Når man har både barn fra før og et nytt forhold. Må man ikke da prøve å balansere det litt sånn at alle blir prioritert?

[AnonymBruker]

Er så lei av at vårt forhold og vår tid sammen kommer nederst på prioriteringslista. Føles i alle fall sånn ut.

Vi har begge barn på hver vår kant. Og mens jeg prøver å få til samvær og ferier med barna der de er hos far når kjæresten har fri, så tenker han nesten aldri på det, og forholder de skifter og bytter helger og samvær i hytt og gevær. Hans barn bor fast hos han der en har helger hos mor og den andre ikke har samvær med sin mor. Og mine er hos sin far litt sporadisk med ca 1 helg i mnd hos far og noen ferier. 

Barna våre er halvstore og lite interessert i hverandre så det er lite vi finner på sammen. 

Men nå kjenner jeg jeg begynner å bli lei av at han nok en potensiell frihelg har tatt på seg å ha barna fordi de ikke vil bli med mor på besøk til besteforeldre. 

Føler vi aldri får tid til å være bare oss og pleie forholdet fordi det alltid er en eller annens unge der. Jeg skjønner og er enig i at barna kommer først. Men jeg føler vårt forhold ALLTID kommer nederst på lista over hva som er viktig. 

Føler at jeg ser frem til våre barnefrie helger sammen mens han ikke bryr seg og helst vil ha barna 24/7.

Vanskelige følelser å sitte med da en av grunnene til at jeg falt for ham var at han var en så flink og god far.

Anonymkode: 7f501...9d3

[AnonymBruker]

Høres ut som han er en veldig god far, med prioriteringene på rett sted. Ønsker du ikke at faren til dine barn skal gjøre det samme? 

Du vil alltid være, helt riktig i mine øyne, nederst på prioriteringslisten, og det er flott for barna. 

Aksepter at det er slik det er å være kjæreste med en god far, selv om det er kjipt, eller finn deg en kjæreste uten barn. 

Anonymkode: 4b7f2...f55

[AnonymBruker]

Barna mine kommer først, så kommer et godt forhold til barnas far og så kommer kjæresten min. 
Far og jeg har godt samarbeid, vi kan fint bytte uker og helger etc. Jeg spør da virkelig ikke kjæresten min om det er greit for ham. Jeg kommer med barn og det er en del av pakken, uansett om de skal være hos far eller hos meg. 

Anonymkode: ade15...60c

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Høres ut som han er en veldig god far, med prioriteringene på rett sted. Ønsker du ikke at faren til dine barn skal gjøre det samme? 

Du vil alltid være, helt riktig i mine øyne, nederst på prioriteringslisten, og det er flott for barna. 

Aksepter at det er slik det er å være kjæreste med en god far, selv om det er kjipt, eller finn deg en kjæreste uten barn. 

Anonymkode: 4b7f2...f55

Du mistet poenget.

Hvis TS sin kjæreste har valgt å starte et nytt forhold, må han også prioritere forholdet. Han kan ikke bare være god far som alltid prioriterer barna sine og samtidig nedprioriterer ny partner hver gang.

Noen ganger må en god far si ''Nei, det passer ikke, fordi vi har planer''. Slik lærer han sine barn respekt. 

 

TS, for meg ser det ut som at det er på høy tid med en alvorsprat hvor du tydeliggjør dine forventninger i dette forholdet. Det er ikke sikkert han har lagt merke til at han nedprioriterer deg. Hvis du ikke møter forståelse og ting ikke endrer seg slik at han finner en sunn balanse mellom egne barn OG deg, så vil jeg anbefale deg å finne en mann som respekterer deg og vil tilbringe tid med deg.

[AnonymBruker]

Drizzt skrev (7 minutter siden):

Du mistet poenget.

Hvis TS sin kjæreste har valgt å starte et nytt forhold, må han også prioritere forholdet. Han kan ikke bare være god far som alltid prioriterer barna sine og samtidig nedprioriterer ny partner hver gang.

Noen ganger må en god far si ''Nei, det passer ikke, fordi vi har planer''. Slik lærer han sine barn respekt. 

 

TS, for meg ser det ut som at det er på høy tid med en alvorsprat hvor du tydeliggjør dine forventninger i dette forholdet. Det er ikke sikkert han har lagt merke til at han nedprioriterer deg. Hvis du ikke møter forståelse og ting ikke endrer seg slik at han finner en sunn balanse mellom egne barn OG deg, så vil jeg anbefale deg å finne en mann som respekterer deg og vil tilbringe tid med deg.

 Hvorfor det? Vi har bare felles barn, og vi kan jo aldri si til barna at det ikke passer at de kommer, for nå har vi andre planer? 
 

Her synes jeg far har rett, selvfølgelig skal barna få komme hjem. Det er ikke sånn at de virkelig hadde planer og hadde flybilletter til Paris. 

Anonymkode: 5adb7...c49

[Maiava88]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

 Hvorfor det? Vi har bare felles barn, og vi kan jo aldri si til barna at det ikke passer at de kommer, for nå har vi andre planer? 
 

Her synes jeg far har rett, selvfølgelig skal barna få komme hjem. Det er ikke sånn at de virkelig hadde planer og hadde flybilletter til Paris. 

Anonymkode: 5adb7...c49

For tusende gang: man kan ikke sammenligne en hel familie, med bonusfamilier!! Det fungerer ikke på samme måte og har helt andre forutsetninger!

[AnonymBruker]

Veldig glad for at min man gjennom 20 år ikke tenkte sånn da vi traff hverandre. Jeg hadde to små barn og det var familielivet eller ingenting.  Du TS bør finne deg en annen mann.

Anonymkode: c411a...e1c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Høres ut som han er en veldig god far, med prioriteringene på rett sted. Ønsker du ikke at faren til dine barn skal gjøre det samme? 

Du vil alltid være, helt riktig i mine øyne, nederst på prioriteringslisten, og det er flott for barna. 

Aksepter at det er slik det er å være kjæreste med en god far, selv om det er kjipt, eller finn deg en kjæreste uten barn. 

Anonymkode: 4b7f2...f55

Enig , bra pappa

Anonymkode: ac2a3...c0d

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

 Hvorfor det? Vi har bare felles barn, og vi kan jo aldri si til barna at det ikke passer at de kommer, for nå har vi andre planer? 
 

Her synes jeg far har rett, selvfølgelig skal barna få komme hjem. Det er ikke sånn at de virkelig hadde planer og hadde flybilletter til Paris. 

Anonymkode: 5adb7...c49

Har du lest tråden? Det handler ikke om mine, dine, våre, men mine og dine. Det er ikke fellesbarn i bildet. Hvordan kan du i det hele tatt sammenligne TS sin situasjon med din? 

Nei, far har ikke rett å nedprioritere ny kjæreste hver gang i fordel for barna fra tidligere forhold. Far må finne balanse eller avslutte forholdet. Far tar ikke hensyn til TS og sitt nye forhold. TS tar hensyn, men han gjør ikke det. Det ikke bare føles, men også ER urettferdig. Her har far skjerpingspotensiale. 

[AnonymBruker]

Drizzt skrev (1 time siden):

Du mistet poenget.

Hvis TS sin kjæreste har valgt å starte et nytt forhold, må han også prioritere forholdet. Han kan ikke bare være god far som alltid prioriterer barna sine og samtidig nedprioriterer ny partner hver gang.

Noen ganger må en god far si ''Nei, det passer ikke, fordi vi har planer''. Slik lærer han sine barn respekt. 

 

TS, for meg ser det ut som at det er på høy tid med en alvorsprat hvor du tydeliggjør dine forventninger i dette forholdet. Det er ikke sikkert han har lagt merke til at han nedprioriterer deg. Hvis du ikke møter forståelse og ting ikke endrer seg slik at han finner en sunn balanse mellom egne barn OG deg, så vil jeg anbefale deg å finne en mann som respekterer deg og vil tilbringe tid med deg.

Det å ha to familier er såpass krevende for barn at de fortjener å kunne skifte mellom sine to hjem på en naturlig og glidende måte uten å måtte ta hensyn til kjærestehelgen som pappa sin nye kjæreste ønsker seg for å pleie forholdet.. De lærer ikke respekt av det du skisserer, de lærer at de ikke alltid er velkommen i sitt ene hjem. 

Ts spør om det er for mye forlangt at kjæresten holder barna unna på deres barnefrie helg, og jeg svarer at jeg synes det er for mye forlangt ja. Synes ikke jeg mistet poenget. 

Anonymkode: 4b7f2...f55

[AnonymBruker]

Tenker at det er slik det er å ha barn. Jeg og min mann har 1 hver fra før, og 3 sammen. Vi har alltid barna hos oss. Sjelden vi er alene. Hans barn bor mest hos sin mor, men når hen vokser så er det naturlig at hen velger selv hvor hen vil være. Våre dører er åpne, men greit at hen gir en lyd før hen kommer 😉. 

Anonymkode: db9fb...4bd

[AnonymBruker]

Takk for svar! Er enig med mange av dere om at barna må komme fremst i de aller fleste sammenhenger. 

Men dere som mener at han aldri skal prioritere oss foran barna sine. Mener dere at jeg er en dårlig mamma da som ikke lar mine komme fremst ca 6% av tiden? At jeg passer på å ordne det sånn at jeg har fri når han egentlig skal ha fri? Jeg sier nei til min eksmann hvis han vil bytte helg hvis det ikke passer meg. Mens det bryr ikke min kjæreste seg om. Tenker jo at det på mange måter hadde blitt mer stabilt for barna deres om de slapp så mye forandring i samvær fordi mor har ett eller annet på agendaen eller fordi de plutselig ikke vil til mor en helg. 

Min kjære ER en god pappa. Men jeg tenker at barn har ikke vondt av å oppleve at foreldre ikke alltid kaster alt de har i hendene for dem. 

 

TS

Anonymkode: 7f501...9d3

[Jessic_a]

Du får mye ufortjent kritikk her, ts. Jeg forstår ditt behov for litt alene tid. Jeg lever i bonusfamilien og det hender vi sier til den andre forelderen at det ikke passer å bytte fordi vi har planer. Det er veldig viktig med forutsigbarhet også for både barna og oss. Her syns jeg han burde prioritert dere også. 

[Outlander]

Hvis det ene barnet bor hos han fullt og null samvær med mor, hva skal han gjøre da? Sette barnet i et bur med mat og drikke slik dere kan reise bort? 
Gjør han og barna et tjeneste, dra nå før du ødelegger de og dine egne barn i prosessen. 

Endret 18. april 2021 av Outlander

[AnonymBruker]

Outlander skrev (1 minutt siden):

Hvis det ene barnet bor hos han fullt og null samvær med mor, hva skal han gjøre da? Sette barnet i et bur med mat og drikke slik dere kan reise bort? 
Gjør han og barna et tjeneste, dra nå før du ødelegger de og dine egne barn i prosessen. 

Det barnet er såpass stort at det spiller liten rolle om han er hjemme. Barnet er så å si voksent og klarer seg stort sett selv. Kjører moped dit han vil, fikser seg mat selv, henger med venner og er ikke så interessert i tid med oss voksne.

Han er hos mor i blant men bort fast hos far. Det andre barnet er fortsatt i barneskolen og krever mer både oppmerksomhet og omsorg og hjelp. 

Jeg liker begge barna veldig godt. Men ofte er det godt å få slappe litt av og sette oss og forholdet fremst. Spesielt når jeg først har fri fra mine egne også. 

TS.

Anonymkode: 7f501...9d3

[Drizzt]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det å ha to familier er såpass krevende for barn at de fortjener å kunne skifte mellom sine to hjem på en naturlig og glidende måte uten å måtte ta hensyn til kjærestehelgen som pappa sin nye kjæreste ønsker seg for å pleie forholdet.. De lærer ikke respekt av det du skisserer, de lærer at de ikke alltid er velkommen i sitt ene hjem. 

Ts spør om det er for mye forlangt at kjæresten holder barna unna på deres barnefrie helg, og jeg svarer at jeg synes det er for mye forlangt ja. Synes ikke jeg mistet poenget. 

Anonymkode: 4b7f2...f55

Den nye kjæresten til far er en del av barnas familie. Barna lærer ikke respekt av å se at far alltid nedprioriterer kjæresten. De lærer heller ikke sunt forhold og kommer til å reprodusere adferden senere i sine egne forhold.

Selvfølgelig skal far og hans nye kjæreste pleie forholdet og det må barna og barnas mor respektere at det skjer. Her mistet de fleste essensen i TS sitt innlegg - nemlig TS sitt ønske og TS sitt behov for balanse i forholdet. Akkurat nå er det ikke balanse og det tas ikke hensyn til henne og parforholdet. Da kan far like greit bare droppe å ha et forhold og dedikere seg helt og fult til sine barn. Men når han har valgt å ha en ny partner, så må han jammen skjønne at han må også bruke tid på å pleie det nye forholdet.

[AnonymBruker]

Maiava88 skrev (47 minutter siden):

For tusende gang: man kan ikke sammenligne en hel familie, med bonusfamilier!! Det fungerer ikke på samme måte og har helt andre forutsetninger!

Fordi noen lar det bli annerledes. Virker som far her har det veldig likt vår «hele familie». Han setter barna først, akkurat som vi i vår familie. 
Han lar barna alltid føle seg velkommen, akkurat som vi i vår familie. 
Han ønsker å være sammen med barna, akkurat som i vår familie. 
 

At ts har lov til å føle på sine følelser er en helt annen. Selvfølgelig har hun lov til å føle seg sånn. Hadde sikkert synes det var leit jeg også. Likevel mener jeg far har helt rett og at han prioriterer helt fint. Jeg mener at med barn i bildet er det take it or leave it. De får ha kvalitetstiden sin med barn i huset, som vi andre «hele familier». 
 

Anonymkode: 5adb7...c49

[AnonymBruker]

Vi har også en moderne familie med både mine og dine. 

Tenker at dette med samvær på kryss og tvers må være en slags balansegang. Jeg sitter ikke og planlegger samvær for å få mest mulig "alenetid" med mannen. Samvær handler om at barna skal være med den andre forelderen sin og spiller på barnets rett til det. Men samtidig så må vi jo prøve å få det til å bli forutsigbart og stabilt for alle involverte. 

Er det helt krise ønsker jeg selvfølgelig å være smidig også, men i hovedsak har både jeg og mannen vært aktive på hver vår kant for å få til så tydelige avtaler som mulig med eksene våre. Jeg tror barna har godt av å vite hvor de skal være helgen om to uker, og at de ikke går rundt og er redd for å legge planer i tilfelle de skal til den andre forelderen som bor i et annet nabolag, eksempelvis. 

På samme måte trenger jo vi voksne også forutsigbarhet. Om vi er fire eller åtte rundt middagsbordet i morgen har mye å si for hvor mye jeg handler på forhånd, og jeg kan ikke takke ja til å kjøre stedatter på camp hvis jeg samtidig skal følge min yngste til barnebursdag. At denne forutsigbarheten også fører til at mannen og jeg kan ha en datenight der vi ikke har ansvar for barn et par ganger i halvåret er jo også fint, men det er ikke det som er grunnen til at vi prøver å holde avtalene tydelige. 

Anonymkode: 1eae4...a04

[AnonymBruker]

Hvor mye man vil/trenger å prioritere alenetid med partner er jo høyst individuelt helt uavhengig av familiesammensetningen, så dette handler egentlig ikke om "bonusfamilieproblematikk". Det handler om at dere to har ulik interesse av/behov for tid alene med partneren. Og det er nok en diskusjon som er like aktuell i mange familier med bare felles barn. Og forsåvidt også hos par uten barn.

Så løsningen er vel først og fremst å få akkurat det på bordet og finne ut om dere finner ut av det. Selv om han ikke føler et slik behov, kan det jo hende han har lyst til å gjøre det innimellom hvis han forstår at det faktisk betyr mye for deg. For at han ikke føler behovet betyr ikke at han ikke setter deg og forholdet like høyt, men han får fylt sitt behov for å være sammen med deg uten at det må være i form av alenetid. Og hvis han vil gjøre det for din skyld, gjenstår å finne de praktiske løsningene for å få det gjort... 

Utgangspunktet tror jeg må være å forstå og akseptere at dere bare har forskjellige behov uten å tillegge det noen underforstått mening som at han bryr seg mindre om deg eller lignende. 

Anonymkode: 4d05e...8a2

[AnonymBruker]

Drizzt skrev (44 minutter siden):

Den nye kjæresten til far er en del av barnas familie. Barna lærer ikke respekt av å se at far alltid nedprioriterer kjæresten. De lærer heller ikke sunt forhold og kommer til å reprodusere adferden senere i sine egne forhold.

Selvfølgelig skal far og hans nye kjæreste pleie forholdet og det må barna og barnas mor respektere at det skjer. Her mistet de fleste essensen i TS sitt innlegg - nemlig TS sitt ønske og TS sitt behov for balanse i forholdet. Akkurat nå er det ikke balanse og det tas ikke hensyn til henne og parforholdet. Da kan far like greit bare droppe å ha et forhold og dedikere seg helt og fult til sine barn. Men når han har valgt å ha en ny partner, så må han jammen skjønne at han må også bruke tid på å pleie det nye forholdet.

Jeg forstår ikke at ts ikke kan pleie forholdet når barna er tilstede? Hvis du mener barna skal se at far er en god rollemodell som kjæreste/mann så må de nødvendigvis være tilstede for å se det. Hvis de er avvist eller sendt bort så får de det hvertfall ikke med seg.

Og ts, hvorfor er det blitt to motsetninger for deg at barna er til stede og at dere pleier forholdet? Når barnet er så stort, så kan vel dere finne masse alenetid når barna holder på med sitt? 

Jeg tror utfordringen egentlig er at dere snakker litt ulikt språk, og du føler det som en avvisning ovenfor deg når det ikke er ment som det. Jeg tror jeg ville valgt å jobbe mest med egne tanker og følelser, samt å avtale feks en date av og til uavhengig av om barna er der eller ikke (så lenge de ikke er små). 

Håper dere finner en løsning som passer for alle, også barna. Det virker som du har funnet deg en flott mann. 

Anonymkode: 4b7f2...f55