Ungdom og utdanning

[AnonymBruker]

Jeg har en 14-åring på ungdomsskolen. Hun jobber "greit" og ikke hardt, og får forsåvidt gode karakterer. Ligger mest på femmere og seksere, og et par firere. Skolen er et ork, leksene gjøres fordi hun må, og har rett og slett null interesse, her og nå. 

Hun har ingen ide om hva hun tenker videre, skal begynne i 10. til høsten. Hun kunne tenke seg videregående som ligger fem minutter gåtur unna, fordi den er i nærheten, ikke fordi de har et fag hun kunne tenke seg. Tror de har idrettslinje, et fag hun ikke er så interessert i, og gym nå på ungdomsskolen er et ork. Hennes ord, ikke mine. 

De av dere som har/har hatt ungdommer i hus, som har den type instilling som henne, hvordan går det/gikk det. Hvor gamle ble de før de skjønte hva de ville, eller visste hvilken linje de ønsket å ta. 

Anonymkode: 3314f...4e2

[AnonymBruker]

Jeg var som henne. Gjorde minimalt på ungdomsskolen men gikk ut med relativt gode karakterer. Gjorde ikke særlig mye på vgs heller, var ganske skolelei, kjedet meg voldsomt, og utrolig lei av å gå i klasse med folk som aldri forsto det som ble forklart. Hadde nok hatt mer utbytte av å gå i en klasse der nivået lå høyere og det var utfordringer, enn sånn møt opp, hør ett og få grei karakter. Gikk ut med et snitt rundt 5, og hadde ingen vansker med komme inn på videre studier, selv om verden ikke var åpen. I dag har jeg to bachelorer og mastergrad med toppkarakter, og trygg jobb med god inntekt.

I retrospekt ser jeg at jeg hadde hatt godt av å gå et sted med høyere krav og mer utfordringer, for jeg kjedet meg voldsomt på skolen. Var for lite å strekke seg etter, og all energien til lærerne gikk til de som sa "skjønner ingenting jeg" og måtte forklares hundre ganger. Jeg tar ting ganske lett, og fikk ikke nok utfordringer til å holde på lærelysten. Kan nesten høres ut som det er tilfellet for din datter også. I høyere utdanning der man kan legge opp sitt eget løp var det mye lettere å jobbe med faget og få god karakter, ikke minst fordi et fullt auditorium ikke innbyr til at de "skjønner ingenting"-folkene kan ta opp all tid og plass. På høyskole/universitet trenger man ikke gjøre ørten innleveringer bare for å sikre at alle gjør noe, det er (stort sett) frivillige forelesninger, og det er ditt eget ansvar å bli klar til eksamen. 

Anonymkode: 24d9c...75a

[AnonymBruker]

Jeg skjønte det når jeg var 30.

Før den tid valgte jeg ting fordi mine foreldre maste på meg og presset meg. Trur du en 14 åring tenker så mye på sånne ting? La hun få nyte ungdomskolen og søke seg inn på det hun ønsker. Hun trenger tid på å finne sin vei.

Anonymkode: df9c2...722

[AnonymBruker]

I 10 klasse har de vel i læreplanen at de skal gå gjennom forskjellige linjer man kan søke seg inn på videregående? Jeg husker at jeg var nokså usikker, frem til de begynte med det. Tenkte først å satse på dyrlege, men så falt valget på Reiseliv gitt 😄 Man er jo veldig ung når man skal ta et så stort valg for fremtiden sin, så for å være ærlig ville jeg ikke stresset med det enda. Nye interesser kan jo dukke opp over sommeren, eller som når de begynner å gå gjennom hva de forskjellige linjene tilbyr. Er ingen grunn til å begynne å stresse over det enda i hvert fall.

Anonymkode: 4577d...a46

[AnonymBruker]

Har en 10.-klassing som er slik, med unntak av at hun får mest 3-ere og 4-ere. Gjør minimalt skolearbeid og velger alltid minste motstands vei. Har evnene men liten vilje til å jobbe med skolearbeid.
Veldig vanskelig og frustrerende, og vi vet ikke helt hva som er riktig måte å håndtere det på. 
Nå skal hun starte på en liten vgs på studiespes., med små klasser der vi håper hun kan følges tettere opp av lærerne. Håper også det skjer en modning som kan hjelpe litt på. 😅

Anonymkode: 2b670...cd9