Er han uhøflig?

[AnonymBruker]

Hei dere,

Jeg tok med meg min nye kjæreste nå i helgen på en vakker fjelltur, men opplever nå i ettertid noen føler jeg ikke helt klarer å sortere og forstå, så jeg lurte på om noen kunne hjelpe. 

Jeg tok som sagt med meg min nye kjæreste på fjelltur. Han har aldri gått på fjelltur i voksen alder, derfor valgte jeg en plass tilpasset dette. Vi har vært sammen i 3 måneder og er i slutten av 20-årene. Stedet betyr veldig mye for meg, det er helt unikt.. det er utrolig vakkert.. det viser så brutal natur.. Man får mye utsikt for pengene og ikke så mye strev. Jeg ønsket at han skulle få en god opplevelse og bakte bake til han som jeg ville vi skulle spise på turen. Jeg gledet meg til å vise han stedet. Jeg ville han skulle skjønne mer av hva jeg bruker fridager på.. skjønne mer av meg. Han var velvillig med.

På toppen står vi rett ved siden av noen vakre klipper, gylden, varm sol treffer oss i ansiktet, deilig vind tar litt tak i oss. Det er kjempeutsikt utover havet, heftige bølger som treffer land og et søtt fyrtårn lenger nede. Etterhvert blir det solnedgang og himmelen blir rosa og det er så utrolig vakkert. Jeg får helt frysninger. Tenk at dette er et ekte sted. 

Men det ble så merkelig for meg at kjæresten min fokuserte mer på insektene i en liten skitten dam enn å se på selve utsikten. Det var akkurat som at han ikke så. Den lille dammen og insektene har man mange steder og det var ikke noe spesielt. Det var derfor det ble litt rart for meg. 

Jeg klarer ikke helt å plassere hvilke følelser jeg følte.. kanskje.. respektløshet.. at det var litt respektløst.. jeg vet ikke helt..det var som at jeg serverte deeeet herremåltidet til han (liksom se! Tenk å oppleve dette) og så går personen heller og spiser noe annet, noe annet er bedre. 

Jeg viste han min favorittplass i verden. Stedet betyr mye for meg og jeg ville dele det med han. Jeg vet ikke helt.. jeg føler meg litt tom.. skuffet kanskje.. jeg syns ikke han utviste vanlig folkeskikk.. det høflige hadde vel kanskje vært å sett utover havet, prøvd å se hva jeg ville vise.. kanskje sagt noen ord.. ?

 

Har noen noen tanker? Er jeg urimelig?.. 

jeg føler meg bare litt tom.. 

Anonymkode: de313...658

[AnonymBruker]

Du opplever det som vakkert, flott og enestående...han gjør ikke det. Han deler ikke opplevelsen din. Og det høres litt ut som du prøver å overtale ham til å like det også.(?)

Si at han er helt bilfrelst( men ikke du)  og elsker å stå å se på dragrace i 30 graders varme,stillestående luft og svidd gummi en hel dag på Gardermoen....hvis du ikke er helt der, ville du da klart å fremvise det engasjementet du nå ønsket fra ham? 

 

 

Anonymkode: 4a014...618

[Jentadi]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Hei dere,

Jeg tok med meg min nye kjæreste nå i helgen på en vakker fjelltur, men opplever nå i ettertid noen føler jeg ikke helt klarer å sortere og forstå, så jeg lurte på om noen kunne hjelpe. 

Jeg tok som sagt med meg min nye kjæreste på fjelltur. Han har aldri gått på fjelltur i voksen alder, derfor valgte jeg en plass tilpasset dette. Vi har vært sammen i 3 måneder og er i slutten av 20-årene. Stedet betyr veldig mye for meg, det er helt unikt.. det er utrolig vakkert.. det viser så brutal natur.. Man får mye utsikt for pengene og ikke så mye strev. Jeg ønsket at han skulle få en god opplevelse og bakte bake til han som jeg ville vi skulle spise på turen. Jeg gledet meg til å vise han stedet. Jeg ville han skulle skjønne mer av hva jeg bruker fridager på.. skjønne mer av meg. Han var velvillig med.

På toppen står vi rett ved siden av noen vakre klipper, gylden, varm sol treffer oss i ansiktet, deilig vind tar litt tak i oss. Det er kjempeutsikt utover havet, heftige bølger som treffer land og et søtt fyrtårn lenger nede. Etterhvert blir det solnedgang og himmelen blir rosa og det er så utrolig vakkert. Jeg får helt frysninger. Tenk at dette er et ekte sted. 

Men det ble så merkelig for meg at kjæresten min fokuserte mer på insektene i en liten skitten dam enn å se på selve utsikten. Det var akkurat som at han ikke så. Den lille dammen og insektene har man mange steder og det var ikke noe spesielt. Det var derfor det ble litt rart for meg. 

Jeg klarer ikke helt å plassere hvilke følelser jeg følte.. kanskje.. respektløshet.. at det var litt respektløst.. jeg vet ikke helt..det var som at jeg serverte deeeet herremåltidet til han (liksom se! Tenk å oppleve dette) og så går personen heller og spiser noe annet, noe annet er bedre. 

Jeg viste han min favorittplass i verden. Stedet betyr mye for meg og jeg ville dele det med han. Jeg vet ikke helt.. jeg føler meg litt tom.. skuffet kanskje.. jeg syns ikke han utviste vanlig folkeskikk.. det høflige hadde vel kanskje vært å sett utover havet, prøvd å se hva jeg ville vise.. kanskje sagt noen ord.. ?

 

Har noen noen tanker? Er jeg urimelig?.. 

jeg føler meg bare litt tom.. 

Anonymkode: de313...658

Dere er forskjellige, rett og slett. Om han var uhøflig? Tja. Hvis han visste hvor mye det betydde for deg, så kanskje var han i det minste litt kjip. Om du ikke har fortalt han det, er han mest sannsynlig bare seg selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hei dere,

Jeg tok med meg min nye kjæreste nå i helgen på en vakker fjelltur, men opplever nå i ettertid noen føler jeg ikke helt klarer å sortere og forstå, så jeg lurte på om noen kunne hjelpe. 

Jeg tok som sagt med meg min nye kjæreste på fjelltur. Han har aldri gått på fjelltur i voksen alder, derfor valgte jeg en plass tilpasset dette. Vi har vært sammen i 3 måneder og er i slutten av 20-årene. Stedet betyr veldig mye for meg, det er helt unikt.. det er utrolig vakkert.. det viser så brutal natur.. Man får mye utsikt for pengene og ikke så mye strev. Jeg ønsket at han skulle få en god opplevelse og bakte bake til han som jeg ville vi skulle spise på turen. Jeg gledet meg til å vise han stedet. Jeg ville han skulle skjønne mer av hva jeg bruker fridager på.. skjønne mer av meg. Han var velvillig med.

På toppen står vi rett ved siden av noen vakre klipper, gylden, varm sol treffer oss i ansiktet, deilig vind tar litt tak i oss. Det er kjempeutsikt utover havet, heftige bølger som treffer land og et søtt fyrtårn lenger nede. Etterhvert blir det solnedgang og himmelen blir rosa og det er så utrolig vakkert. Jeg får helt frysninger. Tenk at dette er et ekte sted. 

Men det ble så merkelig for meg at kjæresten min fokuserte mer på insektene i en liten skitten dam enn å se på selve utsikten. Det var akkurat som at han ikke så. Den lille dammen og insektene har man mange steder og det var ikke noe spesielt. Det var derfor det ble litt rart for meg. 

Jeg klarer ikke helt å plassere hvilke følelser jeg følte.. kanskje.. respektløshet.. at det var litt respektløst.. jeg vet ikke helt..det var som at jeg serverte deeeet herremåltidet til han (liksom se! Tenk å oppleve dette) og så går personen heller og spiser noe annet, noe annet er bedre. 

Jeg viste han min favorittplass i verden. Stedet betyr mye for meg og jeg ville dele det med han. Jeg vet ikke helt.. jeg føler meg litt tom.. skuffet kanskje.. jeg syns ikke han utviste vanlig folkeskikk.. det høflige hadde vel kanskje vært å sett utover havet, prøvd å se hva jeg ville vise.. kanskje sagt noen ord.. ?

 

Har noen noen tanker? Er jeg urimelig?.. 

jeg føler meg bare litt tom.. 

Anonymkode: de313...658

Herlighet så umoden du er!!

Er jo ikke uvanlig at man ikke tenker og føler det samme om noe man liker. 

Han var verken respektløs eller uhøflig, han bare følte ikke det du føler. 

Slutt å leve i en boble, og kom deg ut i den virkelige verden. 

Anonymkode: 9b15a...12b

[AnonymBruker]

Hvis du sto der og la ut om hvor fantastisk vakkert det var og skildret landskapet på samme måte som du gjorde i denne teksten så forstår jeg han godt. Jeg hadde nesten blitt litt flau, og forsøkt å dempe det hele. Det høres kleint ut 

Anonymkode: c374c...5ee

[Troyamin]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg viste han min favorittplass i verden. Stedet betyr mye for meg og jeg ville dele det med han. Jeg vet ikke helt.. jeg føler meg litt tom.. skuffet kanskje.. jeg syns ikke han utviste vanlig folkeskikk.. det høflige hadde vel kanskje vært å sett utover havet, prøvd å se hva jeg ville vise.. kanskje sagt noen ord.. ?

 

Har noen noen tanker? Er jeg urimelig?.. 

jeg føler meg bare litt tom.. 

Anonymkode: de313...658

Fortalte du han på forhånd hvor mye dette stedet betyr for deg? På en direkte måte, da de færreste menn forstår hint. Eller sa du bare at dere skulle på tur? 

Og en mann er innimellom bare en stor gutt. Insekter i en dam er kjempe fascinerende!😁

[AnonymBruker]

Det virker som denne turen for deg var en gave fra deg til han som du hadde lagt mye arbeid og omtanke i. Problemet var bare at denne gaven hadde passet perfekt til deg selv, men ikke han. Så dermed føler du deg såret fordi han ble mer opphengt i gavepapiret enn selve gaven.

Anonymkode: 7cd24...e42

[AnonymBruker]

Det høres nesten ut som du vil ta æren over å selv ha skapt stedet, utseendet, havet og alt...og blir snurt over at han ikke innså  og skrøt av at dette er noe du har laget, liksom.

Han er bare ikke så "åååååå!" over utsikter da. Enkelt og greit. Noen er ikke det. Har ikke noe med uhøflighet å gjøre i hvert fall.

Anonymkode: 68110...08b

[AnonymBruker]

Folk er forskjellige og setter pris på ulike ting. Søsteren min var i et lignende forhold, der hun er veldig glad i turopplevelser mens typen bare gikk og sutra over alt han opplevde som negativt. Det ble slutt, for å si det sånn. De var rett og slett for ulike til å passe sammen som kjærester.

Anonymkode: 33e55...2a9

[Me for life]

Jeg liker ikke å gå i fjellet og synes utsikt er oppskrytt uansett hvor den er. Jeg ser slik utsikt, men så er jeg ferdig med det. Skal jeg nyte en utsikt over lengre tid ute må det være fra en balkong på Manhatten hvor jeg kan se det yrende menneskelivet under. Da snakker vi utsikt.

Som du skjønner har vi forskjellige preferanser. Jeg kunne blitt med på en tur for å glede en annen, men å glane ut i intet i timesvis er for mye å kreve. Da hadde jeg enten sovnet eller blitt trekt mot yrende dyreliv i en dam.

[AnonymBruker]

Dere er forskjellige! Tenk på hovedpersonen i de første sesongene i CSI. Han elsket insekter! Andre elsker biler. Du elsker fjell og vind. Andre elsker strikketøy. Ingen som blir blodig fornærmet fordi du ikke blir fra deg av glede når de entusiastisk forteller om mønstrene og antall masker og type garn de strikker med. Du kan rett og slett ikke detaljstyre hva andre fascineres av. Kanskje burde han latt som han likte det samme som deg? Eller burde han egentlig? Hvorfor skulle han ikke få studere de insektene? Hvorfor skulle du bestemme det over han? Er det fremtiden deres? At du skal detaljstyre alt? Hva han interesserer seg for? Hvor han ser?

Anonymkode: f04e4...0ce

[TinaChristina]

Her høres det ut som om du røkte hasj og han ikke.

[AnonymBruker]

Vi er alle ulike, så at vi ikke er fascinert av det samme er ikke det samme som å være respektløs.
 

 

Anonymkode: f64ef...a99

[AnonymBruker]

Gjorde du noe for å ta del i hans glede over insektene da? 

Enten må du vel bare akseptere at dere begeistres av ulike ting (og se det positive i at dere begge i det minste finner noe dere liker ute i naturen), ellers må du finne en kjæreste som blir like bergtatt av utsikten som deg. Du degraderer jo like mye det som fenger ham ("noen insekter i en vannpytt"). 

Jeg kan godt forstå tomheten hvis du forventer at en annen skal dele din glede over noe og det ikke skjer, men det er noe de aller fleste erfarer ganske tidlig i livet, at det er ytterst få som har nøyaktig samme kilde til slik glede som en selv. Jeg opplever sjelden at noen er like begeistret for planter og sopp og ørsmå detaljer på skogbunnen som meg, men da er det likevel fint å være i skogen med noen som liker lukten og fuglelydene og utsikten. Vi deler opplevelser i skogen, men det er ulike deler av skogen som fenger oss. Og nettopp fordi jeg kjenner glede over de tingene jeg liker, kan jeg gjenkjenne, ta del i og glede meg over at den andre også opplever det samme med "sine" ting. 

Anonymkode: a2f01...6d4

[Havbris]

Forventet du at han skulle være tankeleser? Du bygget deg opp store forventninger til denne turen og hadde nok også laget et bilde på hvordan dette skulle bli. Og så ble du skuffet. Det handler nok mest om deg selv og ikke han. Uhøflig - nei.

[AnonymBruker]

Lær deg å senke forventningene dine. Det du synes er "å herre min skaper så nydelig vakkert!😪💞", kan andre synes er "mjeeeeh😑". Betyr ikke at noen er respektløse. Han ble jo trossalt med deg på denne turen. 

Eksen min var sånn at han MÅTTE vise meg en kul film han hadde sett. Og hver gang det kom noe i filmen som han mente var helt awesome så sa han "se nå, se nå". Det er ganske irriterende. Og jeg tvang meg selv til å være mer begeistret over dette jeg så enn jeg faktisk syntes det var, bare for å glede han. 

Anonymkode: a01f8...4d0

[AnonymBruker]

Haha! Er dette troll?  

Anonymkode: 83c63...412

[DaddyDom]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Hei dere,

Jeg tok med meg min nye kjæreste nå i helgen på en vakker fjelltur, men opplever nå i ettertid noen føler jeg ikke helt klarer å sortere og forstå, så jeg lurte på om noen kunne hjelpe. 

Jeg tok som sagt med meg min nye kjæreste på fjelltur. Han har aldri gått på fjelltur i voksen alder, derfor valgte jeg en plass tilpasset dette. Vi har vært sammen i 3 måneder og er i slutten av 20-årene. Stedet betyr veldig mye for meg, det er helt unikt.. det er utrolig vakkert.. det viser så brutal natur.. Man får mye utsikt for pengene og ikke så mye strev. Jeg ønsket at han skulle få en god opplevelse og bakte bake til han som jeg ville vi skulle spise på turen. Jeg gledet meg til å vise han stedet. Jeg ville han skulle skjønne mer av hva jeg bruker fridager på.. skjønne mer av meg. Han var velvillig med.

På toppen står vi rett ved siden av noen vakre klipper, gylden, varm sol treffer oss i ansiktet, deilig vind tar litt tak i oss. Det er kjempeutsikt utover havet, heftige bølger som treffer land og et søtt fyrtårn lenger nede. Etterhvert blir det solnedgang og himmelen blir rosa og det er så utrolig vakkert. Jeg får helt frysninger. Tenk at dette er et ekte sted. 

Men det ble så merkelig for meg at kjæresten min fokuserte mer på insektene i en liten skitten dam enn å se på selve utsikten. Det var akkurat som at han ikke så. Den lille dammen og insektene har man mange steder og det var ikke noe spesielt. Det var derfor det ble litt rart for meg. 

Jeg klarer ikke helt å plassere hvilke følelser jeg følte.. kanskje.. respektløshet.. at det var litt respektløst.. jeg vet ikke helt..det var som at jeg serverte deeeet herremåltidet til han (liksom se! Tenk å oppleve dette) og så går personen heller og spiser noe annet, noe annet er bedre. 

Jeg viste han min favorittplass i verden. Stedet betyr mye for meg og jeg ville dele det med han. Jeg vet ikke helt.. jeg føler meg litt tom.. skuffet kanskje.. jeg syns ikke han utviste vanlig folkeskikk.. det høflige hadde vel kanskje vært å sett utover havet, prøvd å se hva jeg ville vise.. kanskje sagt noen ord.. ?

 

Har noen noen tanker? Er jeg urimelig?.. 

jeg føler meg bare litt tom.. 

Anonymkode: de313...658

Spørsmålet er om han forstod hvor viktig det var for deg eller ikke. Pratet du med han om det før, på veien og når du var der? 

[Oslodamen]

Hm, vanskelig å si basert på kun den ene hendelsen, men du kan jo være på vakt overfor tegn på at han løfter seg selv opp ved å trykke deg ned i situasjoner der han føler seg mindreverdig, liten eller dum.

Han har ikke gått på fjelltur i voksen alder, skriver du. Da er muligheten der for at han føler seg dum og uerfaren. Enkelte menn takler dårlig å føle seg mindre enn damen (det går utover deres maskuline selvfølelse) og reagerer derfor med å trykke henne ned ved å komme med spydigheter, kritikk kamuflert som humor, ignorering osv.

Kanskje overreagerer du, kanskje ikke, men du opplevde ham som respektløs og magefølelsen har dessverre altfor ofte rett. 

 

[Fiffig]

Jeg skjønner følelsen din. De gangene jeg har vært i forhold og det har vært et stort gap når det kommer til hva vi setter pris på, har det gjort litt vondt. Det har vært et savn. Det er jo ikke uhøflig - for du vil jo ikke at han høflig skal kommentere hvor vakkert det er, du vil jo dele opplevelsen med han, men jeg skjønner at du føler deg skuffa. Man vil jo gjerne dele det som betyr mye for en. At mange her bagatelliserer den følelsen, synes jeg er merkelig. Et forhold hvor man deler interesser og kan verdsette de samme tingene, er virkelig fint. Man føler seg litt ensom liksom, hvis man står der og den andre ikke skjønner hva en synes er så vakkert og spesielt.