Når følte du at du var voksen?

[AnonymBruker]

Da jeg var nyutdannet fikk jeg primær og koordinatoransvar i omsorgshjemmet for et av de sykeste barna i kommunen.  I forbindelse med det var jeg i  årlige tverrfaglige samarbeidsmøter med mor, lege, rektor på skolen og ansatte på skole samt andre jeg ikke husker rollen til.  Husker vi var 10-15 stykker på de møtene.  I starten av første møtet idet jeg satte meg ned fikk jeg en slik følelse og sa til meg at nå.... NAVN... er du voksen!   Var da 33 år.   En lignende følelse fikk jeg etter jeg kjøpte hus alene og måtte gå til innkjøp av en elektrisk hekkesaks. 😅  Jeg er eldre nå og føler meg sjelden voksen....føler noen ganger jeg leker voksen...enda jeg har et voksent barn. og fremdeles har en ansvarsfull jobb i en primærstilling innen helse...vet ikke hvorfor. 

Anonymkode: 50fc7...2d3

[ekkoet]

Det er jo litt hva man legger i ordet, men jeg tenker kanskje et sted mellom 35-40 år har jeg virkelig begynt å føle meg voksen hele tiden.

Det følelsen kanskje henger i er at jeg er selvstendig, istedenfor at jeg "trenger" mine foreldre til å hjelpe meg er det i større og større grad de som trenger meg.

Jeg har alltid gruet meg til den dagen jeg er på toppen av familien og ikke har noen "over" meg, har aldri følt at jeg kommer til å bli klar for dette, men nå føler jeg jeg er det.

Om det er det som gjør at man kan kalle seg voksen kan nok diskuteres, men det er der følelsen min kommer fra.

 

Det er klart at fra mynidg 18 år, flytte hjemmefra 20 år, jobb 25 år, hus 27, gift 28, barn 29 osv har vært steg på veien. Alle disse tingene har ledet opp til den følelsen av å være skikkelig etablert og voksen, selv om hver enkelt av dem til en viss grad kreve at man er voksen.

Endret 19. april 2021 av ekkoet

[AnonymBruker]

Jeg ser fortsatt ikke på meg selv som voksen. Er 38 😅

Anonymkode: 604ee...a3c

[AnonymBruker]

Spørs hva man legger i begrepet. Jeg har alltid følt meg voksen i den forstand at jeg alltid har tatt ansvar for meg selv, og ikke har sett meg nødt til å få hjelp og råd fra foreldre. Lekser gjorde jeg selv, klær handlet jeg selv (fikk selvsagt penger til det hjemmefra) og jeg var ikke avhengig av økonomisk input fra foreldre på skolen.

Anonymkode: 8bc2e...1c9

[Gjest AthenaRavenLuna]

Da jeg ble 18. Men så ble jeg eldre og klokere, nå er jeg i begynnelsen av 40 årene, og føler meg fortsatt ikke helt voksen 😉

[AnonymBruker]

Det har vært ulike stadier.

Mitt første stadie, da jeg ikke lenger følte meg som et barn, var faktisk da jeg begynte å drikke kaffe. Jeg har sagt det som spøk, men jeg følte at jeg ble tatt mer på alvor i familieselskaper når jeg drakk kaffe i stedet for brus.

Steg to var da jeg flyttet for meg selv. 

Steg tre var da jeg kjøpte min egen leilighet.

Steg fire er når min mor nå begynner å bli såpass fysisk og mentalt skrøpelig at jeg for første gang i mitt liv føler meg "overlegen" henne, dvs har mer kontroll enn hva hun har. Jeg er den voksne og hun har blitt "barnet".

Anonymkode: e0314...dc3

[L'Eau D'Issey]

Jeg følte meg voksen når jeg ble 18 men med årene så har det endret seg når jeg innså at jeg ikke hadde noe livserfaringer på enkelte områder. Nå som jeg er blitt betraktelig mye eldre så anser jeg ikke meg som voksen enda. Det er så mye jeg forsatt vil lære meg at jeg ikke tror jeg kommer til å kjenne på dette om jeg noen gang blir helt voksen. Eldre å klokere jeg så absolutt men like barnslig forsatt med en god dose av humor.