Hvordan få kjærester til å forstå at jeg ikke ønsker flere barn?

[AnonymBruker]

Var ung da jeg fikk første, bare 23. Svangerskapet var lekende lett, ikke en plage overhodet. Men, fra fødselen startet og til ungen var 2 år er bare et sort hull jeg helst vil glemme. Jeg husker fra fødselen kun bruddstykker av ekstreme smerter, tang, ingen fosterlyd, leger, etterfulgt av operasjon pga morkaken og mange, mange mange mange sting. Fra barseltiden husker jeg gråt, smerter i pupper, smerter i underliv, mer gråt, ingen søvn, mer gråt, vannlatingsproblemer, mer smerter og sting som raknet. Ungen sov ikke mer enn 1 time i strekk før han bikket to. Dette om natten, på dagtid var det kun 20-minuttere så ingen tid å hente seg inn. Ekstremt nærhetsbehov helt til han ble 2 år, ekstremt aktiv (måtte løpe etter han absolutt hele dagen. Satt aldri i ro mer enn 2 minutter uansett hvilke leker eller aktiviteter jeg fant på). Forholdet til barnefar røk raskt, og jeg var helt alene med hele spetakkelet. Det var selvsagt koselige og fine stunder også, men oppsummert en veldig negativ opplevelse. Sett i retrospektiv begriper jeg ikke at jeg ikke fikk en dyp fødselsdepresjon (hadde nok en lett en), så litt flaks hadde jeg jo. 

Barnet er nå 6 år gammelt, og jeg er like klinkende klar den dag i dag - som på barsel for 6 år siden - at jeg skal aldri ha flere barn. For det første har jeg absolutt ingen ønsker om å utsette meg selv for det der en gang til. Og selv om jeg hadde hatt en barnefar som stilte opp, tok ansvar og bidrog - er bare fødselen nok til å la være. I tillegg lovet jo første barnefar at han skulle stille opp og det trodde jeg han ville, men folk forandrer seg raskt. Han har ingen kontakt med barnet i dag (bf sitt eget ønske). Jeg blir beroliget av venner med at ''du kan jo ta keisersnitt'' (som om det er noen enkel løsning, det har jeg ingen tro på'' og ''du kan jo bare gi MME'' - det vil jo bare gjøre nattevåket enda vanskeligere. Jeg VET at jeg ikke nødvendigvis får samme fødsel og babytid igjen, neste baby kan jo være mye roligere. Men jeg er på absolutt ingen måte interessert i å ta sjansen. Jeg elsker og forguder sønnen jeg har, det er ikke det! Men hele meg bare nekter. Denne gangen har jeg også et annet barn å ta hensyn til, og som trenger mammaen sin. Jeg var så ekstremt redusert i mange måneder etter forrige fødsel at jeg hadde ikke sjans til å tenke på annet enn babyen (ikke meg selv en gang) pga blodtap og smerter overalt. Jeg kan ikke ta den risikoen igjen nå som jeg har et barn til å ta meg av! Uansett hvilken avlastning en ny partner vil gi. Jeg tar ikke sjansen. Jeg har bestemt meg, jeg er snart 30 år, jeg er voksen, jeg har vært igjennom dette før og jeg sier NEI til flere ganger. 

Så til problemet; jeg har hatt noen relativt seriøse forhold de siste årene med snille, gode, omtenksomme og bra menn. Alle har strandet på deres manglende forståelse for mitt manglende barneønske. Jeg har alltid vært klokkeklar fra dag 1 med dem om at jeg ikke vil ha flere barn - men alle har trodd at de får meg til å forandre mening etter hvert. De går inn i forholdet med respekt og sier de forstår og at det er greit, men så kommer det stikk hele tiden som viser klart at de tror jeg vil ombestemme meg. Jeg tar opp problemet, og de bare ler det bort. Jeg avslutter forholdet, fordi jeg ikke orker det opplegget der med stikk hele tiden. Jeg har også vært på en del dater i det siste, hvor jeg også mer eller mindre har startet samtalen med at jeg ønsker ikke barn. De sier ''helt greit'' og så langt ut i samtalene kommer det frem at de alltid har ønsket seg familie. Jeg blir så oppgitt!! Hvordan kan jeg være klarere i talen min? De gangene jeg faktisk har sagt at jeg er steril og ikke kan få barn, blir det alltid stille fra matchene med én gang. Må man virkelig lyve om sterilitet for å nå frem? Hvorfor tror alle (det gjelder ikke bare menn, også familie og venner) at jeg skal ombestemme meg?

Anonymkode: 2dbde...d94

[AnonymBruker]

Ser nå at det ser ut som jeg har hatt uhorvelig med kjærester 😛 Det stemmer ikke altså. 3 forhold på lenger enn 3 mnd. Men har vært på en del dater, har ikke blitt noe av dem. Og snakket med ennå flere på feks Tinder, men møtte ikke alle. 

Anonymkode: 2dbde...d94

[Brunello]

Dersom du dater menn på omtrent samme alder uten barn, er det helt naturlig at de vil ha barn. Du får starte å date menn på 40+ som er ferdige med barn.

[AnonymBruker]

Jeg tror rett og slett jeg ville fortalt fra start at "jeg kan ikke få flere barn, så jeg leter etter en partner som ikke ønsker å bli far (eventuelt en som allerede har barn, eller en som er ok med adopsjon dersom det skulle være ønskelig for deg). 

Hvis de begynner å stille spørsmål om hvorfor du ikke kan få, kan du svare at du ikke ønsker å snakke så mye om det så tidlig i relasjonen, og heller forklare mer underveis i datingen. Da luker du ut de som vet at de ønsker egne barn, samtidig som du ikke er helt uærlig - at du ikke kan få flere barn kan fint være med bakgrunn i mental helse og fysisk helse.

Anonymkode: 1f3a2...b71

[AnonymBruker]

Begynn å date menn som har barn fra før. 
 

Når det er nevnt så får innlegget ditt meg til å riste enda mer på hodet av dagens permisjonsordning. Mor tar alt slitet og alle de fysiske plagene, også kommer far inn og tar «sjarmøretappen» så snart mor har grodd. 🙄🤦‍♀️

Anonymkode: 8f0d2...ae6

[AnonymBruker]

Brunello skrev (4 minutter siden):

Dersom du dater menn på omtrent samme alder uten barn, er det helt naturlig at de vil ha barn. Du får starte å date menn på 40+ som er ferdige med barn.

De mennene får heller starte å være ærlig med både meg og seg selv. Jeg er klokkeklar fra start på at jeg IKKE skal ha flere barn, og synes det er veldig respektløst at alle tror de kan forandre min mening. For en ovenfra-og ned holdning, tror jeg ikke vet mitt eget beste og at de skal fikse livet mitt?

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg tror rett og slett jeg ville fortalt fra start at "jeg kan ikke få flere barn, så jeg leter etter en partner som ikke ønsker å bli far (eventuelt en som allerede har barn, eller en som er ok med adopsjon dersom det skulle være ønskelig for deg). 

Hvis de begynner å stille spørsmål om hvorfor du ikke kan få, kan du svare at du ikke ønsker å snakke så mye om det så tidlig i relasjonen, og heller forklare mer underveis i datingen. Da luker du ut de som vet at de ønsker egne barn, samtidig som du ikke er helt uærlig - at du ikke kan få flere barn kan fint være med bakgrunn i mental helse og fysisk helse.

Anonymkode: 1f3a2...b71

Takk for svar! Spørs om jeg må det ja, selv om det også er synd at det skal være sånn. Jeg er åpen for adopsjon, fosterhjem, kanskje beredskapshjem og selvsagt for potensielle stebarn, det er mine biologiske jeg absolutt ikke skal ha. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Begynn å date menn som har barn fra før. 
 

Når det er nevnt så får innlegget ditt meg til å riste enda mer på hodet av dagens permisjonsordning. Mor tar alt slitet og alle de fysiske plagene, også kommer far inn og tar «sjarmøretappen» så snart mor har grodd. 🙄🤦‍♀️

Anonymkode: 8f0d2...ae6

Jeg er helt enig med deg! Nå gjaldt ikke dette meg da siden BF ''heldigvis'' stakk før pappaperm så jeg fikk overtatt den, men da min unge var 7 mnd hadde jeg fortsatt daglige smerter og plager nedentil, ammet hele døgnet og sov omtrent ingenting. Hadde absolutt ikke fungert i jobb. 

Anonymkode: 2dbde...d94

[Tuppeluri]

Kanskje skrive det på tinderprofilen?
Ser etter menn med barn som ikke ønsker fler for eksempel.
Da bestemmer jo de som matcher med deg om de ønsker å sende mld med deg eller ikke på bakgrunn av det.

[AnonymBruker]

Jeg ville sterilisert meg. Da slipper du overtaling fra noen 

Anonymkode: 6b39f...8a8

[AnonymBruker]

Problemet er at menn som ikke ønsker barn, heller ikke ønsker å bli stefar (regner jeg med.) Du må derfor begynne å gå etter menn som allerede har et barn eller to. Det kan bli en fin berikelse i ditt barn sitt liv med et stesøsken eller to.. 

Anonymkode: 8282c...c94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Problemet er at menn som ikke ønsker barn, heller ikke ønsker å bli stefar (regner jeg med.) Du må derfor begynne å gå etter menn som allerede har et barn eller to. Det kan bli en fin berikelse i ditt barn sitt liv med et stesøsken eller to.. 

Anonymkode: 8282c...c94

Helt sikkert! Jeg har på ingen måte utelukket fedre - men de få jeg har vært på date med har strandet av andre grunner. Jeg har i alle fall aldri utelukket en mann på bakgrunn av at han er far  

Anonymkode: 2dbde...d94