En far som utnytter

[AnonymBruker]

Min far flyttet da jeg var barn og jeg har ikke hatt videre god kontakt med han siden, dvs i over 20 år. For en ti års tid siden fikk han seg ny dame og denne tvang han nok til og involvere seg mer i meg og min familie, i hvert fall hørte jeg plutselig oftere fra han og han ble veldig interessert i barna mine. Jeg gikk en runde med meg selv da og bestemte meg for å gi han en sjanse. Jeg sa til mannen min: «for min del orker jeg han egentlig ikke, men han skal få mulighet til og være en god morfar om han vil det. Toleransegrensen er dog fryktelig lav fra min side...». 

Nå er det gått mange år. Dama hans er borte, han har vært mye syk og jeg med familie har virkelig stilt mye opp for han. Såpass mye at han valgte bosette seg i «nabohuset». Jeg går virkelig runder med meg selv ang han, men har av hensyn til ungene bare latt «ting skje» og tenkt at bare det gagner barna skal jeg holde ut. 
 

Så skjer det «fatale». Etter flere år der vi står i første linje på alt, ba jeg om hjelp av mine søsken til en ting. Det skulle jeg aldri gjort! Mine søsken hevder at alt jeg og familien har gjort for han har vært fullstendig unødvendig, det er bare jeg som må lære å si nei. Jeg ble helt sjokkert og tenkte mine søsken var lite samarbeidsvillige og slemme med faren vår. Jeg tok det opp med han og han mener plutselig og være i stand til og gjøre alt selv. 
 

Altså, hva fader? 😳 Så i alle disse årene hvor han har vært mye innlagt på sykehuset og hatt problemer med ting på hytte/hjemme/med psyke osv, hvor vi har forsøkt å ligge litt i forkant av hva vi mener er rimelig at han trenger hjelp til, som feks og måke snø når han har så vondt i armene at han ikke kan løfte kaffekoppen, er altså hjelp vi har påtvunget han plutselig. 
 

Og der ramlet jeg mer enn 30 år tilbake i tid! Jeg har ingen god relasjon til faren min og jeg har igjen fått bekreftet at han er lite ok å omgås. Jeg angrer som en hund på at jeg slapp han inn igjen 😔 Alle slike plikt ting vi har måttet omgås på har alltid vært kjølige, da jeg var barn, nå er vi tilbake der, i tillegg til at jeg kjenner så på et hat. Han bor i tillegg oppå meg.... 

Det eneste positive med situasjonen, slik jeg ser det, er at kanskje han kan ha et selvstendig godt forhold til ungene mine (selv om jeg mistenker det ikke vil fungere) og jeg lot meg ikke utnytte helt til hans døde.
 

Noen tanker/gode råd? Det er ikke moro å gå på feks butikken og møte han. Det er ikke moro med slike ting han må inviteres med på (bursdag etc.). Jeg er bare sinna og skikkelig skuffa. Snille mannen min som virkelig har stressa tidvis for å hjelpe han ut av situasjoner..., helt unødvendig. Fy søren, jeg trengte så ikke denne bekreftelsen på at han virkelig ikke er noe å samle på! Jeg vil ut av relasjonen, der jeg var som ung voksen, men jeg har jo vært en kronidiot og latt han få bli en del av hverdagen til barna mine 😔

Jeg har i denne prosessen også blitt skremt av mine søsken. Fikk kjenne skikkelig på at vi ikke er av samme kull med unger og tenker at  jeg gjør klokt i å holde de på en armlengdes avstand.... Når man er vokst opp i vanskelige familieforhold, ønsket jeg alt annet som voksen og har virkelig jobbet for det, men her sitter man plutselig 😔

Ja, jeg har forsøkt prate med de, men ting blir bare verre og verre jo mer jeg sier og forsøker, så jeg har resignert. Orker ikke mer. Trenger tips 😊 Hvordan har andre det? 

Anonymkode: 7a575...b6f

[AnonymBruker]

Det er stort og snilt av deg/dere å hjelpe han til tross for den vanskelige fortiden. Men dere kunne vel satt ned foten eller protestert når han flytter ved siden av dere? Blod er tykkere enn vann og alt det der, jeg har et godt forhold til min familie. Men på avstand. Vi går best sammen på avstand, og folk kan hjelpes på avstand. Jeg hadde hatt store problemer med å ha noen i familien min som nærmeste naboen. 

Her virker det som han bare grabber til seg alt han får uten å bry seg nevneverdig. 

Anonymkode: 9ad5e...c3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det er stort og snilt av deg/dere å hjelpe han til tross for den vanskelige fortiden. Men dere kunne vel satt ned foten eller protestert når han flytter ved siden av dere? Blod er tykkere enn vann og alt det der, jeg har et godt forhold til min familie. Men på avstand. Vi går best sammen på avstand, og folk kan hjelpes på avstand. Jeg hadde hatt store problemer med å ha noen i familien min som nærmeste naboen. 

Her virker det som han bare grabber til seg alt han får uten å bry seg nevneverdig. 

Anonymkode: 9ad5e...c3b

Ja, jeg er vel av den oppfattelsen at jeg ikke kan bestemme hvor andre vil bo..., da må jeg heller flytte selv  Og det tenker jeg så snart barna bytter skole 

Anonymkode: 7a575...b6f

[Nymerïa]

1. Hvis jeg har forstått dette rett; dine søsken var klar over at faren din ikke trengte så mye hjelp som dere har gitt, du og mannen var ikke klar over det, søsknene dine hadde rett. Men du og mannen din har kontakt med far, søsknene dine har det ikke. Da misforsto du og mannen din fars behov for hjelp og ga han mer enn han trengte. Hvis dette er ca rett skjønner jeg godt at det er irriterende, jeg skjønner derimot ikke at dere er sinte på søsknene, det er dere som misforsto/ ble forledet av far.

2. Hvorfor er du sint på søsknene dine? Du sier selv at det satt langt inne å ha kontakt med han i det hele tatt. De andre landet på en annen konklusjon, det er de i sin fulle rett til.

[Gjest Skogsalv]

Synes innlegget er litt vanskelig å forstå....😅 Endel info som mangler også. Hva har han gjort som er så ille utenom å være gammel og lite tilstede for 20 år siden, - til og avskrives helt ? Hvor gammel er han nå? 

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (2 minutter siden):

1. Hvis jeg har forstått dette rett; dine søsken var klar over at faren din ikke trengte så mye hjelp som dere har gitt, du og mannen var ikke klar over det, søsknene dine hadde rett. Men du og mannen din har kontakt med far, søsknene dine har det ikke. Da misforsto du og mannen din fars behov for hjelp og ga han mer enn han trengte. Hvis dette er ca rett skjønner jeg godt at det er irriterende, jeg skjønner derimot ikke at dere er sinte på søsknene, det er dere som misforsto/ ble forledet av far.

2. Hvorfor er du sint på søsknene dine? Du sier selv at det satt langt inne å ha kontakt med han i det hele tatt. De andre landet på en annen konklusjon, det er de i sin fulle rett til.

Du motsier deg selv i spørsmålene dine, så jeg vet ikke helt hva du lurer på? 

Anonymkode: 7a575...b6f

[AnonymBruker]

Skogsalv skrev (2 minutter siden):

Synes innlegget er litt vanskelig å forstå....😅 Endel info som mangler også. Hva har han gjort som er så ille utenom å være gammel og lite tilstede for 20 år siden, - til og avskrives helt ? Hvor gammel er han nå? 

Alder kan da umulig ha en vesentlig betydning? Man må nok ha opplevd selv og ha bli slått hånden av som barn og nedprioritert til fordel for ny familie osv, for å forstå at man bærer det i større eller mindre grad med seg resten av livet...  

Anonymkode: 7a575...b6f

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du motsier deg selv i spørsmålene dine, så jeg vet ikke helt hva du lurer på? 

Anonymkode: 7a575...b6f

Har jeg forstått rett med at dere har gitt far mer hjelp enn han trengte og søsknene dine som (nesten?) aldri møter han forsto det, det gjorde ikke du og mannen din som møter han hele tiden?

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Alder kan da umulig ha en vesentlig betydning? Man må nok ha opplevd selv og ha bli slått hånden av som barn og nedprioritert til fordel for ny familie osv, for å forstå at man bærer det i større eller mindre grad med seg resten av livet...  

Anonymkode: 7a575...b6f

Det kan være,og jeg er lei meg på dine og din families vegne 🌷 Jeg spurte om alder fordi det har endel å si om han er i 60-åra eller 80- åra ifht praktisk hjelp.  Var ikke ute etter ,,,han er 63 år . Det ligger mye forhistorie bak her. Hvordan er han med dine barn . Er det positivt begge veier ?  

Grunnen til at han ble borte fra deg og moren din er også relevant informasjon,om man skal ta stilling eller forstå ♥️ Samt komme med råd . 

Endret 18. april 2021 av Skogsalv

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (11 minutter siden):

Har jeg forstått rett med at dere har gitt far mer hjelp enn han trengte og søsknene dine som (nesten?) aldri møter han forsto det, det gjorde ikke du og mannen din som møter han hele tiden?

Enn hva mine søsken mener han trenger som ser han sjeldnere ja. Og som han bekrefter etterpå, selv om jeg ikke forstår hvordan man skal måke med armer som ikke kan løfte ei spade og vi ikke har måketjenester til inngangsparti her vi bor... Men, samme det, vi hjelper ikke til mer nå altså. Han har kjøpt seg varmekabel som kanskje han får hjelp til og legge ned i sommer 🤷‍♀️ Og som visstnok er kjempe dyr å bruke, så da regner jeg med at det som ikke var et problem likevel blir løst 🙃😊🤷‍♀️

 

Skogsalv skrev (8 minutter siden):

Det kan være,og jeg er lei meg på dine og din families vegne 🌷 Jeg spurte om alder fordi det har endel å si om han er i 60-åra eller 80- åra ifht praktisk hjelp.  Var ikke ute etter ,,,han er 63 år . Det ligger mye forhistorie bak her. Hvordan er han med dine barn . Er det positivt begge veier ? 

Han har en helse nærmere 80 enn 60, hilsen legene hans... Faktisk alder er dessverre ikke relevant lenger pga sykdom 😔
Han er ingen varm person, men han har ikke gjort barna mine noe direkte vondt. At han holder kontakt med de tror jeg derimot ikke noe på, det er helt avhengig av at jeg står i midten og pleier den kontakten, om du forstå. Barna mine gidder nok ikke være primus motor for kontakt med han..., de er ikke i rett alder kan du si  

Anonymkode: 7a575...b6f

[Nymerïa]

Hvorfor er du sint på søsknene dine? Ut i fra det du skriver kan jeg ikke se at de har gjort noe annet enn å ta et annet valg på om de ønsker kontakt med han. Og du innrømmer selv i begynnelsen av HI at det satt langt inne hos deg også.

[AnonymBruker]

Han gjorde ei annen dame gravid og flytta med hu 🙌 Det er jo ikke min sak, men jeg tror det ble så vanskelig for han på så mange plan at han tok enkleste utvei, å holde seg i størst mulig grad med ny familie. Det kan jeg forstå, men jeg orker ikke at han alltid skal velge tilsynelatende enkleste utvei for seg og overlate andre til seg selv resten av livet. Det må han bare gjøre, men jeg vil ikke med på det  

Anonymkode: 7a575...b6f

[AnonymBruker]

NymeriaRhoynar skrev (6 minutter siden):

Hvorfor er du sint på søsknene dine? Ut i fra det du skriver kan jeg ikke se at de har gjort noe annet enn å ta et annet valg på om de ønsker kontakt med han. Og du innrømmer selv i begynnelsen av HI at det satt langt inne hos deg også.

De er vokst opp med han og har aldri tatt avstand fra han, de bare bor lengre unna og har naturlig mindre kontakt pga det. De har fremdeles samme kontakten etter hva jeg vet, som før dette skjedde. Jeg er ikke sint på de, har bare fått meg en skikkelig vekker. I dialogen kom det frem noen sider ved personligheten deres jeg ikke likte helt, det er ikke mer enn det. Jeg har alltid sluppet de helt inn på meg, men tenker nå det ikke er like klokt mer. Det er ikke mer enn det  

Anonymkode: 7a575...b6f

[Gjest Skogsalv]

Hva sier moren din om dette ? 

[AnonymBruker]

Skogsalv skrev (Akkurat nå):

Hva sier moren din om dette ? 

Moren min? Hva har hun med dette å gjøre? De har vært skilt i flere tiår

Anonymkode: 7a575...b6f

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Moren min? Hva har hun med dette å gjøre? De har vært skilt i flere tiår

Anonymkode: 7a575...b6f

Hun har vel  en mening som betyr litt ? 🤷‍♀️ Jeg skjønner heller ikke  hvorfor du nå tar på panseret overfor dine søsken,,,selv om det er litt uenigheter.  Hvis forholdet til DE har vært bra,så må du jo ikke miste det ♥️Det blir familiehistorie om igjen...med avstand....Jeg har mistet mange i min familie i dødsfall.  Flere søsken. Så pass på tida🌷 Mine spørsmål er ikke kritikk/angrep.! Men et forsøk på at bildet kan bli klarere ,så du faktisk kan få gode råd her inne 🙂

[AnonymBruker]

Det er vanskelig å forstå og begripe hva du mener og hvorfor du ender opp med å mene det, fordi du ikke skriver et ord om hva de har sagt. Da kan ikke vi andre forstå deg, og dine reaksjoner, når du ikke forteller det.

Anonymkode: df09d...ea8

[AnonymBruker]

Skogsalv skrev (3 minutter siden):

Hun har vel  en mening som betyr litt ? 🤷‍♀️ Jeg skjønner heller ikke  hvorfor du nå tar på panseret overfor dine søsken,,,selv om det er litt uenigheter.  Hvis forholdet til DE har vært bra,så må du jo ikke miste det ♥️Det blir familiehistorie om igjen...med avstand....Jeg har mistet mange i min familie i dødsfall.  Flere søsken. Så pass på tida🌷 Mine spørsmål er ikke kritikk/angrep.! Men et forsøk på at bildet kan bli klarere ,så du faktisk kan få gode råd her inne 🙂

Da vet du nok at en forsmådd frues mening om sin tidligere mann heller ikke er noe å stole på. Hadde jeg hørt på hu hadde jeg aldri hatt kontakt med mine søsken eller min far i det hele tatt 😂

Jeg har passet godt på disse relasjonene i hele mitt voksene liv, men begynner nå å se konturene av hva som er mer min ønsketenkning enn reelle gode familiebånd. Jeg tenker derfor ikke fortsette være like åpen og like naiv. Tro at vi er uadskillelige, at arveoppgjør vil gå lekende lett osv, fordi vi er så gode venner... Jeg tror rett og slett ikke på det lenger og er glad jeg ikke fikk dette sjokket i selve situasjonen, men nå er forberedt på at det finnes noen krefter hos enkelte som ikke er slik jeg trodde. Jeg tror ikke lengre på at alle vil alle godt, for å være ærlig.

Jeg har annen familie, flere søsken, egne barn og svigerfamilie som jeg også bruker tid og energi på. Også venner selvsagt og mannen. Ønsker ingen noen vondt jeg, men jeg har ikke kapasitet til å pleie dårlige familiebånd, om du forstår   Så, det får bli som det blir. Jeg har forsøkt, men ikke kommet noen vei, dessverre. 

Anonymkode: 7a575...b6f

[Gjest Skogsalv]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Da vet du nok at en forsmådd frues mening om sin tidligere mann heller ikke er noe å stole på. Hadde jeg hørt på hu hadde jeg aldri hatt kontakt med mine søsken eller min far i det hele tatt 😂

Jeg har passet godt på disse relasjonene i hele mitt voksene liv, men begynner nå å se konturene av hva som er mer min ønsketenkning enn reelle gode familiebånd. Jeg tenker derfor ikke fortsette være like åpen og like naiv. Tro at vi er uadskillelige, at arveoppgjør vil gå lekende lett osv, fordi vi er så gode venner... Jeg tror rett og slett ikke på det lenger og er glad jeg ikke fikk dette sjokket i selve situasjonen, men nå er forberedt på at det finnes noen krefter hos enkelte som ikke er slik jeg trodde. Jeg tror ikke lengre på at alle vil alle godt, for å være ærlig.

Jeg har annen familie, flere søsken, egne barn og svigerfamilie som jeg også bruker tid og energi på. Også venner selvsagt og mannen. Ønsker ingen noen vondt jeg, men jeg har ikke kapasitet til å pleie dårlige familiebånd, om du forstår   Så, det får bli som det blir. Jeg har forsøkt, men ikke kommet noen vei, dessverre. 

Anonymkode: 7a575...b6f

Skjønner ♥️ Da har du kommet til egen konklusjon utifra hovedinnlegget ditt 🌷 Klem til deg 🙂

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er vanskelig å forstå og begripe hva du mener og hvorfor du ender opp med å mene det, fordi du ikke skriver et ord om hva de har sagt. Da kan ikke vi andre forstå deg, og dine reaksjoner, når du ikke forteller det.

Anonymkode: df09d...ea8

Jeg trenger ikke dommere her inne som forteller om hvem som har rett eller feil i konkrete uttalelser el. Dette er mer en stemning som fort kan oppstå i mange skilsmissefamilier (tror jeg) og som du kanskje må ha opplevd selv for fullt ut og kunne forstå. Det er så mye historie! Det er mange dine, mine barn osv, så det er mange relasjoner og mye «styr». Og når man vokser opp slik i forskjellige hjem, med forskjellige foreldre osv får man vel forskjellige verdigrunnlag også som innimellom kan sette relasjoner på prøve... 
 

Det er mer denne «må omgås», men «ønsker egentlig ikke lenger» situasjonen jeg trenger råd til hvordan jeg kan løse best mulig   

Anonymkode: 7a575...b6f