Ettåring med spesiell oppførsel

[AnonymBruker]

Vi har et vennepar med en unge på samme alder som vår, ca 15 mnd. Vi treffes innimellom for å sosialisere ungene, men jeg har lagt merke til stor forskjell på de små. Jeg har en typisk mammadalt som henger på meg hele tiden, hen går rundt, smiler, ler og sier flere ord som mamma, pappa, pus osv. Barnet til venneparet vårt derimot har ikke begynt å gå ennå, når foreldrene vil støtte blir bena til gummi, hen går derimot med støtte hvis det er med gåvogn. Barnet kan ligge lenge på magen og sprelle med bena, noe den har gjort fra ca 8-9 mnd. Den er også mye mindre kontaktsøkende overfor moren og sier ingen ord.. Kan dette være tegn på at noe er galt eller er det normal oppførsel for en unge på 15 mnd? Jeg har ikke så mye erfaring med barn annet enn mitt eget så jeg har ikke så mye å sammenligne med. Kan jo være barnet bare er sjenert fordi vi er på besøk, vår er jo det, men min baby søker trøst og trygghet hos meg.. Noen som har erfaringer å dele?

Anonymkode: 9dad9...535

[AnonymBruker]

Merker jeg blir litt irritert på at du er en "betenkt bekjent" som lurer og legger ut om dem på nett slik at vi på kg skal synse om hvor godt utviklet det ene barnet er i sammenligning med det andre. Det er store forskjeller og jenter kan være raskere i utvikingen en gutter. Det behøver ikke bety at noe er galt.

Anonymkode: 9d9f0...598

[AnonymBruker]

Høres ut som autisme.

Anonymkode: 42f9e...6b5

[AnonymBruker]

Jeg tenker du ikke skal henge deg så mye opp i dette. Det kan være store utviklings forskjeller mellom barn. Noen går og snakker tidlig, andre ikke.

De får nok den oppfølgingen de trenger hos helsestasjonen også.

Anonymkode: d996c...92c

[AnonymBruker]

Det går ofte i rykk og napp i utviklingen mellom 6 mnd-2 år. Vår snudde seg ikke fra mage til rygg og omvendt før hun var nærmere 8 mnd og lærte aldri å krabbe. Satte seg opp selv da hun var 11 måneder. Rumpeakte litt, før hun lærte seg seg å gå allerede 12 mnd gml. Sa omtrent ikke et ord før hun var 18 mnd. Nå er hun 2 år, synger og prater som en foss. Over gjennomsnittet i følge helsestasjonen. Hadde ikke trodd det for et halvt år siden for å si det slik😉 Vi slet med mye unødvendig bekymring og ekstra besøk på helsestasjonen fordi vi var usikre. Men fikk hele tiden høre at alt var normalt og at de små utviklet seg svært ulikt i denne alderen. Foreldre blir usikre fordi de googler for mye og leser om hvordan de tror det skal være på nett og forum.

Anonymkode: 15bbc...84d

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du skal passe dine egne saker. Helsestasjonen følger opp evt. bekymringer angående motorikken, og jeg skjønner ikke helt hvorfor du fremstiller det å være mammadalt som "idealet"? Det er jo ikke bra å hente på mamma hele tiden. 

Anonymkode: 33235...195

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Jeg tenker at du skal passe dine egne saker. Helsestasjonen følger opp evt. bekymringer angående motorikken, og jeg skjønner ikke helt hvorfor du fremstiller det å være mammadalt som "idealet"? Det er jo ikke bra å hente på mamma hele tiden. 

Anonymkode: 33235...195

Du har helt rett, jeg klarte bare ikke la det ligge i natt.. Føler meg dum nå. Det finnes ingen fasit på hvordan noen skal være, så det er nok et helt normalt barn  Takk for dere andres tilbakemeldinger også, de fleste var veldig betryggende. 
TS

Anonymkode: 9dad9...535

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke du trenger å tenke så mye på det. Det er jo fint at du bryr deg og viser omtanke for dette barnet, men det høres ganske normalt ut. I den alderen er alt innenfor omtrent. Helsestasjon og etterhvert bhg vil nok fort finne ut om det er noe bekymringsverdig 😊

Anonymkode: 28960...9db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Du har helt rett, jeg klarte bare ikke la det ligge i natt.. Føler meg dum nå. Det finnes ingen fasit på hvordan noen skal være, så det er nok et helt normalt barn  Takk for dere andres tilbakemeldinger også, de fleste var veldig betryggende. 
TS

Anonymkode: 9dad9...535

Hva er et "normalt barn" mener du da? Et barn som er som gjennomsnittet? Eller er som ditt barn? Alle rundt deg er forskjellig.

Anonymkode: 9d9f0...598

[Gjest WhisperingWind]

Noen barn går ikke før de er over 18 mnd. Etter 18 mnd er sent, men fremdeles ikke unormalt. 

[AnonymBruker]

Kjære TS! Du får ganske mye kjeft her, men jeg forstår hvor denne typen undring kan komme fra. «Normalen» er så vanvittig vid i den alderen at de aller fleste som ikke enten jobber med barn eller har unger fra før vil kunne forbauses over de forskjellene som er. 
 

Mitt første barn var ganske tidlig ute med nær sagt alle milepæler, og jeg hadde ingen erfaring med barn fra før. Så da min brukte ordene Mamma, Pappa, nei, æsj, bæsj, hadet, vavva (voff), takktakk, den, hei, osv konsekvent og korrekt ved 9,5 måneders alder, og snakket i fire-fem ords setninger ved 13 måneders alder, så opplevde jeg at «alle andre» på barnets alder var veldig seine.   Jeg fikk jo høre på helsestasjonen at mitt barn var «der hen skulle være» utviklingsmessig, så hva skulle jeg tro? 🤷🏼‍♀️Flere av dem sa jo ikke noe og fulgte ikke enkle beskjeder engang da de var 1,5 år, og jeg visste at det var stort spenn i normalen men ikke at spennet var så stort at det fortsatt ikke var bekymringsverdig selv om enkelte barn virket «nesten tilbakestående sammenliknet med min». 
 

Jeg sa selvfølgelig aldri noe om dette til noen, og det var heller ikke slik at jeg gikk rundt og var kry over at mitt barn var så flott, liksom. Men det var ofte litt vanskelig for meg å klare å møte andre småbarn på deres nivå sånn på første forsøk, fordi jeg var vant til å kunne FORKLARE min på 15 måneder at «du må ikke løpe ut i veien fordi da kan du bli overkjørt og gå helt istykker», og så satt faktisk den beskjeden og ungen brukte den overfor andre etterpå, mens andres barn ofte var helt apekatt på det der. 
 

Ikke føl på at du har gjort noe galt her; vi lærer så lenge vi lever! 

Anonymkode: ae661...8b3

[AnonymBruker]

Ja, normalvariasjonen er virkelig stor i den alderen  

Vårt andre barn er 15 mnd. nå, og det er ganske stor forskjell fra storesøsteren. Hun kan ikke gå, og er på en måte mer "baby" fortsatt enn den eldste var på samme alder. Det er også stor forskjell sosialt. Den yngste ligner nok mer på meg, og ligger an til å bli ei litt sjenert dame, tror jeg. Hun blir helt alvorlig når vi er sammen med folk hun ikke kjenner, og unngår å se dem i øynene. Storesøsteren smilte og sa hei til alle hun så. Jeg trodde nok at storesøsters utvikling var en slags fasit på omtrent hvordan det skulle være, men det er veldig tydelig nå at jeg tok feil der. 

Anonymkode: 564cf...031

[Gjest supernova_87]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Merker jeg blir litt irritert på at du er en "betenkt bekjent" som lurer og legger ut om dem på nett slik at vi på kg skal synse om hvor godt utviklet det ene barnet er i sammenligning med det andre. Det er store forskjeller og jenter kan være raskere i utvikingen en gutter. Det behøver ikke bety at noe er galt.

Anonymkode: 9d9f0...598

Merker jeg blir irritert på deg og de 20 plussene dine som tror at noen ville giddet å legge dette ut om det ikke var en reell bekymring i bunn. Det er BRA at folk bryr seg om andres barn, og stiller spørsmål og lærer. 

Man skal ikke bare passe sine egne saker, og å søke informasjon når man er bekymret for et barn er det som gjør at mange barn som lider blir fanget opp. Og her kan TS bli forsikret i sin bekymring, andre ganger vil bekymringen bli styrket. 

[bekymra]

Ja, det er jo ikke nødvendigvis at hen ikke kan gå, det er jo ikke lenge siden min heller begynte å gå selv. Det er mer det at hen absolutt ikke skal gå med foreldrene. Hen går med gåvogn, men når foreldrene tar hendene blir bena til gummi og hen synker sammen på gulvet. Også det med at hen ligger på magen på gulvet i lange perioder og bare sparker med bena. Foreldrene ler og sier at sånn gjør hen hele tiden.. barnet går ikke i bhg og foreldrene har dårlig relasjon med helsestasjon. Men jeg bekymrer meg sikkert uten grunn.  vi er jo alle forskjellig, heldigvis!

[AnonymBruker]

Har selv en på 15 mnd som løper, sier mange ord og forstår absolutt alt. Veldig aktiv og har ikke tid til å kose med meg eller noen andre! Så har venninnen min en på 15 mnd som bare skal sitte på fanget, ikke sier et ord eller går. 
Men det har jeg aldri tenkt over noe særlig og lager hvertfall ikke tråder. Forskjellen på barn i denne alderen kan være veldig stor uten at det er noe galt, så jevner det seg ut etterhvert. Mitt barn er ikke noe bedre enn det andre barnet bare fordi mitt utvikler seg raskere sånn sett! Er det en grunn så plukker helsestasjon eller lege opp det, er ingenting du trenger å spekulere i! 

Anonymkode: 35d44...635

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Du har helt rett, jeg klarte bare ikke la det ligge i natt.. Føler meg dum nå. Det finnes ingen fasit på hvordan noen skal være, så det er nok et helt normalt barn  Takk for dere andres tilbakemeldinger også, de fleste var veldig betryggende. 
TS

Anonymkode: 9dad9...535

Du klarte ikke å la det ligge i natt?  

Min unge: ved 2+ alder lå han stadig foran de andre på alt språklig/«faglig» og intellektuelle om man kan beskrive det sånn. 

Lå aldri våken om natta og lurte på hvorfor Emma og Sander ikke enda kunne hele alfabetet eller ikke brukte særlig avanserte ord.

Om det er grunn til bekymring tar barnehagen og profesjonelle tak i det. 

Vi forventer ikke lik atferd og mønster hos voksne, hvorfor være så sammenliknende selv på babyer?

»Asså, var på besøk hos Karen i går - og SÅ ujevnt hun strikker.....kan hun ha motorisk forsinkelse og dermed autisme?»  

[AnonymBruker]

bekymra skrev (5 minutter siden):

Ja, det er jo ikke nødvendigvis at hen ikke kan gå, det er jo ikke lenge siden min heller begynte å gå selv. Det er mer det at hen absolutt ikke skal gå med foreldrene. Hen går med gåvogn, men når foreldrene tar hendene blir bena til gummi og hen synker sammen på gulvet. Også det med at hen ligger på magen på gulvet i lange perioder og bare sparker med bena. Foreldrene ler og sier at sånn gjør hen hele tiden.. barnet går ikke i bhg og foreldrene har dårlig relasjon med helsestasjon. Men jeg bekymrer meg sikkert uten grunn.  vi er jo alle forskjellig, heldigvis!

Dette med at barnet ikke vil gå mens foreldrene holder armene er absolutt ingenting å bekymre seg for. 
Og hvorfor har de en dårlig relasjon der? Finnes faktisk helsesykepleiere som er vanskelige og påståelige når de fleste kjenner sine egne barn best selv! Husker jeg fikk huden full fordi jeg måtte slutte å amme da barnet mitt var 4 mnd. Bare en tanke, jeg kan jo ikke vite. Hvis du kjenner disse får du da ta opp bekymringene direkte med de, ikke sitte å spekulere i om det er bekymrende omsorgsforhold. Det du nevner sier meg ingenting om situasjonen! Barn er forskjellige. 

Anonymkode: 35d44...635

[AnonymBruker]

Rainstorm skrev (5 minutter siden):

Merker jeg blir irritert på deg og de 20 plussene dine som tror at noen ville giddet å legge dette ut om det ikke var en reell bekymring i bunn. Det er BRA at folk bryr seg om andres barn, og stiller spørsmål og lærer. 

Man skal ikke bare passe sine egne saker, og å søke informasjon når man er bekymret for et barn er det som gjør at mange barn som lider blir fanget opp. Og her kan TS bli forsikret i sin bekymring, andre ganger vil bekymringen bli styrket. 

Lider? Hva får deg til å tenke at foreldrene til dette barnet ikke er oppegående, smarte, snille personer som ordner opp selv?

Nå det er sagt, kg er til for alt... fint å ha et sted å spørre om ting man lurer på, uansett hva det er. 

Lure på og bekymre seg et to forskjellige ting. 

Sønnen min gikk ikke før han var 15mnd, etter det løp han, og har fortsatt i 17 år haha

Datteren min gikk da hun var ti mnd, skravlet osv... alt gikk mye fortere med henne, men i dag er de helt like på alt, han ligger ikke bak henne på noen måte . 

Anonymkode: 17dc1...70f

[Gjest Fnuggolina]

Rainstorm skrev (8 minutter siden):

Merker jeg blir irritert på deg og de 20 plussene dine som tror at noen ville giddet å legge dette ut om det ikke var en reell bekymring i bunn. Det er BRA at folk bryr seg om andres barn, og stiller spørsmål og lærer. 

Man skal ikke bare passe sine egne saker, og å søke informasjon når man er bekymret for et barn er det som gjør at mange barn som lider blir fanget opp. Og her kan TS bli forsikret i sin bekymring, andre ganger vil bekymringen bli styrket. 

Som regel er det ikke reell bekymring, det er selvbekreftelsesbehov gjennom egne unger.

Særlig på KG har alle autisme eller aspberger - ca 80%  

Det hun beskriver er ingenting å bekymre seg over - det er fortsatt innafor normalspekter. 

Hun var på besøk en gang og konkluderer med avvikende atferd på ting som er normal variasjon. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi har et vennepar med en unge på samme alder som vår, ca 15 mnd. Vi treffes innimellom for å sosialisere ungene, men jeg har lagt merke til stor forskjell på de små. Jeg har en typisk mammadalt som henger på meg hele tiden, hen går rundt, smiler, ler og sier flere ord som mamma, pappa, pus osv. Barnet til venneparet vårt derimot har ikke begynt å gå ennå, når foreldrene vil støtte blir bena til gummi, hen går derimot med støtte hvis det er med gåvogn. Barnet kan ligge lenge på magen og sprelle med bena, noe den har gjort fra ca 8-9 mnd. Den er også mye mindre kontaktsøkende overfor moren og sier ingen ord.. Kan dette være tegn på at noe er galt eller er det normal oppførsel for en unge på 15 mnd? Jeg har ikke så mye erfaring med barn annet enn mitt eget så jeg har ikke så mye å sammenligne med. Kan jo være barnet bare er sjenert fordi vi er på besøk, vår er jo det, men min baby søker trøst og trygghet hos meg.. Noen som har erfaringer å dele?

Anonymkode: 9dad9...535

Jeg synes faktisk at som en venn så burde du tatt det opp med mora og passer ikke det seg så er det bedre at du slutter å grave i andres situasjoner så lenge det ikke er av bekymring for om barnet har det godt for foreldrene høres helt kompetente ut her.

Hilsen mor til en autist

Anonymkode: eab57...3a7