Hvordan få egenskaper så man blir mer sikker sosialt/likt?

[AnonymBruker]

kanskje et ganske ego spørsmål, men jeg har tenkt over en del ting og det er at depresjon og personlighet nok kommer fra oppdragelse. Jeg opplevde mobbing, men hvorfor? Jeg hadde dårlig selvfølelse, jeg var stille, men hvorfor? Har det med foreldre å gjøre? At jeg ikke hadde noe far? Har lest at selv om man ikke tror at det gjør noe med en, så kan det visst det, at ene forelder liksom ikke bryr seg/er tilstede. Mamma jobbet hele dagen og kom tilbake når jeg skulle i seng, så jeg var hos bestemor hele dagen. Men mamma fikk etter hvert jobb i hjembyen vår så vi fikk mer tid sammen. Samme problemet fikk broren min. Vi er begge klare introverter. Forskjellen er at han virker som han har godtatt det og har nå sin måte å leve på, jobber natt og er der det er minst mulig folk. 
Jeg trives ikke med det og har hele livet prøvd å bli mer sosialt sikker. Jeg har liksom aldri godtatt at jeg er stille, tilbaketrukket og introvert. Jeg synes det er flaut. Jeg har hele tiden vært så missunnelig på folk som har drama i livet sitt, i motsetning til kjedelige meg som aldri har noe. Det må da være noe som gjør meg slik? Andre er seksuelt frigjorte, drikker sammen..ja, jeg bor sentralt både hjemme hos meg selv og når jeg er hos moren min på ferie, og om sommeren gjør det litt vondt å se bort på folk som er på utestedet (før Corona da) og har det morsomt, og jeg sitter som en tilskuer og ser på alt. Har også lyst å bare gå bort å få pult en mann, men alle menn vil bli alt for overrasket over hva som går av meg, mens kvinnene mest sannsnylig vi se meg som en intrenger, selv om det er snakk om single menn, selv om disse også har vært elskerinner til gifte menn. 
Selv om jeg smiler og hilser, så føler jeg at mange frarstøter meg. Jeg er ikke pågående, for jeg tar aldri kontakt med folk. Har såvidt hørt noe positivt om meg, men føler liksom på at folk er ganske skeptiske? Jeg kan ikke bare gå bort til noen og sette meg og snakke med de, og jeg er bokstavelig talt sint på meg selv for at jeg ikke har den egenskapen. 

Anonymkode: d470d...1dd

[AnonymBruker]

Er mulig å trene seg opp  Noen er flinkere enn andre, men jeg tror de ofte er selvsikre og komfortable med situasjonen. Så det er der du må starte, og det er jo lettere sagt enn gjort! 😄 Men jeg merker med en gang om personen jeg snakker med føler seg ukomfortabel  Kan være derfor, det påvirker dem ubevisst liksom. Og det hindrer deg og så er det en ond sirkel. Og det er dårlige opplevelser og minner fra barndommen som du må rydde litt opp i  Begynn der, snakk med en psykolog om dette og så må du bare trene på det sosiale og bli mer trygg på deg selv. Jeg hadde ikke noe sosialt liv som tenåring og det er da du lærer mye om deg selv og trent på det sosiale voksen livet. Var vanskelig å komme inn i det og jeg følte meg så klein hele tiden. For meg var det lettere å "øve seg" på det i en setting der man gjør noe, bli med på noe hobby eller frivillig? 

Anonymkode: af46e...6ef

[AnonymBruker]

Innadvendthet og sosial angst er to forskjellige ting. Ønsker du mer sosial kontakt, men vegrer deg for det, så er det usikkerhet og sjanse, ikke innadvendthet. 

Det første er sosial eksponering. Du trenger å være mer sosial og i kontakt med flere mennesker, for å bli vant med situasjonen. Du er usikker sosialt fordi det er uvant for deg, og du blir selvbevisst. 

Jobber eller studerer du? Har du noen hobbyer? Er du medlem noe sted? Du trenger arenaer der du blir kjent med folk på en naturlig måte.

Anonymkode: 178be...059

[AnonymBruker]

Sosialisering er stikkordet. De som er trygge har nok folk som backer de rundt seg. Du har mangel på det. Jeg hadde gode venner før, men med alderen har flere og flere falt fra. Jeg føler meg med ett litt ute av gamet, man får ikke "øvd" på samtaler og interaksjon på samme måte som før. Har nok også levd med sosial angst en del år nå og sliter med å stole på folk. Det lyser nok lang vei, så jeg tror du først må finne en ro og noen til å hjelpe deg med å bli tryggere på deg selv. Du bør nok snakke med en psykolog og jobbe med issuesene dine.

Anonymkode: 6fb52...699

[AnonymBruker]

Ikke tenk på at du skal bli likt.

Mennesker som ønsker å bli likt er det verste som finnes, da har du en mentalt forstyrrelse. De skal være populære, pjuk.

Anonymkode: 36b6c...53b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ikke tenk på at du skal bli likt.

Mennesker som ønsker å bli likt er det verste som finnes, da har du en mentalt forstyrrelse. De skal være populære, pjuk.

Anonymkode: 36b6c...53b

jeg forstår hva du mener, men jeg mener uten å være pågående.
Du har den typen som alltid er slik overfladisk blid og prøver å få frem noe å si for å bli enda mer likt.

Anonymkode: d470d...1dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

jeg forstår hva du mener, men jeg mener uten å være pågående.
Du har den typen som alltid er slik overfladisk blid og prøver å få frem noe å si for å bli enda mer likt.

Anonymkode: d470d...1dd

Vel, falsk smileansikt er veldig vanlig dessverre. Dette frontes jo i arbeidslivet, at du skal SMILE. Helst HELETIDEN!

Vær deg selv du, nesten ingen er det i dag. Lev etter ditt indre, du skal ikke jobbe for å bli likt av et annet menneske. Bruk tid på de som faller seg naturlig for DEG! Ikke lev etter ytre verdier.

Aner ikke din alder, men når man blir eldre så gir man mer faen.

Anonymkode: 36b6c...53b

[AnonymBruker]

Selvsikkerhet. Fake it til u make it

Anonymkode: 92608...2b1

[Caeruleus]

Føler med deg - det er vanskelig å bryte ut av "skallet". Jeg tenker at eksponering er viktig. Du høres egentlig ut som en bra person som observerer og tenker gjennom ting. Er det noen aktiviteter du liker å gjøre? Da kan du jo prøve å delta i organisasjonslivet på en eller annen måte. Og som det ble foreslått over, så er psykolog lurt. Jeg tenker du kan kvalifisere  til behandling på DPS (be om henvisning fra fastlege). Der er det f. eks. gruppeterapi, der du kan trene på å snakke med andre. Det kan tenkes at det sitter litt dypt hos deg, og da er det utrolig fint å få profesjonell hjelp. Det at du setter ord på det som plager deg her er jo en fin start. 

[AnonymBruker]

Jeg er selv en ekstrovert, men er både gift med en introvert, har flere venner som er det og et barn som er det.

Mannen min sier at for han handlet det om å øve seg. Er han flau/ukomfortabel - så sier han faktisk bare rett ut at han er det - med et ørlite lurt smil på lur. Og det skal sies at fyren smiler sjelden, men han har både venner og gode kollegaer (etter litt øving og praksis over flere år). Det jeg tror er mest utfordrende for han, er at han er litt dårligere til å pleie vennskap. Han kan la det gå lang tid før han er med venner, og da tror jeg det blir litt verre for han å «komme i gang» med det igjen.

Selv kan jeg si at jeg setter pris på folk som ikke tar seg selv så høytidelig, som kan le av seg selv (det betyr ikke at du alltid må være i godt humør eller smile altså), som er genuine og som er interesserte i dem de omgås. Det siste tenker jeg viser både at man er opptatt av den andre og at man er omtenksom.

Anonymkode: 4697e...fa9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2021 den 11.15):

Vel, falsk smileansikt er veldig vanlig dessverre. Dette frontes jo i arbeidslivet, at du skal SMILE. Helst HELETIDEN!

Vær deg selv du, nesten ingen er det i dag. Lev etter ditt indre, du skal ikke jobbe for å bli likt av et annet menneske. Bruk tid på de som faller seg naturlig for DEG! Ikke lev etter ytre verdier.

Aner ikke din alder, men når man blir eldre så gir man mer faen.

Anonymkode: 36b6c...53b

Er så enig med deg. Har funnet ut at det aller beste er å værs deg selv. 
Jobber med folk som er såå utrolig blide hele veien og då mener jeg falsk smilende. Når de er det så vet man ikke helt hvor man har de osv. 

Anonymkode: 606ea...2ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Er så enig med deg. Har funnet ut at det aller beste er å værs deg selv. 
Jobber med folk som er såå utrolig blide hele veien og då mener jeg falsk smilende. Når de er det så vet man ikke helt hvor man har de osv. 

Anonymkode: 606ea...2ac

Nettopp, er jo ingen som er seg selv.

De fleste er jo bare slik det forventes at man skal være, en kopi.

Så jeg blir ofte ikke så godt likt, pga jeg overser dette. Jeg er også den som svarer ærlig på ting, men på en ordentlig måte. Rakker ikke ned på andre, men sier ting som det er.

Ærlighet varer lengst.

Hva andre synes om meg, betyr ingenting for meg. For jeg skal jo ikke bli likt av andre.

Anonymkode: 36b6c...53b

[AnonymBruker]

Ut fra skrivemåten din regner jeg med at du er samme person som har opprettet en del lignende tråder de siste dagene. Og da lurer jeg på: kan du vær så snill begynne å bruke litt mellomrom i tekstene dine? Det blir veldig tungt og slitsomt å lese når tekstene er så kompakte og lange. Takk.

Anonymkode: 05283...879

[AnonymBruker]

Og så vil jeg legge til at jeg kjenner til folk som faktisk opererer på måten du beskriver. De bestemmer seg brått at nå skal de gå bort til den jenta som sitter der og si at "jeg synes du er veldig pen". Når de har gjort det så føler de seg som en konge (uavhengig av responsen fra jenta) og det gjorde virkelig dagen deres ti ganger bedre å tørre det der. 

Det de ikke tenker på er at de for andre oppfattes som kleine og i noen tilfeller til og med skremmende. Det funker kanskje i Las Vegas, men vi bor trossalt i Norge. 

Det er fullt mulig å gå bort til en gjeng du ikke kjenner og bli kjent med de. Mange gjør dette, folk som digger å gå ut av komfirtsonen, folk som elsker å bli kjent med nye mennesker, men de gjør det på en måte som er velkomment og med en behagelig og naturlig fremtoning. 

De som ikke har dette i seg vil bare bli oppfattet som awkwarde dessverre. 

Anonymkode: 05283...879

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Og så vil jeg legge til at jeg kjenner til folk som faktisk opererer på måten du beskriver. De bestemmer seg brått at nå skal de gå bort til den jenta som sitter der og si at "jeg synes du er veldig pen". Når de har gjort det så føler de seg som en konge (uavhengig av responsen fra jenta) og det gjorde virkelig dagen deres ti ganger bedre å tørre det der. 

Det de ikke tenker på er at de for andre oppfattes som kleine og i noen tilfeller til og med skremmende. Det funker kanskje i Las Vegas, men vi bor trossalt i Norge. 

Det er fullt mulig å gå bort til en gjeng du ikke kjenner og bli kjent med de. Mange gjør dette, folk som digger å gå ut av komfirtsonen, folk som elsker å bli kjent med nye mennesker, men de gjør det på en måte som er velkomment og med en behagelig og naturlig fremtoning. 

De som ikke har dette i seg vil bare bli oppfattet som awkwarde dessverre. 

Anonymkode: 05283...879

Jeg kan ha gode perioder i livet og da kan jeg lett komme i prat med folk jeg ikke kjenner. Ser jeg en gjeng går jeg ikke bare bort liksom. 
Men det er jo litt det jeg mener, å få  dette i seg. hva er det som mangler i oss som ikke har dette så lett i oss?

Anonymkode: d470d...1dd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Nettopp, er jo ingen som er seg selv.

De fleste er jo bare slik det forventes at man skal være, en kopi.

Så jeg blir ofte ikke så godt likt, pga jeg overser dette. Jeg er også den som svarer ærlig på ting, men på en ordentlig måte. Rakker ikke ned på andre, men sier ting som det er.

Ærlighet varer lengst.

Hva andre synes om meg, betyr ingenting for meg. For jeg skal jo ikke bli likt av andre.

Anonymkode: 36b6c...53b

Har funnet ut at jeg ikke liker så godt de folkå som er alt for smilende på jobb siden de er mest falske hvis du forstår hva jeg mener. 

Anonymkode: 606ea...2ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har funnet ut at jeg ikke liker så godt de folkå som er alt for smilende på jobb siden de er mest falske hvis du forstår hva jeg mener. 

Anonymkode: 606ea...2ac

Så blide mennesker er falske? Kan jo også være at man ser positivt på livet og er lykkelig da... 

Anonymkode: 2623d...7d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Så blide mennesker er falske? Kan jo også være at man ser positivt på livet og er lykkelig da... 

Anonymkode: 2623d...7d4

Sier ikke at alle blide folk er falsk, men man merker når noen er alltid blide. 

Anonymkode: 606ea...2ac

[Menchit]

Være interessert i andre mennesker, da blir du likt

[AnonymBruker]

Har det helt likt. Psykologen mener jeg har sosial angst, men jeg føler liksom ikke det stemmer. Alt jeg vil er å være ute blant folk, jeg får det bare ikke til. Er helt stum.

Hvor gammel er du ts? Og hvor holder du til?

Anonymkode: 2b49a...59a