Følelser for en annen mann... når jeg har samboer

[AnonymBruker]

Jeg sliter en del med noen følelser jeg virkelig ikke hadde forventet at jeg skulle slite med, og føler jeg må lette på trykket et eller annet sted - det er jo ikke sånn at jeg kan si dette til noen. I 10 år har jeg vært sammen med en fantastisk mann, og vi har et kjempe fint liv sammen, men jeg har gått hen og fått følelser for en annen som jeg overhode ikke forventet eller planla. Omstendighetene spiller ingen rolle, og vi har ikke gjort noe fysisk, men dette er emosjonell utroskap fra min side og jeg føler meg virkelig som verdens verste menneske. Jeg er absolutt forelsket i samboeren min, og jeg elsker han og vil ikke slå opp med han, så jeg føler at det å føle ting for en annen person er veldig "off" for meg. Jeg er i utgangspunktet en veldig lojal person, og utroskap er virkelig noe av det verste jeg vet om. Nå har det seg sånn at han jeg har utviklet følelser for også har en samboer, så jeg har virkelig innviklet meg i en veldig komplisert situasjon. Jeg har åpnet meg for han og delt hva jeg føler, fordi jeg må ta avstand. Det er det eneste rette å gjøre, for det er jo ikke liv laga i det hele tatt dette her... Nå er jeg ulykkelig betatt, og føler nesten på en slags sorg fordi jeg er oppriktig glad i dette menneske (han "andre"). Han gjengjelder selvfølgelig ikke de samme følelsene, men er lei seg for å miste meg som venn hvis det gir mening? Han har nå prøvd å holde kontakt med meg, men jeg syns det er veldig vanskelig fordi jeg føler det som jeg gjør. Jeg har ganske tydelig sagt i fra at jeg nå må få disse følelsene på avstand, og er ikke mentalt klar for å være venner, om jeg noensinne blir det... 

Jeg er litt usikker på hvorfor jeg skriver dette, mulig fordi jeg trenger å få det ut et sted og føler det er trygt på et anonymt forum hvor jeg vet at andre har opplevd det jeg har opplevd, eller kjent på de samme "forbudte" følelsene. Hvis du/dere kjenner dere igjen, gjerne del erfaringer om hvordan dere gikk videre... Som sagt var aldri dette planlagt, følelsene har oppstått over en liten tidsperiode, og jeg innså ikke at jeg var i "deep shit" før det var litt for sent (følelsemessig). 

Anonymkode: d8696...811

[AnonymBruker]

Dere må kutte hverandre ut. Hvis dette er ensidig, må du eventuelt kjenne på om det noensinne blir mulig å oppta kontakt igjen. Mest sannsynlig blir det ikke det.

Har opplevd det, kjipt, men her må du bare ta deg selv i nakkeskinnet å gjøre det du må.

Forhåpentligvis har du blitt litt bedre kjent med seg selv sånn at det blir lettere å ta det tidlig hvis det skjer igjen. For det skal du ikke se bort ifra.

Lurer også på om du er helt ærlig med deg selv her, i og med at du faktisk åpna deg for han her. ville du EGENTLIG bli avvist ?

Anonymkode: 639b9...827

[AnonymBruker]

Dette har du helt bevisst latt skje. Dumt av deg. 

Anonymkode: ab5a6...daf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Dere må kutte hverandre ut. Hvis dette er ensidig, må du eventuelt kjenne på om det noensinne blir mulig å oppta kontakt igjen. Mest sannsynlig blir det ikke det.

Har opplevd det, kjipt, men her må du bare ta deg selv i nakkeskinnet å gjøre det du må.

Forhåpentligvis har du blitt litt bedre kjent med seg selv sånn at det blir lettere å ta det tidlig hvis det skjer igjen. For det skal du ikke se bort ifra.

Lurer også på om du er helt ærlig med deg selv her, i og med at du faktisk åpna deg for han her. ville du EGENTLIG bli avvist ?

Anonymkode: 639b9...827

Takk for fint svar. Du har helt rett, og jeg tviler på at det noensinne blir greit for meg å ha kontakt med han sånn egentlig. Jeg er for øvrig glad jeg ikke lot det gå enda lenger, da hadde det nok blitt vanskelig å kutte som nå. Innerst inne hadde jeg nok et lite ønske om at det var gjensidig, fordi vi er en veldig god match, men det forblir med det. Det lille ønsket jeg har kjent på blir en fjern tanke om en liten stund, forhåpentligvis. Akkurat nå prøver jeg i alle fall å jobbe mot det.

TS

Anonymkode: d8696...811