klarer ikke gjøre det slutt

[Gjest hmm]

vi har vært sammen 3 år og vi er 22 år gamle. kan legge til at vi har vært venner dobbelt så lenge. vi er bestevenner og jeg tror vi begge føler oss litt alene uten å ha hverandre. følelsene mine dalte for et år siden, men jeg fortsatte å prøve og alt gikk vel i bølgedaler. har gått på et par smeller ved å bli forelsket i andre + klining, ja i det hele tatt oppført meg dumt. i sommer slet jeg veldig med å finne ut hva jeg egentlig følte. den ene dagen var jeg sikker på forholdet, det neste var jeg klar for å gå. jeg ble veldig utmattet psykisk. i tillegg måtte jeg bestemme meg om vi skulle flytte sammen eller ikke, vi skulle flytte til en annen by. jeg var redd for å miste han og tryggheten og sa ja fordi det føltes best der og da. jeg håpte så klart det skulle gå bra, for alt gikk jo bra allerede sånn sett, bortsett fra usikkerheten jeg slet med da. jeg tenkte at det var ikke så ille om vi fant ut at vi skulle flytte fra hverandre senere, det var ikke det store steget med å etablere oss, det var mest praktisk osv. nå har vi bodd sammen i en mnd ca, og det er veldig fint og greit og hyggelig. men følelsene mine er ikke som de burde, jeg tror ikke jeg elsker han ikke lenger, jeg har ikke sagt det på mange måneder. jeg flyr ut for å treffe nye folk, har festet en del og har ikke tatt mye hensyn til han akkurat. jeg har altså såret han en del over en lang periode tidligere, og gjør det igjen. det er stort sett det jeg er flink til. har rota med 2 stk på 2 uker. har ikke dårlig samvittghet engang jeg vet det er råttent, men jeg dras i alle retninger. jeg tror jeg ubevisst prøver å skyve han vekk, eller få han til å finne ut at vi fungerer ikke lenger, fordi jeg ikke tør å stikke. han vet hva jeg føler, men å gå fra hverandre virker som en umulighet for begge. jeg er så glad i han at det er helt forferdelig. jeg trenger han her i nærheten, prate med han, det er det beste jeg vet. men det er innenfor de 4 vegger alt er fint, stort sett. jeg er ikke så glad i å ha sex lenger, men jeg blir varm av å tenke på å holde rundt han å kose med han. nå sitter vi her med verdens koseligte leilighet som ingen av oss vil flytte fra, og har 3mnd oppsigelse. dette er ikke morsomt. jeg tror kanskje jeg vil få bekreftet her inne at jeg er feig, egoistisk, redd for å være alene og for å miste den aller beste vennen og støtten min

[Gjest Gjest_Mie_*]

Jeg synes du skal gjøre det slutt med ham. For hans del. Han fortjener å bli verdsatt lang mer enn du klarer å gjøre, pluss at du sårer ham og er utro mot ham. Han fortjener langt bedre enn det. Han fortjener en skikkelig jente som han kan ha et fint og ordentlig liv sammen med, og sånn som du fremstiller det, er dette ikke med deg. Så slå opp med en gang, og gi ham sjansen til å få seg en ordentlig dame!

Mie

[Trampe]

Jeg er veldig enig med Mie. Er du litt glad i han, gå fra han. For hans del. Han fortjener så mye mye bedre enn deg! Slik holder man bare ikke på!!

[Gjest Gjest]

Vil bare si at jeg forstår hvor vanskelig du har det. Jeg er midt oppe i det samme selv. Har vært utro (flere ganger, med samme person) og har ikke engang dårlig samvittighet.

Det er lett å bli dømt her på KG etter utroskap, men fy søren hvor vanskelig det er å gå fra et langt og trygt forhold (for min del helt lidenskapsløst).

[Gjest Gjest for anledningen]

Uff, nå føler jeg meg skikkelig råtten men er samtidig lettet over at det finnes flere som meg. Men jeg sitter dessverre litt dypere i det.

Er gift og har barn, men elsker ikke mannen min lengre (ikke på 2 år) forsøker å bo sammen som en familie for å få det til å fungere. Men jeg er oppover ørene forelsket i en annen som jeg har innledet et forholdt til.

Uff jeg ønsker meg enveisbilett langt bort herfra