Hvordan takler dere barnefamilier motgang?

[AnonymBruker]

Jeg er helt utslitt og kjenner at jeg har ekstremt dårlig samvittighet ovenfor barnet mitt. Jeg har relativt nylig blitt mor, barnet er såvidt 1 år. Jeg har jobber heltid og jobben min er ekstremt slitsom,  krevende og dagene er lange. Jobber opp mot 60 timer i uka. 

Min mann mistet sin jobb pga korona. Han søker på alt av jobber nå, mens han jobber deltid. 

Oppi alt dette får jeg dårlig samvittighet ovenfor barnet mitt.  Barnet fortjener bedre foreldre enn dette. Føler barnet får lite oppmerksomhet når vi er så stressa begge to. Og synes også vi begge burde ha jobber og høyere inntekt når vi er foreldre.  Før noen skyter meg her, så var begge to i faste jobber før koronaen kom. Vi hadde god økonomi egen leilighet og sparte til hus. Min mann mistet sin jobb da bedriften han jobbet i gikk konkurs pga korona.  Nå har han søkt på alt av jobber og har til nå bare fått en deltidsjobb i butikk, fordi markedet er så presset.  Planer om hunkjønn er lagt på is, vi er glad vi har leiligheten vår. 

Det må være flere der ute som er i samme båt? Hvordan takler dere dette? 

Anonymkode: 7cc60...2ff

[AnonymBruker]

Det høres ut som du krever for mye av deg selv. Det dere gir bør være nok, men dere søker kanskje å oppgradere livsstil? Hva med å bestemme seg for at dere er friske, raske og har nok som det er nå? Dere trenger ikke et hus for å bli lykkelige. Og kanskje kunne du når koronaen etter hvert gir seg, lete etter en mindre krevende jobb? 60 timer i uka gir jo ikke så mye glede og energi til overs når du endelig har fri. 

Anonymkode: 8a3d0...d9d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det høres ut som du krever for mye av deg selv. Det dere gir bør være nok, men dere søker kanskje å oppgradere livsstil? Hva med å bestemme seg for at dere er friske, raske og har nok som det er nå? Dere trenger ikke et hus for å bli lykkelige. Og kanskje kunne du når koronaen etter hvert gir seg, lete etter en mindre krevende jobb? 60 timer i uka gir jo ikke så mye glede og energi til overs når du endelig har fri. 

Anonymkode: 8a3d0...d9d

Du har helt rett. Jeg har alltid vært en som liker å ha ting på stell og har vært veldig opptatt av det hele livet. Første gangen jeg er i en situasjon der ting ikke er det, altså at mannen er arbeidsledig. 

Jobben er virkelig krevende,  den suger livslysten ut av meg. Fælt å si, men det er sant. Forferdelig stress og det tar aldri slutt. Når du endelig har jobbet deg igjennom det ene så dukker noe annet opp. Brannslukking hele veien. Når pandemien gir seg og mannen har fast jobb igjen, så skal jeg se etter andre jobber. Men enn så lenge så må jeg holde ut, da denne jobben gjør at det går rundt her i heimen. 

Anonymkode: 7cc60...2ff

[AnonymBruker]

Poenget med tråden er at jeg føler alt blir mye verre og tyngre med barn. Det holder ikke at du sliter,  jeg har også dårlig samvittighet ovenfor barnet mitt som fortjener en bedre mor. 

Anonymkode: 7cc60...2ff

[AnonymBruker]

Du prioriterer jobb over barnet ditt. Denne tiden får du aldri tilbake, så du bør tenke deg godt om. Selv gikk vi begge ned i stilling, nettopp for å kunne være tilstedeværende foreldre. 

Anonymkode: 0cea7...562

[AnonymBruker]

Har du ikke hatt permisjon? Har mannen hatt det? Når begynner barnet i barnehage?

Anonymkode: a3c30...fed

[AnonymBruker]

Er du lærer? I så fall har du en utdanning som kan brukes på ulike måter. Vurdert bank? Eller kontor?

Anonymkode: 7b030...a7d

[AnonymBruker]

Du lar den arbeidsledige mannen håndtere all logistikk, matlaging og husvask. Alt. Du jobber jo 150 % stilling!! 

Så bruker du tiden 16-19 med barnet som alle andre mødre i jobb gjør. 

Forstår det er tøft for deg, men her må mannen steppe opp. 

Anonymkode: d7f02...dba

[AnonymBruker]

Mental helse har en foreldresupport-telefon hvor det er fint å lufte tankene litt når det er tøft.

Anonymkode: e2df7...8c8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Har du ikke hatt permisjon? Har mannen hatt det? Når begynner barnet i barnehage?

Anonymkode: a3c30...fed

Vi er begge ferdig med permisjonen, barnet går ikke i barnehage fordi mannen er arbeidsledig.  Han jobber hver lørdag og en kveld i uka, da passer jeg barnet. 

Anonymkode: 7cc60...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du lar den arbeidsledige mannen håndtere all logistikk, matlaging og husvask. Alt. Du jobber jo 150 % stilling!! 

Så bruker du tiden 16-19 med barnet som alle andre mødre i jobb gjør. 

Forstår det er tøft for deg, men her må mannen steppe opp. 

Anonymkode: d7f02...dba

Slik gjør vi det allerde. Dessverre blir det slik at jeg ikke får vært med småen fra kl.16-19 heller, da jobben alltid er første prioritet her 😞

Det er nettopp det jeg har dårlig samvittighet for.  

Anonymkode: 7cc60...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Slik gjør vi det allerde. Dessverre blir det slik at jeg ikke får vært med småen fra kl.16-19 heller, da jobben alltid er første prioritet her 😞

Det er nettopp det jeg har dårlig samvittighet for.  

Anonymkode: 7cc60...2ff

Hvorfor gjør du ikke noe med det? 

Anonymkode: 0cea7...562

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Slik gjør vi det allerde. Dessverre blir det slik at jeg ikke får vært med småen fra kl.16-19 heller, da jobben alltid er første prioritet her 😞

Det er nettopp det jeg har dårlig samvittighet for.  

Anonymkode: 7cc60...2ff

Blokker kalenderen og ta resten av jobben etter kl 19. 

Anonymkode: d7f02...dba

[AnonymBruker]

Jobber du så mye for å kompensere for hans tap av inntekt, eller er dette normalen for deg? Hvis dette er normalen for deg, burde du kanskje fått deg en gullfisk istedenfor et lite barn. 

Anonymkode: f1cd2...06f

[AnonymBruker]

Høres ut som det er på tide med en realitetssjekk. 

Første spørsmål: Er dette en situasjon eller hendelse dere dør av? Du, mannen eller barnet? 

- Hvis svaret er nei, så har dere et positivt utgangspunkt!

Har dere tak over hodet, mat på bordet og klær å gå i? 

- Fantastisk, situasjonen er jo slik at dere egentlig har det dere trenger! Mat, hverandre og et sted og bo. 

Da må du prøve å se verden fra barnets perspektiv her og nå. 

- Er det viktig for barnet at dere har hus? Eller hvilken jobb mamma eller pappa har? 

Eller det aller, aller viktigste for barnet oppmerksomheten du gir han/henne der og da, i nåtiden? At du legger alt ditt fokus på barnet når du er med hn? Jeg kan love deg, garantert, at det er det viktigste for barnet.

Ellers høres ikke over 60 arbeidstimer pr uke sunt ut. Har du noen mulighet for å kutte ned? Siden situasjonen er litt prekær, hva med å se på forbruket? 60 timer i uken overlater ikke mye tid til å bruke på familiesamvær.. 

Anonymkode: 08314...893

[Jadzia]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Slik gjør vi det allerde. Dessverre blir det slik at jeg ikke får vært med småen fra kl.16-19 heller, da jobben alltid er første prioritet her 😞

Det er nettopp det jeg har dårlig samvittighet for.  

Anonymkode: 7cc60...2ff

Den biten er det kun du som kan gjøre noe med! Ingen andre. MÅ du faktisk jobbe så mye? Er det du som krever det eller arbeidsgiver? Lar du deg utnytte på jobb fordi de vet at du alltid prioriterer jobben først? Sånne spørsmål tror jeg det er viktig at du stiller deg selv. 

og ungen vil mye heller ha foreldre som er til stede enn bo i et stort hus. Alt det materielle jaget er for dere som foreldre. Ikke for barnets skyld. 

[AnonymBruker]

Hadde du denne jobben før du fikk barn også? Hvordan tenkte du i såfall at du skulle kombinere en jobb hvor du jobber så mye i uken og det å ha barn? Det er jo fullstendig uholdbart og uakseptabelt og jeg forstår godt at du har dårlig samvittighet. Du kan jo knapt se barnet ditt! 

Anonymkode: f45c0...de7

[AnonymBruker]

Her mistet både jeg og mannen jobben pga corona, men for oss ble det hell i uhell at vi nettopp hadde fått barn. Vi hadde permisjonspengene mine og økonomisk hjelp fra nav og klarte oss fint med det. Det ble lite pengebruk på annet en mat og klær til baby, men siden det virkelig ikke var annet å bruke penger på gikk det fint. Vi ble tvunget til å fokusere på baby og selv om det var stress med jobbsøking og å få finansene til å gå opp har vi fått verdifull tid sammen alle tre. Nå har jeg fått ny jobb som jeg starter i et par måneder før barnehage start og mannen går på kurs via nav, og det er faktisk litt vemodig at vi ikke skal være hjemme lenger men økonomien blir jo bedre da. Jeg tenker at ting løser seg for dere økonomisk på sikt, men denne tiden med ekstra tid hjemme for mannen er faktisk verdifull. Hvis dere snur på det den veien er det kanskje lettere å svelge. 

Anonymkode: 20290...cc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.4.2021 den 22.24):

Er du lærer? I så fall har du en utdanning som kan brukes på ulike måter. Vurdert bank? Eller kontor?

Anonymkode: 7b030...a7d

Du gjettet riktig. Jeg har tenkt å søke andre jobber, men det er satt litt på vent pga korona og at mannen er arbeidsledig.  

Anonymkode: 7cc60...2ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2021 den 6.34):

Hadde du denne jobben før du fikk barn også? Hvordan tenkte du i såfall at du skulle kombinere en jobb hvor du jobber så mye i uken og det å ha barn? Det er jo fullstendig uholdbart og uakseptabelt og jeg forstår godt at du har dårlig samvittighet. Du kan jo knapt se barnet ditt! 

Anonymkode: f45c0...de7

Ja, hadde denne jobben før korona,  men den var mindre krevende da. Ting ble brått verre pga korona, en annen stilling på samme arbeidsplass,  omdisponeringer og endrede rutiner.

Anonymkode: 7cc60...2ff