Er jeg for avslappet eller er andre hysteriske?

[AnonymBruker]

Har begynt å lure på om jeg er for avslappet ift skader hos barnet mitt. Har fått flere kommentarer på dette fra familiemedlemmer og nå også kollegaer. Jeg pleier ikke ringe lege for hver minste ting, jeg ser alltid an allmenntilstand. Dette gjelder enten det er snakk om feber, skader eller annen sykdom. Hva gjør dere? 

Spørsmålet i dag er utløst av en situasjon hvor 2-åringen startet dagen i dag med å falle ned trappen. Jeg ringte jobb og fortalte dette, og sa at jeg nok ble litt forsinket. Barnet blødde neseblod og gråt i et par minutter før det gikk over. Jeg vasket, trøstet og «undersøkte» barnet (er helsepersonell selv) - barnet lekte som før, gikk som før, spiste som før og virket helt fin etterpå. Det er ikke en lang trapp heller (5 trinn) så risikoen for alvorlig skade er jo ikke all verden. Med bakgrunn i min utdannelse vet jeg jo hva jeg skal se etter (ved hodeskade: stødighet, pupiller, tale, kvalme/matlyst, evt oppkast osv). Barnet virket helt fint. Etter en stund med kos, trøst og «undersøkelse» leverte jeg barnet i bhg og gikk deretter på jobb. Med bakgrunn i min utdannelse vet jeg også at symptomer kan oppstå en stund etter uhellet, så jeg informerte bhg om hendelsen og bad om at de ringte meg ved en minste endring i adferd hos barnet.

Da jeg kom på jobb fikk jeg nærmest kjeft av kollegaer fordi jeg ikke hadde tatt barnet til lege. Samme gjorde familien min; «var barnet virkelig ikke til legen???!!) nei, det var ikke det. Jeg er ikke lege, men jeg er 99% sikker på at en lege hadde undersøkt de tingene jeg selv så på, konkludert med at alt var normalt, og bedt meg sett det an. 

Hørte ingenting, og stoler på bhg. Hentet et helt normalt og vanlig barn, som har oppført seg og vært 100% som vanlig i hele ettermiddag. Jeg ser selvsagt til barnet litt oftere nå som det sover - men har konkludert for lenge siden om at det gikk bra. I tlf med et familiemedlem i kveld får jeg nok en gang kritikk for at jeg ikke har tatt barnet til lege. Men alvorlig talt, et hodeskadet barn hadde ikke spist helt normalt, oppført seg helt normalt, vært i like mye aktivitet som mitt osvosv uten konsenvenser. Det er likevel mitt første barn og jeg blir jo i tvil. Når ringer dere lege? Ønsker gjerne svar fra helsepersonell som har en viss bakgrunn - jeg har full forståelse for at ikke-helsepersonell gjerne blir mer usikker, men svar gjerne dere også. Hva ville dere gjort?

Anonymkode: f8a42...ccd

[AnonymBruker]

Hadde gjort, og har forøvrig gjort akkurat det samme som deg i en slik situasjon.

Så kan heller de som faktisk trenger et legebesøk heller få det.

Anonymkode: 0ff9f...562

[Mrs Robinson]

Andre er hysteriske

[Tuttifrutti843950]

Er vel litt hvordan du beskriver det da.. når du beskriver det som det her så skjønner man jo at det har gått bra, men når du bare sier til folk at han falt ned trappen og ikke gir de mer detaljer rundt det, kan man anta det verste, kansje ungen har rullet ned en lang trapp, du gir jo ikke denne detaljerte forklaringen her med engang, og falle ned en trapp for et lite barn er jo i utgangspunktet farlig.. er nok det som ligger bak de sterke reaksjoene tenker jeg..

[AnonymBruker]

Tuttifrutti843950 skrev (1 minutt siden):

Er vel litt hvordan du beskriver det da.. når du beskriver det som det her så skjønner man jo at det har gått bra, men når du bare sier til folk at han falt ned trappen og ikke gir de mer detaljer rundt det, kan man anta det verste, kansje ungen har rullet ned en lang trapp, du gir jo ikke denne detaljerte forklaringen her med engang, og falle ned en trapp for et lite barn er jo i utgangspunktet farlig.. er nok det som ligger bak de sterke reaksjoene tenker jeg..

Jeg sa i min samtale med jobben i dag tidlig at alt gikk helt fint, men jeg måtte tørke litt neseblod, skifte klær (på både meg og ungen) osv og at det var grunnen til forsinkelsene... Samme med familie, har sagt med én gang at barnet er i fin form 🤷🏽‍♀️

Anonymkode: f8a42...ccd

[AnonymBruker]

Hva sa du til de på jobben da?

Det holder jo med "barnet slo seg litt, men det fikk fint".

Anonymkode: d801d...8f4

[AnonymBruker]

Jeg tenker egentlig at det er hverken eller. Det er et stort spenn mellom å ta så lett på barnets helse at man setter barnet i fare og å være så stresset at det blir hemmende for barnet. De fleste av oss havner et sted i mellom, og det gjør både du og de fleste rundt deg også, tror jeg. 

Jeg er nok mer som deg, mens jeg har ei venninne som bekymrer seg mye. Hun beskriver det som at hun alltid begynner å se for seg det verste når et eller annet skjer med barnet. Mens jeg generelt sett ikke blir så lett bekymret. Jeg er ikke helsepersonell, men opplever at jeg oftest er trygg på hva jeg skal sjekke og følge med på, og når vi trenger hjelp til det, ved det vi oftest opplever av sykdom og skade. Venninnen min vil ikke overlate det til seg selv, da blir hun bare gående å tenke "hva hvis", så hun ringer lege. Jeg har også fått dårlig samvittighet og følt meg "for avslappet" noen ganger, f.eks. når venninnen nylig fortalte at hun ringte legevakten da toåringen hadde 40 i feber, og jeg ikke hadde vurdert å gjøre det samme da min hadde det. Jeg tenkte at feberen kom av luftveisinfeksjon og covid-19 var usannsynlig, selv om jeg hadde bestilt time for testing for det, venninnen min tenkte at barnet hennes var skikkelig slapt og dårlig med høy feber og hun var redd det skulle være noe alvorlig. Ingen av oss hadde egentlig feil. 

Ulikhetene mellom folk her tror jeg kan handle om personlighet og noen ganger om tidligere erfaringer som har satt spor. Jeg kan nok noen ganger bli oppgitt eller litt irritert på folk som er mer bekymrede og forsiktige fordi det kjennes som de indirekte sier at jeg er uforsvarlig. Noen ganger sier de det også. Men så har jeg denne venninnen jeg har snakket litt om dette med, og ser at man kan være ulike på området, og likevel gode mødre.

Anonymkode: 542bf...495

[AnonymBruker]

Jeg ville ha gjort som deg ang. barnet, men det ville aldri ha falt meg inn å fortelle så ekstremt detaljert om det til gud og hvermann (foruten barnehagen). Til jobben rekker det vel med "Han fikk litt neseblod, så vi måtte bytte tøy" eller sånt? 

Anonymkode: a3fd5...c68

[AnonymBruker]

Jeg er ikke helsespersonell, men føler jeg kan stole på egen vurdering i slike tilfeller. Jeg ville nok heller ikke tatt barnet til legen her, litt avhengig av hvordan selve fallet var. Om jeg hadde sett at barnet slo hodet kraftig i fallet ville jeg nok vurdert å dra til legen selv om allmenntilstanden virket bra. Jeg hadde evt ringt legevakten for en vurdering. Men ellers skal det jo endel til før jeg tar barna med til legevakten. Har tre barn hvor eldstemann er 15- har vært til legevakten 2 ganger. 

Anonymkode: 372fb...3c9

[AnonymBruker]

Jeg er likedan. Jeg ringte dog legen noe oftere når barnet var 1-2år, men har lært meg å se an ting selv. Barnefar derimot er hysterisk. Så det har vært slitsomt. Jeg har også bare ett barn, men tenker at noen er bare flinkere til å bevare roen enn andre. Også må man ha sunn fornuft. Kjenner noen som flyr ofte til legen med barna, og da kan jeg på forhånd forutse hva slags svar de vil få der: "Ta en Paracet, og ta kontakt hvis det forverrer seg.." Men de lærer aldri.. 

Anonymkode: 43388...f61

[Jadzia]

Jeg er ikke helsepersonell. Men eldstemann var ei ulykkeskråke som liten. De første par Årene hev jeg meg over telefonen så fort det var noe. Skjønte etter hvert at de ga samme råd hver gang. Så lite poeng. Hadde jeg dratt til legen hver gang ungene mine ramlet ned noen trappetrinn, hadde jeg nesten kunne flyttet inn der. Må det sys eller mistanke om at noe er brukket, så tar jeg dem til legen. Alt annet ser jeg an. Og det er forskjell på å ramle litt i ei trapp og å smelle hodet i bakken feks. Ved sistnevnte hadde jeg holdt barnet hjemme tilfelle det hadde vært en hjernerystelse. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke tatt til lege, men hadde holdt hjemme hvertfall noen timer for å se

Anonymkode: 47521...0c8

[AnonymBruker]

Har tatt min på 15 mnd nå til lege da han datt ned trappen. Hadde hjernerystelse, men merket ikke noe på han! Man skal ALLTID dra til lege om de har slått hodet sa legen. Jeg ringte bare for å høre fordi allmenntilstand var bra og trodde ikke vi trengte å dra, men de anbefalte å komme. 
Har også sett an ved feber, kun dratt om han har dårlig allmenntilstand, men har det vært høy feber i 3 dager drar vi til legen. Kan være infeksjon! Sist måtte vi på legevakten dag 1 fordi feberen var på 41 og han var veldig slapp. 
 

Utenom dette ser jeg an selv hjemme! Vil ikke kalle meg hysterisk. 

Anonymkode: 8e97c...c33

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier, og veldig avslappet, så jeg har høy terskelen for å kontakte lege. Min mor derimot er helt motsatt, hun syns lege skal kontaktes uansett, hun er det jeg kaller hysterisk.

Anonymkode: 412ed...d6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har tatt min på 15 mnd nå til lege da han datt ned trappen. Hadde hjernerystelse, men merket ikke noe på han! Man skal ALLTID dra til lege om de har slått hodet sa legen. Jeg ringte bare for å høre fordi allmenntilstand var bra og trodde ikke vi trengte å dra, men de anbefalte å komme. 
Har også sett an ved feber, kun dratt om han har dårlig allmenntilstand, men har det vært høy feber i 3 dager drar vi til legen. Kan være infeksjon! Sist måtte vi på legevakten dag 1 fordi feberen var på 41 og han var veldig slapp. 
 

Utenom dette ser jeg an selv hjemme! Vil ikke kalle meg hysterisk. 

Anonymkode: 8e97c...c33

Men at man «alltid» skal til lege når de har slått hodet er jo også et utsagn hvor det ligger en grad for skjønn/tolkning i. Du drar ikke til legen om barnet har dunka hodet i bordet, men du drar så klart om han har falt ned fra klatrestativet og slått hodet i en stein feks. Men hva med alt i mellom? Min ettåring faller støtt og stadig på gulvet hjemme, noen ganger som en planke bak og med hodet i parketten - tror du legen mener jeg skal komme da? Jeg tenker ikke over det en gang, men kanskje jeg skulle..? 
 

Vet at du jeg siterer ikke sitter på fasiten, men jeg bare kom til å tenke litt rundt utsagnet..

Anonymkode: c7db4...9e5

[Wit]

Nå er datteren min ganske stor nå, men når hun var mindre vurderte jeg alltid om lege var nødvendig eller ikke. Hun var også litt "drama-queen" så alt kunne virke mer alvorlig enn det faktisk var.

Jeg avventet alltid til gråten hadde gitt seg og jeg fikk undersøkt skikkelig. Som regel var det kun skrubbsår og lettere skader som gikk fort over. Må også si at jeg lærte at barnebrudd ikke alltid er lett å se  Hun hadde knekt armen, og etter 2,5 time i ventekø på legevakten holdt vi på å dra hjem siden hun virket bedre. Det var bra vi ikke gjorde det, for hun endte med gips  

Hun var også et skikkelig feberbarn som fort fikk over 40 i feber. Det vi erfarte var at så lenge Paracet/Ibux virket mot feberen, så var det ikke noe alvorlig. De gangen det ikke virket, dro vi på legevakt og det var alltid en eller form for infeksjon. Vi dro også på legevakt hvis feberen holdt seg på 40+ etter 3 dager. Hun fikk fort nærmere 41 i feber når hun ble syk, så vi måtte lære oss og se etter tegn på om dette var alvorlig eller ikke. Hvis ikke hadde det blitt veldig mange turer til legen.

Så jeg syns du gjorde helt riktig her. I tillegg er jo du helsepersonell og det er ikke jeg. Så du har større forutsetning for å kunne vurdere skaden.

Hodeskader ville jeg nok vært mer forsiktig med, men må jo si at her har hun falt ned trappen med 18 trinn uten at det endte med legevakt. Andre ganger har hun slått seg på skolen og svimt av et kort øyeblikk, da har vi alltid dratt til legevakten.

[AnonymBruker]

Ikke mye vits i å dra til lege, i hvert fall. Alvorlige skader kan jo i svært sjeldne tilfeller utvikle seg etterhvert, men da hjelper det uansett ikke å dra til lege, for de ville aldri henvist til videre undersøkelser når barnet virker fint. Jeg tror kanskje noe av dette bunner i at folk tror fastleger (allmennleher) har kompetanse og utstyr man i virkeligheten må ha lenger utdannelse og mer avansert utstyr (som på sykehuset) for å undersøke. En fastlege kan ikke se hjernen til barnet ditt, og vil derfor bare kunne se etter ytre tegn, akkurat som du gjør selv. 

Anonymkode: 8b65e...ab9

[AnonymBruker]

I mitt tilfelle hadde jeg tatt barnet med til lege.

Anonymkode: b94c8...224

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Men at man «alltid» skal til lege når de har slått hodet er jo også et utsagn hvor det ligger en grad for skjønn/tolkning i. Du drar ikke til legen om barnet har dunka hodet i bordet, men du drar så klart om han har falt ned fra klatrestativet og slått hodet i en stein feks. Men hva med alt i mellom? Min ettåring faller støtt og stadig på gulvet hjemme, noen ganger som en planke bak og med hodet i parketten - tror du legen mener jeg skal komme da? Jeg tenker ikke over det en gang, men kanskje jeg skulle..? 
 

Vet at du jeg siterer ikke sitter på fasiten, men jeg bare kom til å tenke litt rundt utsagnet..

Anonymkode: c7db4...9e5

Ja men barnet mitt slår jo også hodet innimellom i parketten og her og der. Han er ekstremt aktiv og er mange knall og fall, drar da selvfølgelig ikke til legen. Men når ts nevnte å falle ned trappen og hodet kan ha blitt slått bør man jo dra til legen, som helsepersonell sier skal det alltid da sjekkes når de er så små. Små fall ved hodet er en annen sak! 

Anonymkode: 8e97c...c33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Ikke mye vits i å dra til lege, i hvert fall. Alvorlige skader kan jo i svært sjeldne tilfeller utvikle seg etterhvert, men da hjelper det uansett ikke å dra til lege, for de ville aldri henvist til videre undersøkelser når barnet virker fint. Jeg tror kanskje noe av dette bunner i at folk tror fastleger (allmennleher) har kompetanse og utstyr man i virkeligheten må ha lenger utdannelse og mer avansert utstyr (som på sykehuset) for å undersøke. En fastlege kan ikke se hjernen til barnet ditt, og vil derfor bare kunne se etter ytre tegn, akkurat som du gjør selv. 

Anonymkode: 8b65e...ab9

Man drar gjerne til legevakten som har utstyr og kompetanse. Vet ikke hvor du holder til, men i Oslo er det som å dra til sykehuset. De har røntgen, ct og alt sånt. Er det noen funn blir man sendt videre til sykehus med en gang! 

Anonymkode: 8e97c...c33