Flere som har klart å bo sammen for barnas skyld?

[AnonymBruker]

 Ønsker å høre fra de som har klart å bo sammen for barnas skyld? 

Ikke de som har kranglet dagen lang forran barna og burde ha skilt seg. 

 

Men de som faktisk har klart å bo under samme tak for at barna ikke skal måtte få 2 hjem og gå igjennom en skilsmisse. 

 

Vi har 2 barn sammen i bhg alder, mannen jobber mye vekke så vi går ikke opp i hverandre, men vi er som regel sammen med barna og leker med dem sammen, når kvelden kommer og de er lagt seg går vi til hvert vårt, han ofte på nattskift osv. 

 

 

Anonymkode: 3a13e...ba9

[AnonymBruker]

Ja, men alternativet med å splitte opp familien og ikke få være med barna mine halvparten av året, i juler og ferier, bursdager etc, at barna skal savne meg når de er borte fra meg flere uker om sommeren, at de gjør og opplever ting og jeg "får" ikke være med fordi det ikke er "min uke", at barna må flytte frem og tilbake siden det er for "tungt for de voksne å leve slik", steforeldre, stesøsken, føle seg til overs osv, overdøver 100 prosent at jeg ikke er stormforelsket i mannen min lenger. Hadde mannen vært "slem" på noen måte, hadde det vært noe annet. Jeg har barn, og har valgt å sette dem foran meg. Har sett og opplevd for mye sorg blant skilsmissebarn, og verste jeg hører er; barna blir ikke lykkelig, hvis ikke mor og far er det". Det er mange som ikke ble lykkelige etter skilsmissen også....

Anonymkode: 898c5...933

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, men alternativet med å splitte opp familien og ikke få være med barna mine halvparten av året, i juler og ferier, bursdager etc, at barna skal savne meg når de er borte fra meg flere uker om sommeren, at de gjør og opplever ting og jeg "får" ikke være med fordi det ikke er "min uke", at barna må flytte frem og tilbake siden det er for "tungt for de voksne å leve slik", steforeldre, stesøsken, føle seg til overs osv, overdøver 100 prosent at jeg ikke er stormforelsket i mannen min lenger. Hadde mannen vært "slem" på noen måte, hadde det vært noe annet. Jeg har barn, og har valgt å sette dem foran meg. Har sett og opplevd for mye sorg blant skilsmissebarn, og verste jeg hører er; barna blir ikke lykkelig, hvis ikke mor og far er det". Det er mange som ikke ble lykkelige etter skilsmissen også....

Anonymkode: 898c5...933

Helt spot on, kunne vært meg som skrev dette 👍 

 

Ts

Anonymkode: 3a13e...ba9

[AnonymBruker]

Jeg holdt ut for barnas skyld. Jeg klarte tre ekstra år. Angrer på det nå. Fordi jeg har kastet bort de årene på å spille lykkelig fasade. Jeg har det myyyye bedre nå. Jeg er lykkelig, og barna er det. Ikke kast bort tiden deres!

Anonymkode: 6adf6...fe8

[AnonymBruker]

Jeg holder ut for barnas skyld. Jeg har stebarn som jeg er enormt glad i, og som er tenåringer nå. De har allerede vært igjennom et brudd i sin barndom, og jeg ønsker ikke å påføre dem enda mer uro og smerte. I tillegg orker jeg ikke tanken på å miste dem. Vi har også felles barn som jeg ikke ønsker skal vokse opp i to hjem. 
 

Vi krangler ikke noe særlig, men vi kommuniserer lite og lever under samme tak.  Jeg tror han har et forhold på si også. Så lenge hun ikke krever noe mer av han kan vi holde ut noen år til. Spørs hva han gjør om hun krever å få komme frem i lyset. 

Anonymkode: 32f32...206

[hysjteria]

Det kan absolutt fungere, helt til en av dere møter noen andre. Hvis det er uunngåelig å skilles, så ville jeg gjort det så fort som mulig. 

[AnonymBruker]

Har prøvd det en stund nå, kranglingen har økt og jeg fungerer som alenemor med en eks på slep. 

Anonymkode: 671db...acc

[AnonymBruker]

Jeg og eksen prøvde. Vi klarte det i et år, men når det var så lite følelser fra begges side at begge var på nippet til å søke ut så fant vi ut at det ikke var noe vits lenger. Vi er gode venner, feirer jul sammen osv. Barna har tatt det fint, men det hjelper nok med et trygt samarbeid i bunn. Han har fått seg kjæreste og venter en liten til og barna er klare for å få en lillesøster 😍 Det finnes gode utfall av samlivsbrudd med barn også. Det er ikke optimalt, men man må gjøre det beste ut av det. Personlig vet jeg ikke om barna hadde merket hvor ulykkelig vi begge var sammen, fordi vi "fungerte", men jeg føler meg som en mye bedre mor nå som jeg har det bra i livet mitt og det gagner jo barna😊

Anonymkode: 70888...62b

[Poledra]

Hva med å bo i hver deres del av en tomannsbolig? Med barnas soverom som gir tilgang til begge delen?

[AnonymBruker]

Vi gjorde det.  Fra barna var ca 6-8 år,  og helt til minstemann flyttet hjemmefra.  Fungerte som venner og foreldre. Det som er rart, nå har det vært bare oss to de siste 5-6 årene,  og nå kunne ingen av oss tenkt på å avslutte det.  Nå er vi verdens Beste venner,  og kjærester 😅

Anonymkode: f55d7...1c6

[AnonymBruker]

Altfor mange menn gjør det. GALSKAP!

Anonymkode: d318a...2ff

[AnonymBruker]

Ja vi bodde sammen, kranglet aldri, fungerte bra som foreldre og venner i flere år. Alt tipp topp trodde vi, helt til yngste barnet på 13 år lurte på hvor lenge vi skulle bo sammen på fake kun for deres skyld. Så vi flyttet fra hverandre etter familieråd, og det fungerer minst like bra. Bor rett ved hverandre og de som fortsatt bor hjemme går imellom oss stortsett som de vil. 

Anonymkode: 0f8bc...f1f

[AnonymBruker]

Det er å lure deg selv og barna å holde ut for deres skyld. Så når barna har flyttet ut, da er det greit å skille seg? 
Jeg tror at hvis man kan holde ut i årevis for barnas skyld, så kan man og få til en udramatisk skilsmisse. Det er det viktigste. Jeg har selv blitt skilt og barna våre reagerte ulikt på det. Det ene har tilpasset seg og det andre sliter mer mtp bosted. Barn er smarte. De vil nok gjennomskue dere. Skilsmisse er virkelig ikke noe å trakte etter men noen ganger er det det riktige. Mange går det seg til for etterhvert. 

Anonymkode: 226b7...452

[AnonymBruker]

Vi gjorde det i noen år, til jeg havnet inn i en depresjon pga situasjonen. Flyttet ut da minsten var 16,  men det burde skjedd før. 

Anonymkode: 9024c...dd6

[AnonymBruker]

Jeg fikk tips av en venninne en gang. Det var at jeg burde få barn med dama så raskt som mulig. Da vil hun holde ut med forholdet vårt, sålenge barna bor med oss. 

Dette passer godt med beskrivelsen dere gjengir her.

Anonymkode: e5740...c26

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Ja, men alternativet med å splitte opp familien og ikke få være med barna mine halvparten av året, i juler og ferier, bursdager etc, at barna skal savne meg når de er borte fra meg flere uker om sommeren, at de gjør og opplever ting og jeg "får" ikke være med fordi det ikke er "min uke", at barna må flytte frem og tilbake siden det er for "tungt for de voksne å leve slik", steforeldre, stesøsken, føle seg til overs osv, overdøver 100 prosent at jeg ikke er stormforelsket i mannen min lenger. Hadde mannen vært "slem" på noen måte, hadde det vært noe annet. Jeg har barn, og har valgt å sette dem foran meg. Har sett og opplevd for mye sorg blant skilsmissebarn, og verste jeg hører er; barna blir ikke lykkelig, hvis ikke mor og far er det". Det er mange som ikke ble lykkelige etter skilsmissen også....

Anonymkode: 898c5...933

Dette er det klokeste jeg har lest på lenge❤️Der gav du meg masse mot til å krumme ryggen og fortsette!

Anonymkode: 69b13...d38

[AnonymBruker]

Dytter

Anonymkode: 69b13...d38

[AnonymBruker]

Hei 

 

Mange svar takk for det. 

 

Vi har et barn med spesielle behov, og et uten, barnet med spesielle behov ville ha sletet enormt om vi flyttet fra hverandre, spesielt siden far er fra andre siden av landet, og ville da ha flyttet "hjem" så ja jeg har valgt å heller holde ut slik at barna kan skjermes. 

 

Så ser vi hvor det fører oss om noen år. 

 

Ts

Anonymkode: 3a13e...ba9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.4.2021 den 11.34):

Hei 

 

Mange svar takk for det. 

 

Vi har et barn med spesielle behov, og et uten, barnet med spesielle behov ville ha sletet enormt om vi flyttet fra hverandre, spesielt siden far er fra andre siden av landet, og ville da ha flyttet "hjem" så ja jeg har valgt å heller holde ut slik at barna kan skjermes. 

 

Så ser vi hvor det fører oss om noen år. 

 

Ts

Anonymkode: 3a13e...ba9

Hvordan har det gått?

Anonymkode: d2973...ee3