler meg som en zombie. Smiler og gjør det jeg skal, men alt er bare skuespill. Orker ikke mer enn jobb. Er aldri sosial lenger. Klarer ikke. Er mer enn nok å høre på kolleger som forteller om huskjøp med kjæreste, en annen som skal gifte seg, to som nylig har fått barn. Orker ikke. Ingenting gir mening lenger. Skulle ønske jeg kunne sykemelde meg, skulle ønske jeg fikk snakke med ham, se ham. Drømmer om at vi møtes igjen, at vi blir enige om å bli venner - starte på nytt, kanskje det kan bli noe igjen. Så våkner jeg..

3 år??? Håper ikke at jeg har dèt foran meg. 

Anonymkode: 47d05...e91

Du kan styre tankene dine. Du må slutte å tenke på ham. Om tankene dine går til ham, avbryt det og ha en plan på hva annet du kan tenke på 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Det vet jeg ikke, gått slik selv i tre år..........tenker hver dag.....om en finner hverandre igjen....

Anonymkode: a695b...e3a

Ofte handler det om flere ting. Du må avslutte dette. Finn ut hvordan du kan avslutte det om du så har en liten sermoni for deg selv. Du må slutte å sløse tid sånn at du blir klar for den du egentlig skal være med, han du ikke har oppdaget enda og som ikke ville satt deg i en sånn situasjon du er nå. Du tenker ikke på han hver dag lenger, du har bare programmert hjernen din til å holde på de samme tankerekkene fordi det er ting du ikke konfronterer i deg selv og fordi det er skummelt å gi slipp. Men gi slipp og stol på at det kommer til å ordne seg. 

Anonymkode: af394...f44

[AnonymBruker]

Javasoft skrev (5 minutter siden):

Har du vurdert å snakke med psykolog? Selv ble jeg helt opphengt i en fyr. Det tok lang tid. Skulle ønske jeg oppsøkte hjelp. Fant selv ut (etter flere år) at jeg savnet ideen om oss, alle tankene om hva jeg trodde vi skulle bli osv. det gjør vondt å ha kjærlighetssorg. Jeg jobbet etterhvert for å komme meg ut av det, hørte på podcaster om parforhold og kjærlighet

vst det han som slo opp med deg? 

Ønsker å gå til psykolog. Føler at jeg snart ikke orker å stå opp. Har vært to-tre ganger hvor jeg har ringt til jobben og sagt at jeg var syk (mens jeg i realiteten bare var ekstra trist og ikke orker å stå opp). Føles som om livet forsvinner fra meg, alt og alle går videre, unntatt meg. Nesten som energien min tappes, jeg vet ikke hva som kommer til å skje..

Det var jeg som slo opp fordi han gikk bak ryggen min + falsk dvs lekte uskylding - la alltid skylden på meg, selv om feilen var i han. Jeg angrer den dag i dag..

Anonymkode: 47d05...e91

[AnonymBruker]

Gikk over etter 1,5-2 år av seg selv. Da var jeg helt fri og møtte kjærligheten i mitt liv og nå pappa til mine barn. Trodde ikke jeg kunne leve uten min eks, det var veldig feil! 

Anonymkode: 7cb1f...9cc

[Gjest ABM]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Er det noen som har tips på hva man kan gjøre når man har kjærlighetssorg og savn etter så lang tid?

Anonymkode: 47d05...e91

Den sorgen du kjenner kommer egentlig fra deg selv, den har ingenting med eksen å gjøre nå som det har gått ett helt år.

Jeg tror du må tvinge deg til å gjøre aktiviteter, få en ny hobby, kanskje noen nye venner...og trenger du hjelp til å komme igang, oppsøk psykolog...Og en ting du kan begynne med i dag er å styre tankene dine, lag en strategi for noe å tenke på...hvis han dukker opp i hodet ditt sjalter du automatiskt over på ett tema du har valgt, hva som helst egentlig..

[Fiffig]

Kjærlighetssorg er også sorg. Hvilken sorgfase er du i? Hvor lenge var dere sammen?

Jeg vil si at det tok omtrent to år før alle de vonde følelsene var borte, men jeg hadde ikke vondt konstant i to år. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Ønsker å gå til psykolog. Føler at jeg snart ikke orker å stå opp. Har vært to-tre ganger hvor jeg har ringt til jobben og sagt at jeg var syk (mens jeg i realiteten bare var ekstra trist og ikke orker å stå opp). Føles som om livet forsvinner fra meg, alt og alle går videre, unntatt meg. Nesten som energien min tappes, jeg vet ikke hva som kommer til å skje..

Det var jeg som slo opp fordi han gikk bak ryggen min + falsk dvs lekte uskylding - la alltid skylden på meg, selv om feilen var i han. Jeg angrer den dag i dag..

Anonymkode: 47d05...e91

Jeg tror ikke du har kjærlighetssorg og jeg tror ikke du vil ha ham tilbake. Basert på det siste du skriver så tror jeg han behandlet deg jævlig dårlig, visket ut det som er DEG, og derfor du har et tomrom i deg. Det er ikke HAM du savner og trenger, det er ham du Trodde han var når dere møttes og DEG SELV du savner!

Når noen er sinte, kranglete, skylder alt på deg, er egoistisk og tenker kun på hvordan du kan bidra til HANS liv, så utsletter de den andre personen i forholdet. I forhold med en egoist som aldri tar ansvar så kan det aldri Være to personer som vil noe, egoisten vil noe og du skal ville det samme.

Jeg var der du er, etter 7 år i emosjonellt og fysisk voldelig forhold. Tomt, ingen energi til noe, som en bil du bare kan kjøre på 1 gir, som å vasse i våt sement. Mørke, deprimert, om jeg bare fikk prate med ham... men om hva? Så han kan si at forholdet er dritt og det er min feil? Si at jeg er stygg eller rompa mi dvask? At jeg er dum og treig? Så han kan ødelegge alt jeg gleder meg til og liker, fordi det ødelegger meg?

Kjære deg, du må se etter deg selv. Grunnen til at det er tomt er ikke fordi han er borte, DET SKAL DU TAKKE FOR, nå er det din tid. Når sist sjekket du hvordan DU har det? Når tok du deg selv med på en gåtur og smilte fordi du så en fugleunge eller en hund? Når kjøpte du livretten din på restaurant og slukte den med et smil? Når sjekket du hva DU behøver? NÅR handlet det sist om deg?

Tenk deg eksen din står foran deg Nå, alt blir som før når dere var sammen og ingenting kommer til å endre seg, er det plass til deg i det forholdet?

Anonymkode: a9174...9e5

[AnonymBruker]

Off. Vet hvor vondt det er 😢 men det  blir bedre ❤️ selv om det tar fryktelig lang tid. Jeg brukte 2 år på å komme over eksen min. Gråt flere ganger i uken det første året, av og til i timesvis. Jeg forgudet han, men ser nå lenge etterpå at det bildet jeg hadde av han ikke stemte helt med virkeligheten. Følelsene er der enda, men tenker ikke på han like ofte lenger. Han ønsker å gjenoppta kontakten, og jeg er så stolt over å klare å styre unna. Hvis det ikke blir bedre ville jeg vurdert å snakke med en psykolog. Lykke til 😊

Anonymkode: 48dda...a95

[Emma_123]

ABM skrev (16 timer siden):

Den sorgen du kjenner kommer egentlig fra deg selv, den har ingenting med eksen å gjøre nå som det har gått ett helt år.

Jeg tror du må tvinge deg til å gjøre aktiviteter, få en ny hobby, kanskje noen nye venner...og trenger du hjelp til å komme igang, oppsøk psykolog...Og en ting du kan begynne med i dag er å styre tankene dine, lag en strategi for noe å tenke på...hvis han dukker opp i hodet ditt sjalter du automatiskt over på ett tema du har valgt, hva som helst egentlig..

Enig.. Gjør ditt eget liv gøyere.. 🧡

Det som hjalp for meg var å fjerne ham fra alt av sosiale medier, kutte all kontakt. Og være mer aktiv i livet selv. Jeg begynte å være mer med venner, fant en ny hobby etc. Tiden jeg tidligere hadde brukt på ham brukte jeg nå på gøye ting, ikke tenking og overanalysering. 

Etterhvert gikk rusen over.. de rosa brillene forsvant.. han var ikke så fantastisk likevel 

[Emma_123]

Fiffig skrev (17 timer siden):

Kjærlighetssorg er også sorg. Hvilken sorgfase er du i? Hvor lenge var dere sammen?

Jeg vil si at det tok omtrent to år før alle de vonde følelsene var borte, men jeg hadde ikke vondt konstant i to år. 

Kloke ord. En slik sorg kan vare lenge... 

Noen kan føle at hele fremtiden de så for seg blir borte ved et brudd... og kan sørge over fremtiden som ikke blir.. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde kjærlighetssorg i nesten tre år. Min ex var snill, smart og morsom, og det var han som gjorde det slutt. Vi sa ikke et stygt ord til hverandre i bruddet. Jeg har nesten ingen annen familie, så han betydde alt for meg. Men han valgte å bli sammen med en annen dame, kjøpe hus og få barn med henne etter kort tid (og nei, han var ikke utro. Det er en geografisk umulighet. De møttes på fest rett etter at han gjorde det slutt med meg).  Selv om jeg ikke er trist lenger hver dag, har jeg fortsatt ikke klart å gå inn i et nytt forhold. 

Anonymkode: c2d0b...af1

[AnonymBruker]

Jeg har også kjærlighetssorg ett år etter jeg ble dumpet.  Forholdet var så slitsomt! Han ville aldri være seriøs 3 år inn ...🙄 Hadde ikke kjærlighetssorg etter mitt 1.ekteskap,som varte mye lenger ( der gikk jeg )  Men på fredag ,skal jeg treffe en hyggelig bekjent...vet ikke om det er en date 😆, men spurte om han ville ta en kaffe. Han oppgraderte det til middag. Ingen sterke følelser,kun en jeg blir glad av å hilse på når vi møtes tilfeldig... Så jeg forsøker å være mere åpen.  Skal ikke gi for mye,for fort neste gang. Kun kose meg. Så får mannfolka gjøre litt større innsats 😉

Anonymkode: bbfe3...302

[VillAnna]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2021 den 8.57):

Jeg tror ikke du har kjærlighetssorg og jeg tror ikke du vil ha ham tilbake. Basert på det siste du skriver så tror jeg han behandlet deg jævlig dårlig, visket ut det som er DEG, og derfor du har et tomrom i deg. Det er ikke HAM du savner og trenger, det er ham du Trodde han var når dere møttes og DEG SELV du savner!

Når noen er sinte, kranglete, skylder alt på deg, er egoistisk og tenker kun på hvordan du kan bidra til HANS liv, så utsletter de den andre personen i forholdet. I forhold med en egoist som aldri tar ansvar så kan det aldri Være to personer som vil noe, egoisten vil noe og du skal ville det samme.

Jeg var der du er, etter 7 år i emosjonellt og fysisk voldelig forhold. Tomt, ingen energi til noe, som en bil du bare kan kjøre på 1 gir, som å vasse i våt sement. Mørke, deprimert, om jeg bare fikk prate med ham... men om hva? Så han kan si at forholdet er dritt og det er min feil? Si at jeg er stygg eller rompa mi dvask? At jeg er dum og treig? Så han kan ødelegge alt jeg gleder meg til og liker, fordi det ødelegger meg?

Kjære deg, du må se etter deg selv. Grunnen til at det er tomt er ikke fordi han er borte, DET SKAL DU TAKKE FOR, nå er det din tid. Når sist sjekket du hvordan DU har det? Når tok du deg selv med på en gåtur og smilte fordi du så en fugleunge eller en hund? Når kjøpte du livretten din på restaurant og slukte den med et smil? Når sjekket du hva DU behøver? NÅR handlet det sist om deg?

Tenk deg eksen din står foran deg Nå, alt blir som før når dere var sammen og ingenting kommer til å endre seg, er det plass til deg i det forholdet?

Anonymkode: a9174...9e5

Dette. 👍 

[AnonymBruker]

Hei, kjære deg!

Ville berre fortelle deg at eg har det akkurat på samme måte. Eg har ikkje vore heime fra jobb men har heilt klart ikkje fungert optimalt på jobb og kjenner at alt er eit skuespill og veldig mye tyngre enn før. Orker ikkje andre på samme måte som før og er lei meg for ting som eg ikkje brydde meg om tidligare. Kan gjerne snakke sammen om dette dersom du vil (veit ikkje om det er mulig å sende meld her inne eg? Litt ny på dette). Men vil i alle fall sei deg at du ikkje er aleine og at det er ikkje uvanlig å ha det sjukt vondt etter brudd.

Ønsker deg alt godt! 

Anonymkode: a9bbb...212