Voksen dame - traume fra barndom i relasjon med far

[AnonymBruker]

Det er ikke et veldig voldsomt traume, men noe som jeg sliter mye med nå. 

Jeg har plutselig forstått hvor det kommer fra, nå i dag. Jeg har en far som er rimelig spesiell. Måten han var på når jeg var liten var noe ala dette ; 

Jeg stråler og er glad for noe, viser han noe. 

"ssss er du så glad for det da? he he he." Som om jeg er dum. 

Bestandig har han gjort dette. Han har lurt meg mye og fått meg til å føle meg redd og usikker og han har aldri trygget meg.

Og nå innser jeg at han har skylden i at jeg sliter sånn. Jeg sliter med skikkelig negative tanker om meg selv, fordi han lo så mye av meg som barn. Det slo meg i dag, fordi sist gang vi snakket så var jeg skikkelig nedfor. Følte meg veldig sviktet av han. Han ringer meg aldri, selv om jeg kan feks gråte på telefonen. Det er aldri omsorg å få. Vel det går bra med meg nå og jeg er i ny jobb og jeg har kjøpt meg en bil for egne opptjente penger. 

Men han bare underspiller det og tuller og ler av at jeg er glad. 

Det er så utrolig vondt og oppførselen hans har skadet meg så mye at jeg sliter med tvangstanker og selvhat og har hatske tanker om at jeg er fæl og stygg og andre tullete ting. tårene bare triller nå som jeg vet hvorfor jeg sliter. Kanskje jeg burde få hjelp med det her? Det er så ille at når jeg hater meg selv så kniper jeg i huden min, klorer meg og sånn..

Anonymkode: 2a5b7...d38

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kanskje jeg burde få hjelp med det her?

Ja, dette må du få hjelp med. Og for din egen del tror jeg du skal innfinne deg med at du aldri kommer til å få omsorg fra han. Når han ikke klarte å gi omsorg til et lite barn så klarer han neppe å gi det til voksne deg heller. Faren din har noen mangler som du ikke kan gjøre noe med. Og fra nå av håper jeg han er den siste du ringer til når du har det vanskelig. Det høres ut som om han er av typen som gjør en vanskelig situasjon enda verre. Jeg har noen sånne jeg også og de åpner jeg meg ikke til.

Jeg er lei for at du ikke fikk en bedre far.

[AnonymBruker]

Tusen takk 😢

Anonymkode: 2a5b7...d38

[AnonymBruker]

TS, jeg har også vokst opp med far som latterliggjorde meg mye, kom med komme tarer, var lite emosjonelt og fysisk nær/tilstede m.m. Så jeg tror 100 % på deg når du sier at du kjenner at det har satt spor. 
 

Jeg tenker at du må kjenne selv på om du trenger hjelp / noen å snakke med. Føler du at du trenger noen å snakke med om dette? Jeg vil gi deg ros for at du har funnet ut av denne sammenhengen selv, mye av svarene kan ho ligge i nettopp å se de sammenhengene.... Så er det å akspetere at det ble som det ble, og finne ut hva du kan gjøre herfra med det utgangspunktet du har. Noen trenger å snakke med noen, andre ikke. Lykke til uansett hva du finner ut!

 

God styrkeklem ❤️

Anonymkode: d7d1e...5cc