Han trekker ofte fram ekskona i sosiale lag

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med samboeren min i 6 år, og vi venter nå vårt første barn sammen. Han har ei datter i fra tidligere ekteskap i fra før. De ble skilt for 10 år siden. 

Bruddet mellom ekskona og samboeren min var uproblematisk, og de har samarbeidet godt i alle år. Hun har for ordens skyld giftet seg på ny. 

Jeg er veldig sikker på at samboeren min ikke lengter tilbake til sitt tidligere ekteskap, men tenker at det i noen tilfeller kan oppfattes slik av andre. Han har nemlig en tendens til å nevne henne i sosiale lag (mine foreldre, felles venner etc.) ofte ved flere anledninger i løpet av en kveld. Feks. hva de har gjort sammen og generelle endringer i hennes nåværende liv. Det er selvsagt informasjon som jeg får med meg av naturlig grunner, hun er tross alt mor til barnet hans. Derimot ser jeg ikke helt poenget i at det blir et tema når vi er sammen med andre, og jeg er litt redd for at folk skal tenke at jeg blir ubekvem. Jeg merker at mange velger å skifte samtaleemne, og hele stemningen kan bli litt klein. 

Er det noe jeg bør ta opp med samboeren min? Usikker på om jeg overananalyserer, og kanskje ingen tenker at det er rart i det hele tatt. Da er det jo greit, men jeg blir bare så flau.... 

Anonymkode: a7cbf...386

[SoWhat?]

Hvorfor snakker han gjentatte ganger om henne i løpet av en kveld?  

Jeg syns det er veldig rart at du ikke allerede har sagt noe om det. Det blir jo åpenbart pinlig for andre

[AnonymBruker]

Jeg synes absolutt at du skal ta det opp med ham.

Anonymkode: 618cf...459

[AnonymBruker]

Fyren mangler antenner, både fordi han gjør henne til samtaleemne, og at han ikke føler at det blir kleint.  Men fokuser først på hvordan det får deg til å føle deg.

Anonymkode: 145a3...360

[Flowerlover]

utrlolig respektløst av Han og snakke om ex kona si med bekjente og dine foreldre,  hvorfor i all verden gjør Han det?

Endret 16. april 2021 av Flowerlover

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke det er det minste rart at man snakker om noen man har delt hele livet sitt med i årevis jevnlig. Jeg har delt 10 år av livet mitt med eksen min, og like lenge med min nåværende. Begge to har gjort et stort inntrykk på livet mitt og ikke minst vært med ved alle store opplevelser som voksen. Jeg har faktisk vært i Kina og bodd et år i Portugal, jeg har fått et barn, jeg har eid både en katt og en skilpadde, egenhendig pusset opp en totalødelagt leilighet fra bunnen av, kjempet meg gjennom alvorlig sykdom, kjempet meg gjennom partners alvorlige sykdom og lært meg å seile. Alt dette gjorde jeg sammen med eksen min og jeg kan ikke viske det ut fra livet mitt. Heller ikke ønsker jeg å viske det ut fra livet mitt. Hvis jeg skal måtte sitte der som et mehe og enten ikke si et ord når noen spør om jeg har bodd i utlandet, om jeg er handy eller om jeg har hatt katt noen gang, er jeg like gjerne alene. Og hvis jeg skal enten måtte gå på do eller begynne med kreative løgner eller avledninger når noen spør hvordan jeg havna i Portugal og jeg ikke kan fortelle at eksen min jobba der eller kunne svare på hva han jobbet, går jeg heller bare hjem eller ber folk gå. Livet mitt eksisterte før jeg traff min nåværende samboer og hvis andre synes det er kleint og vanskelig å forholde seg til, så får de bare synes det. Og selv om eksene våre betyr lite for oss nå i dag, er både jeg og min samboer heldigvis jordnære nok til å forstå at vi begge har en fortid og at den er en del av de personene vi er i dag og at de tingene vi gjorde og lærte fortsatt er med oss videre i livet. Kan vi leve med det, bør andre kunne leve med det. 

Anonymkode: 979d3...7a7

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg synes ikke det er det minste rart at man snakker om noen man har delt hele livet sitt med i årevis jevnlig. Jeg har delt 10 år av livet mitt med eksen min, og like lenge med min nåværende. Begge to har gjort et stort inntrykk på livet mitt og ikke minst vært med ved alle store opplevelser som voksen. Jeg har faktisk vært i Kina og bodd et år i Portugal, jeg har fått et barn, jeg har eid både en katt og en skilpadde, egenhendig pusset opp en totalødelagt leilighet fra bunnen av, kjempet meg gjennom alvorlig sykdom, kjempet meg gjennom partners alvorlige sykdom og lært meg å seile. Alt dette gjorde jeg sammen med eksen min og jeg kan ikke viske det ut fra livet mitt. Heller ikke ønsker jeg å viske det ut fra livet mitt. Hvis jeg skal måtte sitte der som et mehe og enten ikke si et ord når noen spør om jeg har bodd i utlandet, om jeg er handy eller om jeg har hatt katt noen gang, er jeg like gjerne alene. Og hvis jeg skal enten måtte gå på do eller begynne med kreative løgner eller avledninger når noen spør hvordan jeg havna i Portugal og jeg ikke kan fortelle at eksen min jobba der eller kunne svare på hva han jobbet, går jeg heller bare hjem eller ber folk gå. Livet mitt eksisterte før jeg traff min nåværende samboer og hvis andre synes det er kleint og vanskelig å forholde seg til, så får de bare synes det. Og selv om eksene våre betyr lite for oss nå i dag, er både jeg og min samboer heldigvis jordnære nok til å forstå at vi begge har en fortid og at den er en del av de personene vi er i dag og at de tingene vi gjorde og lærte fortsatt er med oss videre i livet. Kan vi leve med det, bør andre kunne leve med det. 

Anonymkode: 979d3...7a7

For et flott innlegg! Skulle ønske jeg kunne ha plusset deg 1000 ganger😃😃

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg synes ikke det er det minste rart at man snakker om noen man har delt hele livet sitt med i årevis jevnlig. Jeg har delt 10 år av livet mitt med eksen min, og like lenge med min nåværende. Begge to har gjort et stort inntrykk på livet mitt og ikke minst vært med ved alle store opplevelser som voksen. Jeg har faktisk vært i Kina og bodd et år i Portugal, jeg har fått et barn, jeg har eid både en katt og en skilpadde, egenhendig pusset opp en totalødelagt leilighet fra bunnen av, kjempet meg gjennom alvorlig sykdom, kjempet meg gjennom partners alvorlige sykdom og lært meg å seile. Alt dette gjorde jeg sammen med eksen min og jeg kan ikke viske det ut fra livet mitt. Heller ikke ønsker jeg å viske det ut fra livet mitt. Hvis jeg skal måtte sitte der som et mehe og enten ikke si et ord når noen spør om jeg har bodd i utlandet, om jeg er handy eller om jeg har hatt katt noen gang, er jeg like gjerne alene. Og hvis jeg skal enten måtte gå på do eller begynne med kreative løgner eller avledninger når noen spør hvordan jeg havna i Portugal og jeg ikke kan fortelle at eksen min jobba der eller kunne svare på hva han jobbet, går jeg heller bare hjem eller ber folk gå. Livet mitt eksisterte før jeg traff min nåværende samboer og hvis andre synes det er kleint og vanskelig å forholde seg til, så får de bare synes det. Og selv om eksene våre betyr lite for oss nå i dag, er både jeg og min samboer heldigvis jordnære nok til å forstå at vi begge har en fortid og at den er en del av de personene vi er i dag og at de tingene vi gjorde og lærte fortsatt er med oss videre i livet. Kan vi leve med det, bør andre kunne leve med det. 

Anonymkode: 979d3...7a7

Jeg er enig i mye av det du skriver, men hvis du leser hovedinnlegget én gang til, så blir det nevnt at ekskona sitt nåværende liv er et gjennomgående tema. Hva tenker du om det? 

Anonymkode: a7cbf...386

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg er enig i mye av det du skriver, men hvis du leser hovedinnlegget én gang til, så blir det nevnt at ekskona sitt nåværende liv er et gjennomgående tema. Hva tenker du om det? 

Anonymkode: a7cbf...386

Jeg tenker at ekskonas nåværende liv tilbringes 50% (eller den relevante prosentandelen) sammen med TS sin stedatter, hennes manns datter. Boligen ekskona bor i er også barnet hans sitt hjem. Den eventuelle nye mannen hennes er barnets stefar. Hunden deres er også barnets hund. Feriene deres til Kreta er også barnets ferier til Kreta. Ekskonas MS eller prolaps påvirker barnets hverdag, at eksen blir permittert fra jobben vil også endre barnets hverdag, hvis eksen pusser opp stua vil også barnets stue bli pusset opp og hvis eksen har vært på kino har kanskje også barnet vært det.

Å forsøke å viske ut eller tabubelegge noens fortid er slemt nok, men å forsøke å gjøre det samme med sitt stebarns nåtid? Jeg vet ikke en gang hvilke ord jeg skal bruke for å beskrive det. Når TS sin mann forteller at eksen hans har kjøpt nytt hus, har forlovet seg eller skal til Lofoten til sommeren, forteller han egentlig at datteren hans skal flytte, at hun er i ferd med å få en stefar eller at hun skal til Lofoten til sommeren. Det burde være lov å fortelle sånne ting om barna sine, gudene skal vite at folk flest forteller langt mer om sine. 

Anonymkode: 979d3...7a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg synes ikke det er det minste rart at man snakker om noen man har delt hele livet sitt med i årevis jevnlig. Jeg har delt 10 år av livet mitt med eksen min, og like lenge med min nåværende. Begge to har gjort et stort inntrykk på livet mitt og ikke minst vært med ved alle store opplevelser som voksen. Jeg har faktisk vært i Kina og bodd et år i Portugal, jeg har fått et barn, jeg har eid både en katt og en skilpadde, egenhendig pusset opp en totalødelagt leilighet fra bunnen av, kjempet meg gjennom alvorlig sykdom, kjempet meg gjennom partners alvorlige sykdom og lært meg å seile. Alt dette gjorde jeg sammen med eksen min og jeg kan ikke viske det ut fra livet mitt. Heller ikke ønsker jeg å viske det ut fra livet mitt. Hvis jeg skal måtte sitte der som et mehe og enten ikke si et ord når noen spør om jeg har bodd i utlandet, om jeg er handy eller om jeg har hatt katt noen gang, er jeg like gjerne alene. Og hvis jeg skal enten måtte gå på do eller begynne med kreative løgner eller avledninger når noen spør hvordan jeg havna i Portugal og jeg ikke kan fortelle at eksen min jobba der eller kunne svare på hva han jobbet, går jeg heller bare hjem eller ber folk gå. Livet mitt eksisterte før jeg traff min nåværende samboer og hvis andre synes det er kleint og vanskelig å forholde seg til, så får de bare synes det. Og selv om eksene våre betyr lite for oss nå i dag, er både jeg og min samboer heldigvis jordnære nok til å forstå at vi begge har en fortid og at den er en del av de personene vi er i dag og at de tingene vi gjorde og lærte fortsatt er med oss videre i livet. Kan vi leve med det, bør andre kunne leve med det. 

Anonymkode: 979d3...7a7

Ja, men altså..  det er forskjell på å forklare eller nevne eksen når ting kommer opp, og aktivt å prate om eksen på eget initiativ ved sosiale anledninger. Man går videre og er opptatt av andre ting enn fortiden,  forhåpentligvis. Man lager nye minner og har nye opplevelser som er mer relevante å dele enn det som skjedde for ti år siden. Du må vel ikke snakke om  Portugal hver gang du er med folk?! 

Anonymkode: 9e2b7...092

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg tenker at ekskonas nåværende liv tilbringes 50% (eller den relevante prosentandelen) sammen med TS sin stedatter, hennes manns datter. Boligen ekskona bor i er også barnet hans sitt hjem. Den eventuelle nye mannen hennes er barnets stefar. Hunden deres er også barnets hund. Feriene deres til Kreta er også barnets ferier til Kreta. Ekskonas MS eller prolaps påvirker barnets hverdag, at eksen blir permittert fra jobben vil også endre barnets hverdag, hvis eksen pusser opp stua vil også barnets stue bli pusset opp og hvis eksen har vært på kino har kanskje også barnet vært det.

Å forsøke å viske ut eller tabubelegge noens fortid er slemt nok, men å forsøke å gjøre det samme med sitt stebarns nåtid? Jeg vet ikke en gang hvilke ord jeg skal bruke for å beskrive det. Når TS sin mann forteller at eksen hans har kjøpt nytt hus, har forlovet seg eller skal til Lofoten til sommeren, forteller han egentlig at datteren hans skal flytte, at hun er i ferd med å få en stefar eller at hun skal til Lofoten til sommeren. Det burde være lov å fortelle sånne ting om barna sine, gudene skal vite at folk flest forteller langt mer om sine. 

Anonymkode: 979d3...7a7

Ja, men så si det det.. at barnet skal flytte osv. Det er stor forskjell på hvordan man legger frem ting, hvor fokuset ligger. 

Anonymkode: 9e2b7...092

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Jeg synes ikke det er det minste rart at man snakker om noen man har delt hele livet sitt med i årevis jevnlig. Jeg har delt 10 år av livet mitt med eksen min, og like lenge med min nåværende. Begge to har gjort et stort inntrykk på livet mitt og ikke minst vært med ved alle store opplevelser som voksen. Jeg har faktisk vært i Kina og bodd et år i Portugal, jeg har fått et barn, jeg har eid både en katt og en skilpadde, egenhendig pusset opp en totalødelagt leilighet fra bunnen av, kjempet meg gjennom alvorlig sykdom, kjempet meg gjennom partners alvorlige sykdom og lært meg å seile. Alt dette gjorde jeg sammen med eksen min og jeg kan ikke viske det ut fra livet mitt. Heller ikke ønsker jeg å viske det ut fra livet mitt. Hvis jeg skal måtte sitte der som et mehe og enten ikke si et ord når noen spør om jeg har bodd i utlandet, om jeg er handy eller om jeg har hatt katt noen gang, er jeg like gjerne alene. Og hvis jeg skal enten måtte gå på do eller begynne med kreative løgner eller avledninger når noen spør hvordan jeg havna i Portugal og jeg ikke kan fortelle at eksen min jobba der eller kunne svare på hva han jobbet, går jeg heller bare hjem eller ber folk gå. Livet mitt eksisterte før jeg traff min nåværende samboer og hvis andre synes det er kleint og vanskelig å forholde seg til, så får de bare synes det. Og selv om eksene våre betyr lite for oss nå i dag, er både jeg og min samboer heldigvis jordnære nok til å forstå at vi begge har en fortid og at den er en del av de personene vi er i dag og at de tingene vi gjorde og lærte fortsatt er med oss videre i livet. Kan vi leve med det, bør andre kunne leve med det. 

Anonymkode: 979d3...7a7

Du snakker om når folk spør om ting som er direkte relatert til eksen din. Som hvordan havnet du en konkret plass? Altså. Du må jo se forskjellen på det og å uten foranledning snakke om dagligdagse ting om seg og eksen. Hallo liksom

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, men altså..  det er forskjell på å forklare eller nevne eksen når ting kommer opp, og aktivt å prate om eksen på eget initiativ ved sosiale anledninger. Man går videre og er opptatt av andre ting enn fortiden,  forhåpentligvis. Man lager nye minner og har nye opplevelser som er mer relevante å dele enn det som skjedde for ti år siden. Du må vel ikke snakke om  Portugal hver gang du er med folk?! 

Anonymkode: 9e2b7...092

 

SoWhat? skrev (2 minutter siden):

Du snakker om når folk spør om ting som er direkte relatert til eksen din. Som hvordan havnet du en konkret plass? Altså. Du må jo se forskjellen på det og å uten foranledning snakke om dagligdagse ting om seg og eksen. Hallo liksom

 

Jeg nevnte noen få ting jeg opplevde med eksen min. Strengt talt dikta jeg opp de fleste av anonymitetshensyn, men det er lite relevant om vi lærte oss å seile eller drev med teatersport eller tennis. Poenget var at de tingene jeg nevnte er noen få av mange tusen, for ikke å si titusener, av ting jeg og eksen gjorde sammen. Noen store og viktige, andre små og uviktige. Men i løpet av en kveld sammen med andre mennesker toucher samtalene naturlig innom mange av dem, det er ikke snakk om å dra opp fuckings Portugal åtte ganger på rad. Noen ganger mange titalls og jeg må kunne bidra med relevante og i den sammenheng interessante opplevelser, kunnskaper eller erfaringer også uten å bli direkte spurt. Hvis noen snakker om bikkja si må jeg kunne få lov å fortelle om rare ting katten min gjorde og jeg må kunne få lov å fortelle at jeg har vært i samme by som noen har planlagt å reise til. Jeg har morsomme historier om rare mennesker jeg har møtt, jeg har opplevd to bombetrusler og vært på konsert med Madonna. Hvorfor er opplevelser fra etter 2010 de eneste relevante, mens opplevelser fra før er tabu, inkludert de tingene man har gjort sammen med sitt eget barn? 

 

Anonymkode: 979d3...7a7

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

 

Jeg nevnte noen få ting jeg opplevde med eksen min. Strengt talt dikta jeg opp de fleste av anonymitetshensyn, men det er lite relevant om vi lærte oss å seile eller drev med teatersport eller tennis. Poenget var at de tingene jeg nevnte er noen få av mange tusen, for ikke å si titusener, av ting jeg og eksen gjorde sammen. Noen store og viktige, andre små og uviktige. Men i løpet av en kveld sammen med andre mennesker toucher samtalene naturlig innom mange av dem, det er ikke snakk om å dra opp fuckings Portugal åtte ganger på rad. Noen ganger mange titalls og jeg må kunne bidra med relevante og i den sammenheng interessante opplevelser, kunnskaper eller erfaringer også uten å bli direkte spurt. Hvis noen snakker om bikkja si må jeg kunne få lov å fortelle om rare ting katten min gjorde og jeg må kunne få lov å fortelle at jeg har vært i samme by som noen har planlagt å reise til. Jeg har morsomme historier om rare mennesker jeg har møtt, jeg har opplevd to bombetrusler og vært på konsert med Madonna. Hvorfor er opplevelser fra etter 2010 de eneste relevante, mens opplevelser fra før er tabu, inkludert de tingene man har gjort sammen med sitt eget barn? 

 

Anonymkode: 979d3...7a7

Hva er det du snakker om egentlig? Hm  Det er ingen som reagerer på at noen snakker om fortid og ting de har gjort.... 

Les HI en gang til kanskje?  Du har sporet av  🙂

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (5 minutter siden):

Hva er det du snakker om egentlig? Hm  Det er ingen som reagerer på at noen snakker om fortid og ting de har gjort.... 

Les HI en gang til kanskje?  Du har sporet av  🙂

Det er jo nettopp de årene og opplevelsene TS sin mann delte med ekskona det er snakk om at han nevner + det livet barnet hans nå deler med sin mor. Og det er akkurat den typen ting jeg snakker om. 

Anonymkode: 979d3...7a7

[AnonymBruker]

Nei, vettu hva! Det er noe som heter sosiale antenner!! VELDIG kleint! 

Anonymkode: 575fb...267

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Det er jo nettopp de årene og opplevelsene TS sin mann delte med ekskona det er snakk om at han nevner + det livet barnet hans nå deler med sin mor. Og det er akkurat den typen ting jeg snakker om. 

Anonymkode: 979d3...7a7

Ting de har gjort sammen og generelle endringer i hennes liv? Og flere ganger pr kveld. Eh... Det er rart

[AnonymBruker]

Nei, du overreagerer ikke. Din manns oppførsel er respektløs og rar. Det er nesten så jeg får lyst til å spørre hvordan han ellers behandler deg? Kan alt snakket om eksen handle om triangulering? At han faktisk prøver å gjøre deg litt usikker?

Jeg mener ikke å du at din mann nødvendigvis høres slem ut, men det er noe med respektløsheten i oppførselen hans som kan tyde på at han har behov for å føle seg større gjennom å gjøre deg liten. De andre rundt bordet oppfatter jo tydeligvis respektløsheten i det, så hvorfor gjør ikke han det? Da er det dessverre en mulighet for at han veldig godt vet hvordan det oppleves for deg og at det er hele poenget med oppførselen hans.

Anonymkode: 2c1a3...624

[AnonymBruker]

Jeg er enig med hun over her om at det kan være naturlig å nevne opplevelser som tilfeldigvis ble gjennomført med eksen i noen sammenhenger. Noen ganger er det sikkert naturlig å fortelle at hun har malt rommet til barnet deres også, men siden samtlige i selskapet reagerer og forsøker å endre tena regner jeg med at TS snakker om de gangene hvor det ikke er naturlig. Jeg synes du skal spørre han hvorfor han gjør det, og fortelle han at det er ubehagelig for deg. Høyst sannsynlig er det ikke viktig for han å brette ut om en ferietur han hadde med eksen sin som ung til foreldrene dine bare fordi de også skal på ferie til sommeren. 

Anonymkode: 3be42...eec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei, vettu hva! Det er noe som heter sosiale antenner!! VELDIG kleint! 

Anonymkode: 575fb...267

Sosiale antenner.. da tenker jeg at man må godta mannen snakker om moren til sitt barn. Det fins ikke noe rart med det. Det er noen forestillinger du må legge fra deg om du vil være med en far. 

Anonymkode: 4b9dd...9ba