Far ønsker samvær etter mange år

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har ett barn fra ett tidligere forhold. Det ble slutt rett etter barnet ble født, og barnefar har sett barnet noen få ganger det første året etter fødsel, ellers ingen kontakt.

 

Nå 7 år senere ønsker plutselig barnefar kontakt med barnet og han ønsker 50/50 samvær. 

 

Han kjenner ikke barnet, har aldri visst interesse og heller ikke betalt noe barnebidrag på alle disse årene.

 

Skal også sies at jeg bor i Kristiansand og han i Tromsø,  så det er veldig stor avstand.

 

Kan han kreve dette?

Anonymkode: dfb40...4bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hei. Jeg har ett barn fra ett tidligere forhold. Det ble slutt rett etter barnet ble født, og barnefar har sett barnet noen få ganger det første året etter fødsel, ellers ingen kontakt.

 

Nå 7 år senere ønsker plutselig barnefar kontakt med barnet og han ønsker 50/50 samvær. 

 

Han kjenner ikke barnet, har aldri visst interesse og heller ikke betalt noe barnebidrag på alle disse årene.

 

Skal også sies at jeg bor i Kristiansand og han i Tromsø,  så det er veldig stor avstand.

 

Kan han kreve dette?

Anonymkode: dfb40...4bc

Selvsagt ikke. 

Anonymkode: 7ec82...8cb

[godfisk]

Nei, det kan han ikke kreve. Det er umulig med 50/50 for skolebarn når skoleveien blir så lang fra den ene forelderen.

For å hjelpe far med en realitetsorientering ville jeg foreslått at han begynner med å bestille en time hos familieterapeut hos Bufetat, i Kristiansand. For min del ville utgangspunktet i samtalen med familieterapeuten vært at jeg kunne gått med på at far og barn treffes noen ganger på ettermiddagstid, mens jeg var med. Så kunne vi etterhvert vurdere at de møttes ettermiddager uten meg. Evt lengre samvær uten meg hadde ligget langt frem i tid, og 50/50 hadde ikke vært aktuelt i det hele tatt, så lenge far bor så langt fra skolen.

[AnonymBruker]

Helt uaktuelt. 

Om vedkommende begrunnet ønske om å bli kjent med eget barn generelt, og ikke hadde kapasitet før pga sykdom hadde jeg vurdert besøk med meg tilstede etterhvert.

Dette kan han bare glemme, også juridisk. 

Anonymkode: cfcc0...712

[AnonymBruker]

Hvordan i alle dager tenker han at 50/50 skal fungere? Skal ungen pendle med fly til skolen? 🤣 Han får begynne med å flytte da, bli kjent med ungen sin, se om ungen er interessert i noe særlig samvær, og ta det derfra. 

Anonymkode: ef280...02b

[AnonymBruker]

Takk for svar

ts.

Anonymkode: dfb40...4bc

[AnonymBruker]

Om han ønsker samvær, må han komme til dere og bli kjent med ungen først. 

Anonymkode: 206a3...e14

[Outlander]

Hahahhahahhahaha!! 
Han kan begynne med å betale bidrag fra 7 år siden til nå lol. 

[AnonymBruker]

Du skjønner vel svaret på dette spm selv, med den avstanden.....

Anonymkode: f4cac...64b

[Eletrikerfruen]

Hvis han flytter ned til dere - så tenker jeg at på sikt bør han få det.. men han bør starte m å bli kjent m barnet- og så vanlig samvær...

 

[AnonymBruker]

Det første jeg ville spurt meg selv om er: Hva ønsker barnet? Dersom barnet ønsker å bli kjent med sin far så må han flytte nærmere dersom det er noe han ønsker. Det tar tid å bygge opp en bånd og det ligger sikkert mange følelser hos et barn som har levd uten sin far i så mange år. Så faren må jo gjøre seg fortjent til tilliten fra barnet. Dersom det er en reell situasjon og barnet ønsker kontakt, så må man høre med far hvordan han tenker å løse det i praksis. Da ser man også hvor løsningsorientert og hvor godt han har bena plantet på jorda. Er forslagene realistisk? Når det er sagt så er det barn rettigheter dette handler om og ikke foreldrenes. Dersom de skulle få kontakt er det jo positivt i lengden. 

Anonymkode: e41a0...9fd

[AnonymBruker]

Eletrikerfruen skrev (47 minutter siden):

Hvis han flytter ned til dere - så tenker jeg at på sikt bør han få det.. men han bør starte m å bli kjent m barnet- og så vanlig samvær...

 

Det er ikke sånn at 50/50 alltid er målet. Barnet behøver stabilitet og trygghet. Barnet må få lov til å bli kjent med far på en rolig og trygg måte. Så ta det derfra. Om de etter lengre tid ender på samvær annenhver helg, så kan det være like riktig for barnet.

Far og barn er fremmede for hverandre nå. Det er mye som skal på plass før man snakker om fast samvær.

Anonymkode: c3aa1...0aa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei. Jeg har ett barn fra ett tidligere forhold. Det ble slutt rett etter barnet ble født, og barnefar har sett barnet noen få ganger det første året etter fødsel, ellers ingen kontakt.

 

Nå 7 år senere ønsker plutselig barnefar kontakt med barnet og han ønsker 50/50 samvær. 

 

Han kjenner ikke barnet, har aldri visst interesse og heller ikke betalt noe barnebidrag på alle disse årene.

 

Skal også sies at jeg bor i Kristiansand og han i Tromsø,  så det er veldig stor avstand.

 

Kan han kreve dette?

Anonymkode: dfb40...4bc

Hva har det med saken å gjøre at han ikke har betalt barnebidrag ? Han har jo rett på å se sitt barn for det om. 
han kan ikke bare kreve 50/50, men han har RETT på å se sitt barn. Ta kontakt med Familievernskontoret så finner dere en løsning sammen. 

Anonymkode: 6a817...75d

[Prelunia]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Hva har det med saken å gjøre at han ikke har betalt barnebidrag ? Han har jo rett på å se sitt barn for det om. 
han kan ikke bare kreve 50/50, men han har RETT på å se sitt barn. Ta kontakt med Familievernskontoret så finner dere en løsning sammen. 

Anonymkode: 6a817...75d

Han har ikke RETT på noe som helst... Er barnet som har rett på samvær her. Her er det snakk om,  for barnet,  en helt ukjent mann. Det tar tid å bygge opp forhold og skape trygghet, og det må barnet få lov til å få. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Hva har det med saken å gjøre at han ikke har betalt barnebidrag ?

Det viser til den totale null-interessen han har hatt for barnet. Barnebidrag er noe de aller fleste MÅ belage seg på i slike tilfeller, men ikke engang det har han giddet.

Anonymkode: a995e...772

[AnonymBruker]

Har hørt om et par lignende tilfeller hvor far fikk se barnet av og til. Dette burde ikke vært gjort for de barna sliter så i dag pga dette, og barnets beste ble ikke ivaretatt kun far. 

Anonymkode: bae67...6b5

[Gjest Chroma]

Jeg ville startet med et møte på familierådgivningskontoret, for å legge en konkret plan. 
Dette ville jeg gjort før jeg nevnte noe for barnet, mest for å se om far mener det han sier om at han ønsker samvær. Det første han bør gjøre er å fly til dere og delta på det møtet. 
 

Videre bør han belage seg på å ha samvær hos dere en god stund, barnet kjenner han ikke i det hele tatt og det tar tid å bli kjent og trygg. Det er ikke gjort på en uke. 
Du skal jo også bli trygg på at han klarer å ivareta barnet. 
 

50/50 vil aldri bli aktuelt med den avstanden, synes det høres helt rart ut at han i det hele tatt nevner det. Det får meg automatisk til å tenke at han er en av de egoistiske «jeg har krav på» foreldrene.. Håper jeg tar feil og at han klarer å sette barnet først. 

[AnonymBruker]

Eletrikerfruen skrev (18 timer siden):

Hvis han flytter ned til dere - så tenker jeg at på sikt bør han få det.. men han bør starte m å bli kjent m barnet- og så vanlig samvær...

 

Etter 7 års fravær så nei, det bør han ikke få. Barn er ikke små dukker vi kan gjøre som vi ønsker med.

Han må begynne med fvk der hvor barnet bor, og ha samvær med en annen person barnet kjenner. 

Anonymkode: c05e3...371

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Hva har det med saken å gjøre at han ikke har betalt barnebidrag ? Han har jo rett på å se sitt barn for det om. 
han kan ikke bare kreve 50/50, men han har RETT på å se sitt barn. Ta kontakt med Familievernskontoret så finner dere en løsning sammen. 

Anonymkode: 6a817...75d

Han har ikke mer rett på samvær om du skriver det med store bokstaver.

Barnet derimot, det har rett til å se begge foreldre. 
 

Han må starte med familievernkontoret og så evt begynne samvær etter hvert. 

Og bidrag teller selvfølgelig, begge foreldre må forsørge barna sine. 

Anonymkode: c05e3...371

[GammelKaktus]

For en idiot, prater om 50/50 når han ikke en gang har hatt kontakt med barnet, det er jo så fjernt som det kan bli. Han vil aldri komme noen vei med det så lenge han bor så langt borte, det sier seg jo selv. Han måtte ha bodd i nærheten av dere og ha opparbeidet et skikkelig forhold til barnet før man i det hele tatt kunne drøftet ideen. Og innen den tid ville barnet vært relativt voksen.

Når det er sagt så ville jeg lagt til rette for samvær med barnet, selvsagt etter møte på familievernkontoret og i deres by. Han kan ikke ha barnet på samvær hos seg uten at han kjenner barnet Han må jo forstå at han ikke kan komme å gå som han vil, skal han inn i barnets liv igjen så må han bli værende. 

Noe annet som er viktig er jo hvorfor han har vært borte så lenge og hva er grunnen for at han har funnet ut at han vil leke pappa nå? Kan du stole på at han blir værende nå?