Hvor burde man få energien sin fra ved slanking?

[AnonymBruker]

Kalorier: 1500

karbohydrater: ?

Fett: ?

Protein: ?

 

kopier denne og fyll inn tall eller prosenter på hvordan denne fordelingen burde være 😊 Skriv gjerne hvilken diett du refererer til, og gjerne skriv mer om du vil! 😊

Anonymkode: d4b37...c98

[Gjest laPistola]

Kalorier : uvesentlig

karbohdrater 5%

fett : 75 % 

protein : 20%

lavkarbo. Spis til en er mett, ikke telle kalorier . 

[AnonymBruker]

karbohydrater: 30

Fett: 30

Protein: 40

Anonymkode: ad3de...b1e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

karbohydrater: 30

Fett: 30

Protein: 40

Anonymkode: ad3de...b1e

Ups, dette er ikke hvordan det bør være, men hva jeg spiser. Jeg er aktiv

Anonymkode: ad3de...b1e

[AnonymBruker]

Den fordelingen du og kroppen din klarer å opprettholde over tid, er den eneste som vil fungere. 

Anonymkode: ad394...c55

[AnonymBruker]

10% fett, 60% karbs, 30% protein. Funker for meg, uten at jeg regner ut noe stadig vekk. 

Anonymkode: fa870...e1f

[AnonymBruker]

Makroer er ikke så viktige som folk tror, så lenge man får i seg nok protein. Fett og karbohydrat mengde handler kun om preferanse. 

Hos meg er standarden som regel:

karbohydrater: 50% protein: 20% fett: 30%

Det kommer helt an på dag til dag, men protein 20% er det jeg holder meg til. Og jeg foretrekker karbohydrater over fett fordi da blir jeg mett, men ikke kvalm. 

Anonymkode: 1eba0...73a

[AnonymBruker]

Quote

Hvor burde man få energien sin fra ved slanking?

Fra kroppens fettlager. Insulin er kroppens fettlagringshormon. Når insulin utskilles får cellene beskjed om å lagre energi og skru av fettforbrenningen, og bruke sukkeret som sirkulerer i blodet som energi. Når du ikke har spist på en stund vil insulinnivået falle og både lagret glykogen og fett vil slippes ut i blodet. Det betyr i praksis at om du spiser ofte, spesielt karbohydrater, vil kroppen sjelden ha anledning til å forbrenne fett. For å øke fettforbrenningen må du spise mindre, sjeldnere, eller færre karbohydrater, eller en kombinasjon av dette. Stadig inntak av karbs betyr et stadig forhøyet insulinnivå, og kroppen venner seg til at når du mangler energi, er løsningen å spise karbs, heller enn å bruke fett.

Du kan bedre kroppens evne til å bruke fett som energi og holde et stabilt blodsukker ved å bytte ut karbs med fett, og som nevnt ved å spise sjeldnere. Disse metodene fungerer veldig godt sammen, for fett metter lenge og øker ikke insulinnivået. Om du går fra høy til lav karbo på kort tid vil du nok oppleve at du blir sulten og gretten, men det vil i de fleste tilfeller være midlertidig.

Anonymkode: b8435...404

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fra kroppens fettlager. Insulin er kroppens fettlagringshormon. Når insulin utskilles får cellene beskjed om å lagre energi og skru av fettforbrenningen, og bruke sukkeret som sirkulerer i blodet som energi. Når du ikke har spist på en stund vil insulinnivået falle og både lagret glykogen og fett vil slippes ut i blodet. Det betyr i praksis at om du spiser ofte, spesielt karbohydrater, vil kroppen sjelden ha anledning til å forbrenne fett. For å øke fettforbrenningen må du spise mindre, sjeldnere, eller færre karbohydrater, eller en kombinasjon av dette. Stadig inntak av karbs betyr et stadig forhøyet insulinnivå, og kroppen venner seg til at når du mangler energi, er løsningen å spise karbs, heller enn å bruke fett.

Du kan bedre kroppens evne til å bruke fett som energi og holde et stabilt blodsukker ved å bytte ut karbs med fett, og som nevnt ved å spise sjeldnere. Disse metodene fungerer veldig godt sammen, for fett metter lenge og øker ikke insulinnivået. Om du går fra høy til lav karbo på kort tid vil du nok oppleve at du blir sulten og gretten, men det vil i de fleste tilfeller være midlertidig.

Anonymkode: b8435...404

Altså, jeg har generelt alt for mye insulin i blodet (genetisk) da jeg har veldig lavt blodsukker (har lurt på om jeg har insulinom faktisk), men er ingen problem å gå ned i vekt slik som alle andre ved å spise litt mindre enn det jeg forbrenner hver dag, og spiser 4 hovedmåltider og ett mellommåltid daglig. Har forøvrig alltid vært normalvektig, men har ca 2 kilo mer enn jeg trives med. 

Jeg synes folk overkompliserer vektnedgang. Det er faktisk ekstremt lite komplisert. 

Anonymkode: d07c8...1e3

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Altså, jeg har generelt alt for mye insulin i blodet (genetisk) da jeg har veldig lavt blodsukker (har lurt på om jeg har insulinom faktisk), men er ingen problem å gå ned i vekt slik som alle andre ved å spise litt mindre enn det jeg forbrenner hver dag, og spiser 4 hovedmåltider og ett mellommåltid daglig. Har forøvrig alltid vært normalvektig, men har ca 2 kilo mer enn jeg trives med. 

Jeg synes folk overkompliserer vektnedgang. Det er faktisk ekstremt lite komplisert. 

Anonymkode: d07c8...1e3

For folk som i motsetning til deg har opplevd å være overvektige og kanskje også gått på flere slankekurer uten å få til varig vektnedgang, kan det hjelpe å vite litt om fysiologi og hvorfor og hvordan kroppen lagrer og brenner fett. Hvis det var så enkelt for overvektige å bare Spise Litt Mindre Enn Du Forbrenner, ville de ikke vært overvektige. Det er utrolig slitsomt å spise seg mindre enn mett i lang tid eller å kjempe mot sultfølelse dag ut og dag inn. Alle klarer det i en kort periode, men det er mange som skal gå ned mer enn dine tre kilo, og de er som regel insulinresistente, og da må de gjøre noe annet enn å bare spise litt mindre, de må spise annerledes.

Anonymkode: b8435...404

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

For folk som i motsetning til deg har opplevd å være overvektige og kanskje også gått på flere slankekurer uten å få til varig vektnedgang, kan det hjelpe å vite litt om fysiologi og hvorfor og hvordan kroppen lagrer og brenner fett. Hvis det var så enkelt for overvektige å bare Spise Litt Mindre Enn Du Forbrenner, ville de ikke vært overvektige. Det er utrolig slitsomt å spise seg mindre enn mett i lang tid eller å kjempe mot sultfølelse dag ut og dag inn. Alle klarer det i en kort periode, men det er mange som skal gå ned mer enn dine tre kilo, og de er som regel insulinresistente, og da må de gjøre noe annet enn å bare spise litt mindre, de må spise annerledes.

Anonymkode: b8435...404

Da må man forklare noe korrekt, og insulinresistens handler om at vevet ikke er like følsomt for insulin noe som er noe ganske annet enn at man liksom ikke brenner fett når man har insulin i blodet, for i så fall hadde selvsagt jeg aldri greid å gå ned i vekt når jeg har for mye insulin og dermed for lavt blodsukker siden jeg ikke er insulinreistent. 

Anonymkode: d07c8...1e3

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Da må man forklare noe korrekt, og insulinresistens handler om at vevet ikke er like følsomt for insulin noe som er noe ganske annet enn at man liksom ikke brenner fett når man har insulin i blodet, for i så fall hadde selvsagt jeg aldri greid å gå ned i vekt når jeg har for mye insulin og dermed for lavt blodsukker siden jeg ikke er insulinreistent. 

Anonymkode: d07c8...1e3

Det er ikke et 1-til-1 forhold, blodsukker og insulin kommer i grader. Å spise mindre en du forbrenner vil gjøre at du går ned i vekt selv om du spiser dritt, men det er en mindre effektiv og sunn måte å gjøre det på enn å spise bedre mat. Nå vet jeg ikke grunnen til ditt høye insulinnivå, men en vanlig grunn er at man har for mye og/eller for ofte sukker i blodet. Kroppen MÅ få sukkeret ut av blodet, og pøser på med insulin selv om cellene er fulle og etter hvert blir resistente. Fettcellene øker i volum og etter hvert i antall. De nøyaktige mekanismene er ikke fullt ut forstått, men det er den rådende teorien. Og vi vet at å redusere inntaket av karbohydrater senker insulin, normaliserer blodsukkeret, og kan reversere diabetes 2.

Anonymkode: b8435...404

[AnonymBruker]

Bestreber 30% proteiner, 40% karbohydrater & 30% fett. 

 

Anonymkode: 26c22...11d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

For folk som i motsetning til deg har opplevd å være overvektige og kanskje også gått på flere slankekurer uten å få til varig vektnedgang, kan det hjelpe å vite litt om fysiologi og hvorfor og hvordan kroppen lagrer og brenner fett. Hvis det var så enkelt for overvektige å bare Spise Litt Mindre Enn Du Forbrenner, ville de ikke vært overvektige. Det er utrolig slitsomt å spise seg mindre enn mett i lang tid eller å kjempe mot sultfølelse dag ut og dag inn. Alle klarer det i en kort periode, men det er mange som skal gå ned mer enn dine tre kilo, og de er som regel insulinresistente, og da må de gjøre noe annet enn å bare spise litt mindre, de må spise annerledes.

Anonymkode: b8435...404

Selvfølgelig er prinsippet det samme for overvektige. Problemet til overvektige er ikke at de spiser for mye karbohydrater, problemet er at de spiser for mange kcalorier. Det er også som regel sosio-økonomiske, psykiske, fysiske og miljømessige årsaker i bunn. Noen må spise annerledes, men insulinresistens finner du hovedsakelig hos noen av de med kraftig fedme som har vart over lang tid. Det er forstadiet til diabetes 2 (og ja, da er det gunstig med høyfett). Leptinresistens er derimot det som handler om metthet, dette kan reverseres ved å gå ned i vekt/ fettprosent uavhengig av hvilken metode man bruker. Noen trives bedre med høyfiber for metthet, noen med et høyere fettinntak. Begge deler er individuelt og bør testet ut før man velger en som preferanse. Ellers er det faktisk ikke farlig å føle litt på sult altså. Det viktigste for å gå ned i vekt og holde seg der for de som har slitt lenge er å ha hodet med på veien, jobbe sakte men sikkert med vaner/ uvaner og ikke forvente at det skal gå på 1-2-3. 

Anonymkode: 1eba0...73a

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Selvfølgelig er prinsippet det samme for overvektige. Problemet til overvektige er ikke at de spiser for mye karbohydrater, problemet er at de spiser for mange kcalorier. Det er også som regel sosio-økonomiske, psykiske, fysiske og miljømessige årsaker i bunn. Noen må spise annerledes, men insulinresistens finner du hovedsakelig hos noen av de med kraftig fedme som har vart over lang tid. Det er forstadiet til diabetes 2 (og ja, da er det gunstig med høyfett). Leptinresistens er derimot det som handler om metthet, dette kan reverseres ved å gå ned i vekt/ fettprosent uavhengig av hvilken metode man bruker. Noen trives bedre med høyfiber for metthet, noen med et høyere fettinntak. Begge deler er individuelt og bør testet ut før man velger en som preferanse. Ellers er det faktisk ikke farlig å føle litt på sult altså. Det viktigste for å gå ned i vekt og holde seg der for de som har slitt lenge er å ha hodet med på veien, jobbe sakte men sikkert med vaner/ uvaner og ikke forvente at det skal gå på 1-2-3. 

Anonymkode: 1eba0...73a

Stort sett helt enig i dette. Sult er ikke farlig, og jeg som bruker forskjellige varianter av periodisk faste er vant til å kjenne på det. Jeg opplever det ikke som et problem siden sulten kjennes annerledes enn da jeg spiste karbohydrater, og fordi jeg vet det går fort over, og fordi jeg vet at jeg skal spise meg stappmett senere. Og fordi jeg ikke tenker at det er en krise om jeg bryter det spisevinduet jeg hadde tenkt å ha den dagen. Hvis man derimot stadig skal kjenne seg sulten og aktivt prøve å begrense mengdene, synes jeg ikke det er noe rart at folk sprekker etter en stund. Spesielt om de ikke har et solid kosthold osm gir kroppen det den trenger av fett og protein osv.

Du kan beskrive vektøkning og -nedgang med kalorier inn/kalorier ut-formelen, men den er i beste fall en overforenkling. Kroppen tar ikke opp kalorier (som jo bare er en måleenhet) men næringsstoffer, og brød og fiskeolje har totalt forskjellig effekt på kroppen, selv om du matcher dem kalorimessig. I praksis vil mye karbohydrater ofte medføre for høyt kaloriinntak siden det påvirker metthetsfølelsen (kortvarig) og insulinnivået (som stiger og dermed brenser fettforbrenning). Svingende blodsukker fører fort til overspising hvis du er vant til å bare bruke glukose som drivstoff.

Anonymkode: b8435...404

[AnonymBruker]

For min del teller jeg ikke dette prosentvis på noen måte, men et kosthold som fungerer for meg over tid og gir meg stabilt blodsukker, mindre sultfølelse og generelt mer overskudd, selv i perioder med kaloriunderskudd, er et kosthold med lite karb, moderat med protein og en større andel fett. 

Anonymkode: 2d2b1...f19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Stort sett helt enig i dette. Sult er ikke farlig, og jeg som bruker forskjellige varianter av periodisk faste er vant til å kjenne på det. Jeg opplever det ikke som et problem siden sulten kjennes annerledes enn da jeg spiste karbohydrater, og fordi jeg vet det går fort over, og fordi jeg vet at jeg skal spise meg stappmett senere. Og fordi jeg ikke tenker at det er en krise om jeg bryter det spisevinduet jeg hadde tenkt å ha den dagen. Hvis man derimot stadig skal kjenne seg sulten og aktivt prøve å begrense mengdene, synes jeg ikke det er noe rart at folk sprekker etter en stund. Spesielt om de ikke har et solid kosthold osm gir kroppen det den trenger av fett og protein osv.

Du kan beskrive vektøkning og -nedgang med kalorier inn/kalorier ut-formelen, men den er i beste fall en overforenkling. Kroppen tar ikke opp kalorier (som jo bare er en måleenhet) men næringsstoffer, og brød og fiskeolje har totalt forskjellig effekt på kroppen, selv om du matcher dem kalorimessig. I praksis vil mye karbohydrater ofte medføre for høyt kaloriinntak siden det påvirker metthetsfølelsen (kortvarig) og insulinnivået (som stiger og dermed brenser fettforbrenning). Svingende blodsukker fører fort til overspising hvis du er vant til å bare bruke glukose som drivstoff.

Anonymkode: b8435...404

Støtter dette 100%. Vekttap er, rent teoretisk sett, kalorier inn - kalorier ut. Men hvor kaloriene kommer fra er jo vesentlig for hvordan kroppen forholder seg til sult, energi og tiden mellom måltiden. 
 

Vi er lært opp til å være livredd fett. Spise magert, fettfattig og gjerne proppfullt av karbohydrater. Dette gir blodsukkeret en puff opp bakken, og en puff ned bakken - som resulterer i at mange blir uvel, svimmel og utsultet når det går tid mellom måltidene, derav dårlig humør og dårlig fokus når sulten melder seg. Det kompenseres da med å spise hyppig, gjerne i form av mellommåltider. Fokuserer vi heller på et stabilt blodsukker, inntar mindre karbohydrater og mer fett, har vi et helt annet utgangspunkt for å takle sult og tiden mellom måltidene bedre, og antall måltider kan reduseres. Totalt sett vil det være enklere å redusere kalorimengde når man holder blodsukker stabilt og tåler sult bedre, og kan spise færre måltider, fremfor å ha et blodsukker som er jojo og gjør oss avhengig av å spise gjennom hele dagen. 
 

I tillegg er ofte matvarer som er basert på fett mer næringstett enn måltider basert på karbohydrater. Ikke alltid, men ofte, vil næringsinnholdet i såkalt lavkarbo-mat gi kroppen mer næring enn høykarbo-mat. Mye høykarbo-mat er bare fos og vommfyll, som eksempelvis pasta.

Anonymkode: 2d2b1...f19

[AnonymBruker]

Anonyminist skrev (På 19.4.2021 den 20.53):

Kalorier : uvesentlig

karbohdrater 5%

fett : 75 % 

protein : 20%

lavkarbo. Spis til en er mett, ikke telle kalorier . 

Dette. Gjerne lavere enn 5% karbohydrater hvis man klarer også. Jo mindre karbohydrater, jo fortere blir man normalvektig.

Anonymkode: 28c21...840