Overreagerer jeg?

[AnonymBruker]

Trenger noen synspunkter på om jeg mistolker og overreagerer. Blir gal av alle tankene....

Beklager langt innlegg...

Kort fortalt. Samboer og 3 barn. Føler at samboer er kontrollerende og vrir og vender på det jeg sier. 

Eks.Denne uken skulle jeg og 2 av barna på etterlengtet shopping, behov for påfyll av vårklær. Dette falt ikke i god jord hos samboer. Han var på jobb, men etter arbeidstid hadde vi en en avtale som hele familien skulle være med på. Ved å handle med barna måtte avtalen kanskje forskyves noe. Men erfaringsmessig jobber mannen lenger enn planlagt.

Ender opp med at jeg sier at vi kan utsette handling til neste uke. Men det trengs ikke, mannen sier at han bare kan møte oss når han er ferdig på jobb. Når vi kommer fram ringer mannen og lurer på hvor vi er. Jeg forteller at vi akkurat har kommet fram, står på parkeringsplassen. Da blir han overrasket fordi vi skulle jo hente han på veien. Jeg blir forvirret og spør når dette ble bestemt. Han har ikke nevnt dette i tidligere samtale. Blir noe dårlig stemning men samtalen avsluttes med at han kommer når han er ferdig på jobb. 

Ca 30 min senere ringer han på ny. Begynner å kverulere ved at jeg og barna er på shopping når vi i utgangspunktet hadde en planlagt avtale. Jeg nevner på ny at jeg sa at vi kunne utsette handlingen, men at han mente vi kunne gjennomføre. Mye fram og tilbake hvor jeg sitter igjen med følelsen av at han vrir og vender på det jeg sier for å skape en situasjon. Avsluttet samtalen da jeg er der for å handle med barna, ikke for å snakke med han på telefon. 

Ny runde når vi kommer hjem. Jeg forsøker på ny å gjenta det jeg har sagt gjennom dagen. Sier samtidig at jeg har en opplevelse av at han skaper en situasjon som resulterer i dårlig stemning for alle, og at han til slutt skal samle familien for å snakke ut om hendelsen. 

Resultat: alle setter seg ned for en prat. Han gjenfortelle til barna min opplevelse av situasjonen og fremstiller seg selv som såret av at jeg kan tenke slik.... 

Vi har over lang tid strevd og har gått til samtaler på FVK. Der har det til stadig vært et tema at han involverer barna i våre uoverensstemmelser. Han setter barna i en slik situasjon at de skal mene noe om det jeg og samboer snakker om / er uenige om. Jeg og terapeut er enige om at barna skal holdes utenfor. Han mener det er naturlig å snakke om alt som skjer innad i en familie sammen med barna.  

Føler at alt jeg sier vris på slik at jeg komme dårlig ut av det. Fremstilles for barna på en negativ måte som gjør at de blir sure på meg.Flere ganger har feks den ene sagt at det er fint om jeg ikke blir med på planlagte aktiviteter fordi det blir så dårlig stemning. Når jeg spør hva som menes vil h*n ikke svare og far støtter på at det er helt greit å utelukke meg. Har ved flere anledninger blitt planlagt aktiviteter som jeg ikke har kjennskap til. Når jeg undrer rundt dette fremstilles det som at jeg er sur. 

Usikker på om det fremkommer hva jeg egentlig ønsker... 

 

 

Anonymkode: 1c00c...d0f

[AnonymBruker]

Psykisk mishandling er det han driver med. Borsett fra at her lærer han faktisk barna akkurat det samme.

Han skader barna og setter de mot deg. Han vil sette deg i et dårlig lys så han kan få e til å rotte seg mot deg.

Denne mannen kan du ikke ha i livet ditt. Han burde fått hjelp for dette er ganske skummel adferd. Såpass at det grenser til omsorgssvikt ovenfor barna fra hans sin side.

Vil du virkelig at barna skal ta med seg denne bagasjen resten av livet sitt. At de kommer til å behandle sin partner på akkurat samme måte når de blir voksne?

Anonymkode: e7cec...744

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Psykisk mishandling er det han driver med. Borsett fra at her lærer han faktisk barna akkurat det samme.

Han skader barna og setter de mot deg. Han vil sette deg i et dårlig lys så han kan få e til å rotte seg mot deg.

Denne mannen kan du ikke ha i livet ditt. Han burde fått hjelp for dette er ganske skummel adferd. Såpass at det grenser til omsorgssvikt ovenfor barna fra hans sin side.

Vil du virkelig at barna skal ta med seg denne bagasjen resten av livet sitt. At de kommer til å behandle sin partner på akkurat samme måte når de blir voksne?

Anonymkode: e7cec...744

Mene du virkelig dette??? Kjenner at jeg har levd med dette så lenge at det er normalt, 15 år.

Men én liten del av meg lurer på om det er meg som er paranoid og mistolker... 

Anonymkode: 1c00c...d0f

[AnonymBruker]

Jeg syns det virker som bagateller og misforståelser, jeg. 

Anonymkode: b0e83...fa4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg syns det virker som bagateller og misforståelser, jeg. 

Anonymkode: b0e83...fa4

Men det er ikke greit at han bruker barna mot deg, var ikke det jeg mente. Han kan ikke utelukke mor på den måten. Jeg tenkte mer på den situasjonen du beskrev, at det virket som en misforståelse bare. Hvis intensjonen hans virkelig er sånn du mener, er jo ikke det bra. 

Anonymkode: b0e83...fa4

[SoWhat?]

Den kranglingen med shopping og henting var uvesentlig å ta med, da det var krangling for "ingenting"

At han derimot "samler familien" for å diskutere konflikter dere to har, er psykisk mishandling av både deg og barna vil jeg si. Stakkars unger som blir presset til å mene noe om ting de ikke bør forholde seg til i det hele tatt. De blir sikkert redde for å bli neste offer av faren, slik du blir. Derfor "holder de med han" 

Jeg vet ikke hvorfor du lever på denne måten med en mann som er helt blåst i toppen. Han er enten dum som et brød eller manipulativ som bare det. Men dumskap kan fort bli ondskap

[AnonymBruker]

Nei, dette er ikke greit. For det første er det ikke ok at han vrir og vender på samtaler dere har hatt, men det verste er jo den psykiske mishandlingen han driver med! Å samle hele familien for så å sette deg i dårlig lys og få barna dine til å bli sure på deg er jo helt hårreisende. Jeg ville ikke fortsatt å være med noen som behandlet meg og barna på den måten..

Anonymkode: ef0de...9af

[AnonymBruker]

Husk at barna lærer at dette er normalt om du ikke gjør noen grep. Vil du at datteren din skal leve med en lik mann og oppleve det samme? Vil du at sønnen din skal utsette sine kjærester for det samme? 

Anonymkode: 0b7fe...af8

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (1 minutt siden):

Den kranglingen med shopping og henting var uvesentlig å ta med, da det var krangling for "ingenting"

At han derimot "samler familien" for å diskutere konflikter dere to har, er psykisk mishandling av både deg og barna vil jeg si. Stakkars unger som blir presset til å mene noe om ting de ikke bør forholde seg til i det hele tatt. De blir sikkert redde for å bli neste offer av faren, slik du blir. Derfor "holder de med han" 

Jeg vet ikke hvorfor du lever på denne måten med en mann som er helt blåst i toppen. Han er enten dum som et brød eller manipulativ som bare det. Men dumskap kan fort bli ondskap

Jeg føler vel rett og slett at han er veldig manipulerende i det daglige.

Eks var bare for å vise til en konkret nylig hendelse. Blir ofte den slags resultat hvis jeg skal gjøre noe sammen med barna uten han...

Anonymkode: 1c00c...d0f

[Oslodamen]

Den kranglingen om shopping var det veldig bra at du tok med, for det viser en mann som aktivt skaper en helt unødvendig konflikt. Dere går på shopping og han ringer når han er ferdig på jobb. Så enkelt løser man en sånn situasjon, men her lager han et totalt unødvendig drama og skal i tillegg ha familiemøte i etterkant om konflikten han selv har skapt kun for å gi deg skylden og sette deg i et dårlig lys overfor barna.

Ja, det høres ut som at han psykisk mishandler både deg og barna. Særlig det med barna er ille!

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg føler vel rett og slett at han er veldig manipulerende i det daglige.

Eks var bare for å vise til en konkret nylig hendelse. Blir ofte den slags resultat hvis jeg skal gjøre noe sammen med barna uten han...

Anonymkode: 1c00c...d0f

Å, ok. Hvis det var det du ville fram til så skjønner jeg. Så han lager problemer når du gjør noe sammen med barna, og han snakker negativt om deg til ungene? 

Jeg syns dette er veldig alvorlig jeg. En ting er at han er "slem" mot deg, men dette er jo tragisk for barna også. Har du ikke lyst til å flytte fra han, og spare både deg selv og ikke minst ungene fra han? Det er ikke bra at de opplever at han ydmyker deg.

 

[AnonymBruker]

Du må bort derfra og skjerme barna for denne oppførselen! Jada han får sikkert samvær, men jeg ville kjørt på og kjempet for å få hovedomsorgen så han får annenhver helg. Hadde det bare vært mot deg kunne man bare tenkt at han sikkert er en god far og få 50/50, men det er ikke tilfellet her.. Han drar barna inn i det og skader de psykisk. Dette kan ikke fortsette, du må gå og det gjør du for barna dine! Psykisk mishandling er dette, opplevd det selv. Bedre blir det hvertfall ikke. Kommer sikkert til å komme trusler og alt, men ha kommunikasjon på meldinger og notèr alle episoder ned så du ikke glemmer noe om du skal ta kampen. 

Anonymkode: 9d93b...484

[Gjest Skogsalv]

Kjente jeg ble fysisk kvalm nå!!! Alle varsellamper lyser! 

Her drar han  inn BARNA mot deg !! Hva i all verden er dette for far og ektemann ? 🥶

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg føler vel rett og slett at han er veldig manipulerende i det daglige.

Eks var bare for å vise til en konkret nylig hendelse. Blir ofte den slags resultat hvis jeg skal gjøre noe sammen med barna uten han...

Anonymkode: 1c00c...d0f

Hei du. Trekker tilbake min første kommentar om misforståelser altså! Her ligger det jo mer bak skjønner jeg. Ikke godta dette. 

Anonymkode: b0e83...fa4

[Gjest Blondie65]

TS du vet alt svaret - FVK har alt påpekt at det er feil å dra barna inn i konflikten.

Men det er også en kraftig varsellampe at du blir så usikker at du føler for å spørre vilt fremmede på nett om du overreagerer. Det gjør du ikke!

Mitt forslag er at du tar en ny runde på FVK der du er tydelig på at "familieråd" foran barna når dere to har et uløst tema / uoverensstemmelse er uønsket adferd i ditt ekteskap og at dette var siste sjanse - skjer dette en gang til går du. Men da må du være villig til det også.

[Gjest Skogsalv]

Han her fortjener ikke familievernkontor! TS må oppsøke krisesenter! I går ♥️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Trenger noen synspunkter på om jeg mistolker og overreagerer. Blir gal av alle tankene....

Beklager langt innlegg...

Kort fortalt. Samboer og 3 barn. Føler at samboer er kontrollerende og vrir og vender på det jeg sier. 

Eks.Denne uken skulle jeg og 2 av barna på etterlengtet shopping, behov for påfyll av vårklær. Dette falt ikke i god jord hos samboer. Han var på jobb, men etter arbeidstid hadde vi en en avtale som hele familien skulle være med på. Ved å handle med barna måtte avtalen kanskje forskyves noe. Men erfaringsmessig jobber mannen lenger enn planlagt.

Ender opp med at jeg sier at vi kan utsette handling til neste uke. Men det trengs ikke, mannen sier at han bare kan møte oss når han er ferdig på jobb. Når vi kommer fram ringer mannen og lurer på hvor vi er. Jeg forteller at vi akkurat har kommet fram, står på parkeringsplassen. Da blir han overrasket fordi vi skulle jo hente han på veien. Jeg blir forvirret og spør når dette ble bestemt. Han har ikke nevnt dette i tidligere samtale. Blir noe dårlig stemning men samtalen avsluttes med at han kommer når han er ferdig på jobb. 

Ca 30 min senere ringer han på ny. Begynner å kverulere ved at jeg og barna er på shopping når vi i utgangspunktet hadde en planlagt avtale. Jeg nevner på ny at jeg sa at vi kunne utsette handlingen, men at han mente vi kunne gjennomføre. Mye fram og tilbake hvor jeg sitter igjen med følelsen av at han vrir og vender på det jeg sier for å skape en situasjon. Avsluttet samtalen da jeg er der for å handle med barna, ikke for å snakke med han på telefon. 

Ny runde når vi kommer hjem. Jeg forsøker på ny å gjenta det jeg har sagt gjennom dagen. Sier samtidig at jeg har en opplevelse av at han skaper en situasjon som resulterer i dårlig stemning for alle, og at han til slutt skal samle familien for å snakke ut om hendelsen. 

Resultat: alle setter seg ned for en prat. Han gjenfortelle til barna min opplevelse av situasjonen og fremstiller seg selv som såret av at jeg kan tenke slik.... 

Vi har over lang tid strevd og har gått til samtaler på FVK. Der har det til stadig vært et tema at han involverer barna i våre uoverensstemmelser. Han setter barna i en slik situasjon at de skal mene noe om det jeg og samboer snakker om / er uenige om. Jeg og terapeut er enige om at barna skal holdes utenfor. Han mener det er naturlig å snakke om alt som skjer innad i en familie sammen med barna.  

Føler at alt jeg sier vris på slik at jeg komme dårlig ut av det. Fremstilles for barna på en negativ måte som gjør at de blir sure på meg.Flere ganger har feks den ene sagt at det er fint om jeg ikke blir med på planlagte aktiviteter fordi det blir så dårlig stemning. Når jeg spør hva som menes vil h*n ikke svare og far støtter på at det er helt greit å utelukke meg. Har ved flere anledninger blitt planlagt aktiviteter som jeg ikke har kjennskap til. Når jeg undrer rundt dette fremstilles det som at jeg er sur. 

Usikker på om det fremkommer hva jeg egentlig ønsker... 

 

 

Anonymkode: 1c00c...d0f

Jeg tror du bare har behov for å fortelle om en kontrollerende, manipulerende og slem mann. Som bryter deg ned og setter ungene opp mot deg. 

Nei, du overreager ikke. Jeg får helt vondt av deg.

Ser dere har vært hos FVK uten at det har ført fram. Mannen din høres jo psyk ut, og jeg har ikke problemer med å se for meg at du ikke når fram til ham. Uansett hva som skjer fremover er mitt beste råd å distansere deg litt fra ham. Dette fikser overhodet ikke forholdet, men det vil bidra til at du ikke mister deg selv fullstendig, for det er deg som er i ferd med å skje.

Skal du handle med barna? Ikke fortell ham om det. Bare ta med barna ut. Skal dere på en aktivitet? Dra uten mannen din. Ønsker du å fikse noe i huset? Gjør det selv. Ikke involver ham i hva du tenker og føler, hva du ønsker og planlegger. Hold ham på armlengdes avstand. Hold kommunikasjonen til et minimum, lev DITT liv. Ved å slippe ham inn på deg finner han stadig noe nytt å ødelegge, vri og vende på.

Ved å gjøre dette vil du i det minste få hodet litt over vannet til du vet hva du ønsker å gjøre med situasjonen. Slik det er nå er det som om han holder deg under vann.

Anonymkode: 02851...a1a

[Rosmarin(ert)]

Du må komme deg ut, TS. www.dinutvei.no 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mene du virkelig dette??? Kjenner at jeg har levd med dette så lenge at det er normalt, 15 år.

Men én liten del av meg lurer på om det er meg som er paranoid og mistolker... 

Anonymkode: 1c00c...d0f

 

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Jeg føler vel rett og slett at han er veldig manipulerende i det daglige.

Eks var bare for å vise til en konkret nylig hendelse. Blir ofte den slags resultat hvis jeg skal gjøre noe sammen med barna uten han...

Anonymkode: 1c00c...d0f

Kjære deg❤️Dette er psykisk mishandling. Det du skriver om at han lager kvalm hvis dere finner på noe uten ham er utrolig kontrollerende og ødeleggende! Hvorfor tror du han blir så sjalu på deg? Og hva slags relasjoner har han til familie og venner? Er han velfungerende der?
 

Du må finne en måte å rive deg løs på!

Anonymkode: 02851...a1a

[AnonymBruker]

Takk til alle som har tatt seg tiden til å svare❤️

Mannen er god til å snakke for seg. Er vant til å bli hørt og er godt likt. Fremstår som alltid korrekt i enhver situasjon.

Alle samtaler skal foregå rolig i et rolig toneleie. Hvis jeg hever stemmen i en samtale fordi jeg enten blir engasjert eller irritert korrigeres dette med en gang. Da endrer samtalen seg fra opprinnelig samtaletema til min reaksjon. Jeg reagere feil. Det er ingen grunn til å heve stemmen, alt skal kunne snakkes om rolig. Ender ofte opp med at jeg beklager reaksjoner og avslutter samtalene.... 

Han korrigerer ofte atferd, også sin egen mor. Min opplevelse er at han alltid skal ha rett. Ettersom han er sin egen sjef er han vant til at det er få som motsier han. 

Har brukt de siste månedene på å distansere meg følelsesmessig. Men akkurat nå gikk jeg rett i kjelleren. Er nok ganske riktig som flere har påpekt at dette innlegget antageligvis bunner i en bekreftelse på at det ikke jeg som har blitt gal og paranoid.... 

Anonymkode: 1c00c...d0f