Hvordan voldtekt preger unge kvinner psykologisk forskjellig

[AnonymBruker]

Kort fortalt jeg ble voldtatt som 15 åring (min første seksuelle opplevelse). Ble igjen neddopet som 18 åring og voldtatt av en fyr jeg trodde var hyggelig og var på date med. Ingen er anmeldt da det er for vage bevis og jeg hvordan mange ofre ikke blir tatt på alvor. 

Første seksuelle opplevelse fryset jeg til som det heter. Denne hendelsen «endret» meg. Jeg sendte nudes og lettkledde bilder på snapchat fordi jeg følte det var den eneste verdigheten og bekreftelsen jeg fikk. Jeg ble mye mobbet som barn og hadde aldri hatt noe særlig med venner. 

Føltes som sex og nakenhet var det eneste jeg var god for. Man fikk jo også komplimenter for hvor fin kropp jeg hadde og at jeg var sexy. Etterhvert begynte jeg å selge nakenbilder av meg selv. For å tjene ekstra penger fordi det så spennende ut. Sluttet med det etter en lang tid og det gjorde meg følelsesmessig avstumpet. Jeg vil ikke ha sex med menn eller noe som helst forhold i dag. Jeg har fått et ødelagt syn på menn i en meget ung alder. Stoler ikke på dem. 

Dette er noe jeg ønsker å få hjelp for gjennom psykolog, men det vet jeg ikke om jeg klarer. Å skulle rive opp i gamle sår og traumatiske hendelser er jo belastende i seg selv. 

Noen vil sikkert og tenke at en som har blitt voldtatt aldri ville gått den retningen jeg har gjort, men sannheten er at noen selvskader seg selv gjennom sex også, spesielt overgrepsutsatte har jeg lest. Ikke alle selvfølgelig, folk er forskjellige.

Vet ikke hva jeg skal gjøre for å få mitt liv på rett kjøl igjen. 

Anonymkode: fe94e...857

[AnonymBruker]

Jo, det du beskriver er helt normal reaksjon. En av flere helt normale reaksjoner.

Du bør absolutt snakke med en psykolog/noen andre profesjonelle.

Har du en fastlege du er fornøyd med, som du kan snakke med om dette? Fastlegen vil kunne hjelpe deg i gang med det du behøver.

Nå kommer det sikkert andre tips og råd fra de som har mer peiling enn meg. Men da vet du i alle fall at du kan ta kontakt med fastlegen for slike ting,  

Anonymkode: c1a65...8ca

[SlemUlv]

Du gjør som du selv sier.. Gå til psykolog. Ja det kommer til å gjøre vondt, men det kommer til å bli bedre. 

[MuffinStud]

Når noe rammer en så nært, så er det også lett å ta det personlig. "Prøver verden å si meg noe...?"
Det som skjedde sier noe om de, det sier ingenting om deg. Men du sitter igjen med regninga.

Såfremt du fungerer i det daglige og ikke sitter i en nedadgående spiral av økonomisk forbruk, egenskading, jobbmessig/sosial selvødeleggelse og/eller rus, så er det ikke akutt den forstand at man man må gå på akkord med seg selv. Du kan samle deg og finne noe som fungerer for nettopp deg. Ikke pga eksterne forventninger eller noen form for glansbilde du pålegger deg selv, men fordi du skal realisere deg selv. 

Det har heller ingen hast å bygge seg opp. Du er ikke en forbruksvare.

Men når man sitter fast i bushen, så er det nyttig å stake seg ut en retning. 

Når man føler at man rutsjer nedover og nedover mot avgrunnen, så er det greit å ta styringen, bremse nedturen og finne fotfeste. 

 

Det er gode ressurser å finne. Det er ikke behagelig å stoppe sitt eget fall. Det er en krevende prosess. Man må gi fra seg noe av styringen og kanskje åpne noen rom som man ikke ville rørt på egenhånd.
Hjernen vår er en forunderlig greie. Det er den mest kompliserte dingsen vi skal forholde oss til gjennom hele vårt liv, men den kom ikke med en brukermanual. 

Men heller enn botsøvelse, selvskading, eksterne forventninger eller en eventuell fremtidig mann, så tenk på dette som at du selv og ikke minst din egen lykke er verdt innsatsen. 

[AnonymBruker]

Jeg vet det er vanskelig, men prøv å stol på at traumepsykologene er flinke nok til å forstå at de ikke kan slippe deg ut på dypt vann med traumene, og ikke hjelpe deg å håndtere det. 
Jeg opplevde sekskuelle overgrep i oppveksten, og seksuell trakassering på nett som tenåring. Som 19-åring ble jeg overfallsvoldtatt. Trodde aldri livet, sex eller jeg skulle bli bra igjen. Det ble det. Jeg fikk god hjelp, og har et godt liv idag, og minimalt med ettervirkninger. Sexliv og relasjoner er faktisk bedre enn snittet, takket være terapien. 
Våg å få hjelp - det er ikke i nærheten av å være så skummelt som det å leve med alle sårene, uten å få hjelp. 
Stoor klem 🥰

Anonymkode: fbd26...495

[AnonymBruker]

Oppfordrer deg til å søke hjelp. Jeg gjorde ikke det... Helt til jeg etter maaaaange år senere traff gjerningsmannen igjen og utviklet PTSD-symptomer som ble så invalidiserende at jeg ble sykmeldt, så AAP og så til slutt ufør. Går i behandling nå og har gjort det i flere år. Blitt litt bedre, men ikke langt nær så bra som håpet. Til tider så ille at jeg ikke vil leve. Dette til tross for at jeg bruker teknikkene jeg har lært, trener og lever sunt osv... Uansett. Poenget mitt: tabi mot hjelp nå heller enn senere. Det blir iallefall ikke bedre av å vente og tankene du har vil forme fremtiden din på mange måter hvis du ikke gjør noe med det. Ønsker deg alt godt!

Anonymkode: 41ac7...d69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.4.2021 den 23.35):

Kort fortalt jeg ble voldtatt som 15 åring (min første seksuelle opplevelse). Ble igjen neddopet som 18 åring og voldtatt av en fyr jeg trodde var hyggelig og var på date med. Ingen er anmeldt da det er for vage bevis og jeg hvordan mange ofre ikke blir tatt på alvor. 

Første seksuelle opplevelse fryset jeg til som det heter. Denne hendelsen «endret» meg. Jeg sendte nudes og lettkledde bilder på snapchat fordi jeg følte det var den eneste verdigheten og bekreftelsen jeg fikk. Jeg ble mye mobbet som barn og hadde aldri hatt noe særlig med venner. 

Føltes som sex og nakenhet var det eneste jeg var god for. Man fikk jo også komplimenter for hvor fin kropp jeg hadde og at jeg var sexy. Etterhvert begynte jeg å selge nakenbilder av meg selv. For å tjene ekstra penger fordi det så spennende ut. Sluttet med det etter en lang tid og det gjorde meg følelsesmessig avstumpet. Jeg vil ikke ha sex med menn eller noe som helst forhold i dag. Jeg har fått et ødelagt syn på menn i en meget ung alder. Stoler ikke på dem. 

Dette er noe jeg ønsker å få hjelp for gjennom psykolog, men det vet jeg ikke om jeg klarer. Å skulle rive opp i gamle sår og traumatiske hendelser er jo belastende i seg selv. 

Noen vil sikkert og tenke at en som har blitt voldtatt aldri ville gått den retningen jeg har gjort, men sannheten er at noen selvskader seg selv gjennom sex også, spesielt overgrepsutsatte har jeg lest. Ikke alle selvfølgelig, folk er forskjellige.

Vet ikke hva jeg skal gjøre for å få mitt liv på rett kjøl igjen. 

Anonymkode: fe94e...857

WTF!!! Din livshistorie er seriøst (nesten) helt identisk med min! Skulle trodd jeg skrev det der! Jeg har følt på akkurat de samme følelsene som deg! Følte jeg ikke duget eller var bra nok til annet enn sex, få venner og mye mobbet som barn, begynte å sende lettkledde bilder, så selge. Og fikk masse bekreftelser på at jeg var sååå deilig, pen og søt osv.

Jeg stoler heller ikke på gutter/menn i dag, sykt mye utroskap. og brukte også kropp pg gutter for selvskading. 

Anonymkode: 0bd69...b0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

WTF!!! Din livshistorie er seriøst (nesten) helt identisk med min! Skulle trodd jeg skrev det der! Jeg har følt på akkurat de samme følelsene som deg! Følte jeg ikke duget eller var bra nok til annet enn sex, få venner og mye mobbet som barn, begynte å sende lettkledde bilder, så selge. Og fikk masse bekreftelser på at jeg var sååå deilig, pen og søt osv.

Jeg stoler heller ikke på gutter/menn i dag, sykt mye utroskap. og brukte også kropp pg gutter for selvskading. 

Anonymkode: 0bd69...b0f

Jeg har opplevd omtrent nøyaktig det samme. Det fikk samme resultat for meg som for dere 💔 det ødelegger så masse for en. Og man søker bekreftelser på helt feil måter. har nettopp fått time til psykolog, men ikke begynt der enda

Anonymkode: 4b1d6...56a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.4.2021 den 23.35):

Kort fortalt jeg ble voldtatt som 15 åring (min første seksuelle opplevelse). Ble igjen neddopet som 18 åring og voldtatt av en fyr jeg trodde var hyggelig og var på date med. Ingen er anmeldt da det er for vage bevis og jeg hvordan mange ofre ikke blir tatt på alvor. 

Første seksuelle opplevelse fryset jeg til som det heter. Denne hendelsen «endret» meg. Jeg sendte nudes og lettkledde bilder på snapchat fordi jeg følte det var den eneste verdigheten og bekreftelsen jeg fikk. Jeg ble mye mobbet som barn og hadde aldri hatt noe særlig med venner. 

Føltes som sex og nakenhet var det eneste jeg var god for. Man fikk jo også komplimenter for hvor fin kropp jeg hadde og at jeg var sexy. Etterhvert begynte jeg å selge nakenbilder av meg selv. For å tjene ekstra penger fordi det så spennende ut. Sluttet med det etter en lang tid og det gjorde meg følelsesmessig avstumpet. Jeg vil ikke ha sex med menn eller noe som helst forhold i dag. Jeg har fått et ødelagt syn på menn i en meget ung alder. Stoler ikke på dem. 

Dette er noe jeg ønsker å få hjelp for gjennom psykolog, men det vet jeg ikke om jeg klarer. Å skulle rive opp i gamle sår og traumatiske hendelser er jo belastende i seg selv. 

Noen vil sikkert og tenke at en som har blitt voldtatt aldri ville gått den retningen jeg har gjort, men sannheten er at noen selvskader seg selv gjennom sex også, spesielt overgrepsutsatte har jeg lest. Ikke alle selvfølgelig, folk er forskjellige.

Vet ikke hva jeg skal gjøre for å få mitt liv på rett kjøl igjen. 

Anonymkode: fe94e...857

Jeg ble seksuelt utnyttet som liten av en familie venn og ned dopet og voldtatt da jeg var 22 etter en date- de er heller ikke anmeldt pga skam, ikke tro til politiet eller rettssystemet i Norge og det at jeg på det tidspunktet ikke greide å gå igjennom prosessen ved anmeldelse og retten. 

Jeg ble til slutt suicidal og begynte å havne på veldig dypt vann. 
 

For meg var psykologen redningen og vi snakker ikke om voldtektene, han vet kun om den som hente da jeg var 22 år gammel men han vet det er noe mer menn at jeg ikke ønsker å snakke om det.
 

Det har vært fint å gå til psykolog, selv om vi ikke snakker om voldtektene. Det å bare snakke med noen om alt som gjør meg engstelig og deprimert er fint, uten at det må være fokus på voldtektene. De fleste gode psykologene, presser ikke pasienten sin men jobber heller rundt problemet for å prøve å " nøste" opp og hjelpe pasienten til å bearbeide det de har vært igjennom. 

Det at du begynte å dele naken bilde av deg selv og følte det var den eneste måten å få anerkjennelse for er veldig normalt. og jeg har vært der selv, har ikke solgt nakenbilder men da jeg var yngre la jeg ut bilder på ulike forumer for å få bekreftelse. Det er en forsvarsmekanisme. det høres kanskje rart ut å si det er en forsvarsmekanisme. men det handler mye om frykt og selvforakt over sin egen kropp. 

Jeg ville ha fått meg en psykolog og si gjerne til psykologen at du ikke er klar for å snakke om voldtekten. 

Hold ut<3
 

Anonymkode: 9ff8a...afb