Angst etter MA

[AnonymBruker]

Hvordan taklet dere MA? Hvordan kom dere over smerten, angsten, sorgen? 
Det har snart gått 4 uker men her sitter jeg fortsatt og sørger. 
Merker med engang partneren ikke er ved med, hjemme kan jeg bli utrolig lei meg. 
Finnes det noen man kan snakke med? Jeg sitter igjen med frykt og angst for fremtiden. Opplevde dere det samme?

Føler jeg ikke kan plage mine venninner med dette lenger, at de er litt lei av å høre på meg og min smerte. 

Anonymkode: b5a20...940

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvordan taklet dere MA? Hvordan kom dere over smerten, angsten, sorgen? 
Det har snart gått 4 uker men her sitter jeg fortsatt og sørger. 
Merker med engang partneren ikke er ved med, hjemme kan jeg bli utrolig lei meg. 
Finnes det noen man kan snakke med? Jeg sitter igjen med frykt og angst for fremtiden. Opplevde dere det samme?

Føler jeg ikke kan plage mine venninner med dette lenger, at de er litt lei av å høre på meg og min smerte. 

Anonymkode: b5a20...940

Jeg var lei meg helt til jeg ble gravid på ny. Det tok heldigvis bare 2 mnd💛 masse lykke til, håper du også blir fort gravid igjen!

Anonymkode: 87874...8f2

[Juvo]

Så leit at dette har skjedd deg. Forstår godt at du er veldig lei deg nå  

I 2017 opplevde jeg en MA. Jeg fant ut at jeg var gravid når jeg var ca 5 uker. Når jeg dro på undersøkelse i uke 13 visste jeg ikke engang at det var noe som het missed abortion. Ble veldig sjokkert at utviklingen hadde stoppet i uke 9-10 og verden falt litt sammen rett og slett.  

Først kan man tenke at det er en selv det er noe galt med, men realiteten er at spontanabort er veldig vanlig og vi er mange som har opplevd dette. Kanskje du trenger litt tid til å bearbeide det før du begynner å prøve igjen. Hvis ikke finnes det kanskje noen gode familiemedlemmer/venner som har opplevd det samme? Er frykten basert på om du vil oppleve å få barn eller hva går den ut på? God klem til deg 

[AnonymBruker]

Hei, sliter du mye fra før av med angst? Hva er du konkret redd for? Jeg har opplevd både spontanabort og missed abortion, og det var jo selvfølgelig hjerteskjærende men etter noen dager var den største sorgen over. 

Jeg tror jeg kom meg raskt videre fordi det enda var tidlig (rundt uke 😎, og fordi det rett og slett ikke er mulig å vite hvorfor det skjedde og dessverre ingenting man kan gjøre noe med... og det er desverre vanlig å oppleve. Men jeg kommer nok til å være ekstra bekymret om jeg blir gravid igjen.

Anonymkode: 08e49...107

[AnonymBruker]

Jeg sørger fremdeles over min MA jeg hadde for snart to år siden, og tror jeg kommer til å slite med disse følelsene veldig lenge. Opplevde BO i uke 10+0 ca, og selve aborten opplevde jeg som ganske dramatisk og jeg slet med mye rester og smerter i etterkant. Ble gravid igjen etter 3 mnd, mistet i SA i uke 8💔 Ble gravid igjen etter 3-4 nye mnd, mistet igjen i uke 9💔 

Er gravid nå og bare går og venter på fødsel. Er redd for alt som kan gå galt nå! Hele dette svangerskapet har vært preget av angst og sorg for mine tidligere aborter, og særlig har termindatoene som ikke ble noe av vært veldig tunge. Jeg tenker mye på hvordan ting ville vært om jeg ikke hadde gått igjennom alt dette.😔 Gjennom dette svangerskapet har jeg blitt tett oppfulgt av jordmor for å forebygge psykiske problemer som følge av sorgen, og har fått støttesamtaler hos henne som har hjulpet meg igjennom hele svangerskapet! Det er godt å ha noen å snakke med❤️ 

Anonymkode: 1cdd0...dba

[AnonymBruker]

Juvo skrev (6 minutter siden):

Så leit at dette har skjedd deg. Forstår godt at du er veldig lei deg nå  

I 2017 opplevde jeg en MA. Jeg fant ut at jeg var gravid når jeg var ca 5 uker. Når jeg dro på undersøkelse i uke 13 visste jeg ikke engang at det var noe som het missed abortion. Ble veldig sjokkert at utviklingen hadde stoppet i uke 9-10 og verden falt litt sammen rett og slett.  

Først kan man tenke at det er en selv det er noe galt med, men realiteten er at spontanabort er veldig vanlig og vi er mange som har opplevd dette. Kanskje du trenger litt tid til å bearbeide det før du begynner å prøve igjen. Hvis ikke finnes det kanskje noen gode familiemedlemmer/venner som har opplevd det samme? Er frykten basert på om du vil oppleve å få barn eller hva går den ut på? God klem til deg 

Takk som deler. 
Det har vært veldig vanskelig og dagene varierer veldig. Hjalp også lite å få vite at jeg kanskje har risiko for å få blodpropp i svangerskapet og må vente å ta nye blodprøver  igjen om 3 mnd. Vet ikke hvordan ting utvikler seg fremover. 😫

Anonymkode: b5a20...940

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hei, sliter du mye fra før av med angst? Hva er du konkret redd for? Jeg har opplevd både spontanabort og missed abortion, og det var jo selvfølgelig hjerteskjærende men etter noen dager var den største sorgen over. 

Jeg tror jeg kom meg raskt videre fordi det enda var tidlig (rundt uke 😎, og fordi det rett og slett ikke er mulig å vite hvorfor det skjedde og dessverre ingenting man kan gjøre noe med... og det er desverre vanlig å oppleve. Men jeg kommer nok til å være ekstra bekymret om jeg blir gravid igjen.

Anonymkode: 08e49...107

Hei 

jeg tror angsten kommer fordi jeg vet ikke hva som skjer videre. Kommer jeg til å bli gravid, kommer dette til å skje igjen, er jeg i risiko for å få blodpropp.. og man sitter så mye alene med egne tanker. Var i uke 13 da dette skjedde. 

Anonymkode: b5a20...940

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg sørger fremdeles over min MA jeg hadde for snart to år siden, og tror jeg kommer til å slite med disse følelsene veldig lenge. Opplevde BO i uke 10+0 ca, og selve aborten opplevde jeg som ganske dramatisk og jeg slet med mye rester og smerter i etterkant. Ble gravid igjen etter 3 mnd, mistet i SA i uke 8💔 Ble gravid igjen etter 3-4 nye mnd, mistet igjen i uke 9💔 

Er gravid nå og bare går og venter på fødsel. Er redd for alt som kan gå galt nå! Hele dette svangerskapet har vært preget av angst og sorg for mine tidligere aborter, og særlig har termindatoene som ikke ble noe av vært veldig tunge. Jeg tenker mye på hvordan ting ville vært om jeg ikke hadde gått igjennom alt dette.😔 Gjennom dette svangerskapet har jeg blitt tett oppfulgt av jordmor for å forebygge psykiske problemer som følge av sorgen, og har fått støttesamtaler hos henne som har hjulpet meg igjennom hele svangerskapet! Det er godt å ha noen å snakke med❤️ 

Anonymkode: 1cdd0...dba

Takk som deler. Kan ikke tenke meg hvor vondt det må ha vært 😩 fikk du vite noen gang hvorfor dette skjer? Går du på blodfortynnende medisiner? 

Anonymkode: b5a20...940

[Juvo]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk som deler. 
Det har vært veldig vanskelig og dagene varierer veldig. Hjalp også lite å få vite at jeg kanskje har risiko for å få blodpropp i svangerskapet og må vente å ta nye blodprøver  igjen om 3 mnd. Vet ikke hvordan ting utvikler seg fremover. 😫

Anonymkode: b5a20...940

Dette er noe som kan løse seg ved bruk av blodfortynnende medisiner når man prøver/er blitt gravid. Hvis du må utsette prøvingen til du har fått svar så kan jeg forstå at det blir enda vanskeligere 😕 Jeg fikk et akutt behov for å bli gravid igjen så fort som mulig, og det er kanskje nettopp det som gjør at man klarer å se lyst på det igjen ☺️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk som deler. Kan ikke tenke meg hvor vondt det må ha vært 😩 fikk du vite noen gang hvorfor dette skjer? Går du på blodfortynnende medisiner? 

Anonymkode: b5a20...940

Jeg fikk utredning for habituell abort ca 1 år etter første aborten, da hadde vi vært prøvere i 1,5 år. Prøvene viste ingen feil med hverken meg eller mannen, så fikk ikke noe blodfortynnende. Gynekologen foreslo at vi skulle prøve med progesteronstøtte fra neste positive test. Usikker på om det gjorde utslaget, men det føltes allikevel på en måte litt tryggere å gå på noe!☺️

Noe av det værste i etterkant synes jeg var alt av kommentarer om hvor vanlig abort er, hvor mange som opplever det, det går sikkert bra neste gang.. osv. Jeg følte at alle skulle ha noe å si om min situasjon hele tiden, og spørre hvordan jeg hadde det (som var vondt nok å svare på i seg selv). Isolerte meg mer og mer for å beskytte meg selv for kommentarer jeg ikke ønsket/orket å få. 
Jeg har vært mye sint, hatt mye angst og grått mye i ettertid. Var min jordmor nå som klarte å sette ord på følelsene mine og forklarte meg at jeg hadde en helt normal reaksjon på sorg og at det kom til å gå fint når jeg fikk det litt på avstand og ting begynte å normalisere seg mer i livet mitt☺️❤️ 

Jeg håper når du er klar for å bli gravid på nytt at du slipper å oppleve det igjen, og at du  får et fint svangerskap!❤️

Anonymkode: 1cdd0...dba

[AnonymBruker]

Juvo skrev (12 minutter siden):

Dette er noe som kan løse seg ved bruk av blodfortynnende medisiner når man prøver/er blitt gravid. Hvis du må utsette prøvingen til du har fått svar så kan jeg forstå at det blir enda vanskeligere 😕 Jeg fikk et akutt behov for å bli gravid igjen så fort som mulig, og det er kanskje nettopp det som gjør at man klarer å se lyst på det igjen ☺️

Jeg må ikke vente. Legen sa bare ta kontakt når du blir gravid igjen. 

Anonymkode: b5a20...940

[AnonymBruker]

Jeg opplevde en MA for cirka to måneder sia, i 9ende uke, og syntes det var tøft der og da, men fikk ikke noen vedvarende sorgfølelse. Jeg har ikke hatt et veldig dramatisk liv, men jeg har opplevd langt verre tap og tragedier enn det. Jeg er klar over at det ikke alltid hjelper å tenke sånn, men det gjorde visst det for meg. Jeg tror jeg tenkte det da jeg handla inn bindene til den medisinske aborten også: Dette kommer jeg meg over, det var verre da det og det skjedde. Jeg mista jo ikke noen jeg kjente, og jeg har slått meg til ro med at fosteret uansett ikke var levedyktig.

Det skal sies at jeg nå er gravid igjen, og jeg var sikker på at det ville medføre en enorm MA-angst, men foreløpig tar jeg visst bare en dag av gangen. Det er ingenting jeg kan gjøre til eller fra. Jeg er ikke angstfri ellers i livet, jeg kan engste meg ganske mye i andre sammenhenger, men av en eller annen grunn har jeg et veldig pragmatisk forhold til dette. 

Anonymkode: 7b83b...891