Jeg lot som jeg var glad da venninne fortalte meg at de ventet baby.

[AnonymBruker]

Jeg er nå den eneste i venninneflokken som verken har mann, barn eller som venter barn. Alle de andre er godt etablerte med store hus og hager, og stor omgangskrets.

Selv er jeg ufør og bor i kommunal bolig. Da en av mine venninner, som nest-siste-kvinne ut, fortalte meg i går kveld at de venter barn, så kjente jeg et stikk. I tillegg fikk jeg nylig vite at den eneste gjenværende single venninnen min har fått kjæreste, heller ikke da ble jeg glad, bare trist, ser ikke noe poeng i å juble for at vi i praksis får mye mindre tid til hverandre og at alle andre nå er i en annen situasjon enn meg.

Hva skal liksom jeg snakke med dem om, jeg som ikke kan noe om babystell, babyliv og småbarnsperiode? De samler erfaringer jeg ikke har, og vi glir bare lengre i fra hverandre for hver dag som går.

Jeg tar meg likevel i å ikke bli glad på deres vegne, og lurer på; er jeg virkelig ikke bedre enn dette? Jeg har jo egentlig lyst til å være glad på deres vegne, men det faktum at jeg er den eneste som er i en helt annen situasjon overstyrer det at jeg burde være glad på deres vegne. Jeg liker egentlig ikke å se negativt på at de er glade, men slik er jo det. Jeg har i det minste et bevisst forhold til disse tankene, men det at hun skulle ha baby nå tok jeg rett og slett som en dårlig nyhet. 

De andre venninnene er i babytåken og sender daglige snaps av babyene sine, jeg får daglige påminnelser om alt jeg går glipp av som ufør og isolert. Hva tenker dere?

:(

Anonymkode: 1c31b...6f0

[AnonymBruker]

Det er ikke så mye å gjøre med det. Sånn er det når man er voksen og utenfor. Jeg løste det ved å ikke ha venner og å finne hobbyer jeg kan gjøre alene, for jeg blir ikke glad av å være sosial. Føler meg bare som en taper etterpå. 

Anonymkode: 9a974...056

[Gjest O.G.]

TS.

Du forventer at vennene dine skal bli glade på dine vegne når du finner en fin fyr og får barn med ham? 

 

 

[AnonymBruker]

Finn deg venner i samme livssituasjon som deg selv! ❤️

Anonymkode: 454a2...755

[AnonymBruker]

Men altså.... dette er ditt liv, uavhengig av om venninnene dine har barn eller ikke. Da må du prøve å gjøre det beste ut av det. En som elsker å være aktiv og som plutselig blir lam fra halsen og ned må også bare gjøre det beste ut av det. Det er hva det er. Hva skal du liksom gjøre da mener du, gå på byen og bli gravid med en random bare sånn at du slipper å være den eneste i gjengen uten barn? 

Jeg er også barnløs og kjenner selvfølgelig på vemod når den ene venninna etter den andre blir med barn. Men jeg biter det i meg og gleder meg sammen med de. Kan jo ikke akkurat si "faen å!😔" heller. 

Anonymkode: 93676...29a

[AnonymBruker]

Jeg tenker det er helt vanlig å kjenne på sårhet og savn når du opplever at de rundt deg får ting som du også ønsker deg, men som virker uoppnåelig.

Har du noen hobbyer der du kan møte andre, og ha et fellesskap rundt tingen dere liker å gjøre? Er det mulig for deg å ha hund, både som venn, grunn til å gå tur og en som du kan gi kjærlighet og omsorg? 

Anonymkode: ef195...3e0

[Cleo88]

Endret 10. mai 2021 av Cleo88

[hlidskjalf]

De fleste later vel som de er glade på andres vegne i mange situasjoner. Men tilbake til barnløsheten. Hva med å skaffe deg en mann, flytte inn hos ham og stifte en familie selv? Ikke mange menn som bryr seg om damens sosiale status

[AnonymBruker]

hlidskjalf skrev (5 minutter siden):

De fleste later vel som de er glade på andres vegne i mange situasjoner. Men tilbake til barnløsheten. Hva med å skaffe deg en mann, flytte inn hos ham og stifte en familie selv? Ikke mange menn som bryr seg om damens sosiale status

Du tar feil. Menn kan være veldig brutal og utnyttende mot kvinner som er i ts sin situasjon.

Anonymkode: c3c5f...1b9

[AnonymBruker]

Ts. Du må heller snu det andre veien. Vær glad du slipper å ha en skrikerunge som gjør at livet ditt blir begrenset i mange år fremover. Tidsklemma og det å måtte planlegge livet ditt i detalj etter barn. 

Anonymkode: 2d431...9dd

[hlidskjalf]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du tar feil. Menn kan være veldig brutal og utnyttende mot kvinner som er i ts sin situasjon.

Anonymkode: c3c5f...1b9

De er vel i mindretall. De fleste er vel ganske greie å ha med å gjøre. Noen sjanser må man ta her i livet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er nå den eneste i venninneflokken som verken har mann, barn eller som venter barn. Alle de andre er godt etablerte med store hus og hager, og stor omgangskrets.

Selv er jeg ufør og bor i kommunal bolig. Da en av mine venninner, som nest-siste-kvinne ut, fortalte meg i går kveld at de venter barn, så kjente jeg et stikk. I tillegg fikk jeg nylig vite at den eneste gjenværende single venninnen min har fått kjæreste, heller ikke da ble jeg glad, bare trist, ser ikke noe poeng i å juble for at vi i praksis får mye mindre tid til hverandre og at alle andre nå er i en annen situasjon enn meg.

Hva skal liksom jeg snakke med dem om, jeg som ikke kan noe om babystell, babyliv og småbarnsperiode? De samler erfaringer jeg ikke har, og vi glir bare lengre i fra hverandre for hver dag som går.

Jeg tar meg likevel i å ikke bli glad på deres vegne, og lurer på; er jeg virkelig ikke bedre enn dette? Jeg har jo egentlig lyst til å være glad på deres vegne, men det faktum at jeg er den eneste som er i en helt annen situasjon overstyrer det at jeg burde være glad på deres vegne. Jeg liker egentlig ikke å se negativt på at de er glade, men slik er jo det. Jeg har i det minste et bevisst forhold til disse tankene, men det at hun skulle ha baby nå tok jeg rett og slett som en dårlig nyhet. 

De andre venninnene er i babytåken og sender daglige snaps av babyene sine, jeg får daglige påminnelser om alt jeg går glipp av som ufør og isolert. Hva tenker dere?

Anonymkode: 1c31b...6f0

Hvorfor er du ufør?

Anonymkode: 8859d...9aa

[AnonymBruker]

Men hvorfor skaffer du deg ikke en mann og får barn? Du som kvinne kan velge og vrake. Og da kan du like godt velge en fyr med god råd og stor omgangkrets. Du kan jo få alt det der på 6 måneder om du vil. Så det at du ikke har det, må bety at du ikke vil ha. 

Anonymkode: b2edb...d15

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor er du ufør?

Anonymkode: 8859d...9aa

Hvor mye betalte du i skatt? Og hva spiste du til middag siste uken?

Anonymkode: b5e4a...216

[AnonymBruker]

Hva synes du om barn selv da? Om du liker barn og har helse til det og liker noen av ungene, så kan du jo foreslå muligheten til å passe barna innimellom? Det må du jo kjenne barna for å gjøre, dermed blir det enda mer naturlig for deg å bruke tid med venninnene dine (og barna da), du får mer å snakke om med de, og du får et eller flere barn i livet ditt - selv om det jo ikke er dine egne.

Det kan være dette er totalt uinteressant og sårt for deg, og da skal du såklart ikke gjøre det. Som frivillig barnløs er jeg veldig opptatt av å bli kjent med barna rundt meg. Både fordi de er det viktigste i livet til de jeg bryr meg om, og derfor viktige for meg å kjenne, og fordi det gjør det lettere å holdenkpntskten, men også fordi det føles som passe mengde kontakt med barn for min del 😛

Anonymkode: 9b7ec...373

[AnonymBruker]

hlidskjalf skrev (22 minutter siden):

De fleste later vel som de er glade på andres vegne i mange situasjoner. Men tilbake til barnløsheten. Hva med å skaffe deg en mann, flytte inn hos ham og stifte en familie selv? Ikke mange menn som bryr seg om damens sosiale status

 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hvorfor skaffer du deg ikke en mann og får barn? Du som kvinne kan velge og vrake. Og da kan du like godt velge en fyr med god råd og stor omgangkrets. Du kan jo få alt det der på 6 måneder om du vil. Så det at du ikke har det, må bety at du ikke vil ha. 

Anonymkode: b2edb...d15

 

Det er ikke bare å skaffe seg en mann 🤦‍♀️
Man kan skaffe seg mat, klær, men det er ikke bare å gå ut å skaffe seg en person... 

Anonymkode: 6833f...e25

[AnonymBruker]

Hva med å koble ut sosiale media. 

Anonymkode: d6ba0...291

[AnonymBruker]

hlidskjalf skrev (1 minutt siden):

De er vel i mindretall. De fleste er vel ganske greie å ha med å gjøre. Noen sjanser må man ta her i livet.

Flertallet av menn er ikke spesielt grei med kvinner i det hele tatt. Selv kvinner som ellers i livet er privilligerte, respektert og verdsatt av andre, har vanligvis blitt behandlet dårlig av langt mer enn bare en mann. Hvis du har litt fantasi kan du kanskje greie tenke deg til hvordan menn da behandler sårbare kvinner som er syk og bor i en kommunal bolig. Klart der fins menn med gode verdier som ser mennesker for det de er, men det er ikke den mannen som er representativ for menn. 

Anonymkode: c3c5f...1b9

[AnonymBruker]

Det er helt forståelig at du kan kjenne på de følelsene og bra du er bevist på det. Men det er jo ingen ting i veien for at ikke du kan få deg kjæreste? Ja, jeg leser du er ufør, men... Du er like bra person allikevel. Ikke begrens hvem DU er pga det og sett deg i en offerrolle.

 

Anonymkode: 25fc0...c0f

[AnonymBruker]

Hadde en venninne som aldri ble glad på mine vegne (og jeg har opplevd mye tøft i livet).

Det såret meg såpass at jeg etterhvert faset henne ut. 

Anonymkode: 2d2b7...0cb