Gå til innhold

Voksne barn som er uærlig med foreldrene


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Hva tenker dere om det? Lyver om alt fra husvask til dekkskift, ubetalte regninger, legebesøk, venninnetreff....  osv

Hunner i 40 årene, har to voksne barn, og det var ikke slik tidligere, før de flyttet hjemmefra. Eller litt, men har eskalert veldig

Jeg kan ikke stole på noe av det min datter forteller meg når det gjeld hverdagslige ting og gjøremål. 

Det er helt trivielle ting hun lyver om, det har vært mye problemer og styr i vår familie, både min datter og jeg er pårørende til flere generasjoner med rus (aldri hatt rusproblem selv, men all øvrig familie) da er hun helt til å stole på, og har alltid stilt opp. Hun er også veldig lojal mot til dels utfordre søsken så jeg fatter ikke hvorfor hun absolutt må lyve om så vanlige ting? Hun har alltid en unnskyldning hvis jeg vil komme innom en tur men har ofte venninner på besøk. Samtid virker hun å trives når hun er "hjemme" eller viner på hytta. Så forstår ikke dette. Hun holder meg liksom på avstand

 

Anonymkode: 023e6...04c

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg gjør sånn med min mor. Hun er veldig slitsom å forholde seg til, særlig hvis jeg gjør noe hun av en eller annen grunn ikke liker, eller det er noe hun blir bekymret for. Derfor kan jeg lyve å si at alt er bra, også når det ikke er det.

Nå har jeg god økonomi, men hvis jeg hadde ubetalte regninger hadde min mor definitivt ikke fått vite om det. Hvis hun får med seg at jeg går til legen, vil hun alltid få til svar at det er en rutinekontroll, selv om det kanskje er for noe annet. Jeg kan finne på å bruke et venninnetreff som unnskyldning til å ikke treffe henne, selv om jeg egentlig ikke skal treffe noen venninne heller. 

Jeg synes det er mye lettere å være på besøk hos min mor, enn å ha henne på besøk hos meg. Det er ubehagelig å ha noen som er så grenseoverskridende som henne på besøk hjemme, jeg føler meg ofte overkjørt, og det er vanskelig å få henne ut av huset når jeg har fått nok. Når jeg er på besøk hos henne kan jeg gå når jeg vil, dermed føles det tryggere, jeg kan slappe mer av, og det er større sjanse for at vi kan ha det hyggelig sammen. 

Jeg vet ikke hva som er grunnen til at din datter oppfører seg som hun gjør, men hvis jeg opplevde dette fra mine barn ville jeg i første omgang gått i meg selv for å vurdere hvordan jeg selv påvirket relasjonen. 

Anonymkode: 11753...388

  • Liker 17
AnonymBruker
Skrevet

AB #2 beskriver det bra - som om jeg skulle skrevet det selv.

Jeg lyver til min mor fordi hun er masete og invaderende. Hun kommer konstant med små stikk/kommentarer som jeg oppfatter som kritikk, det kan være kommentarer som går på når jeg sist ryddet, hvor lenge klærne mine har hengt til tørk på klessnoren, at jeg står på feil! side av strykebrettet når jeg styrker, mine barns kresenhet, påkledning, rutiner og så videre. Det fører til at jeg lyver om helt trivielle ting og unnlater å fortelle henne ting.

Hun er en energityv.

Hun klager selv på at hennes egen mor maser, men ser ikke at hun er akkurat lik selv. Jeg er veldig bevisst på at jeg ikke skal bli min mor i måten jeg opptrer på overfor mine barn.

Anonymkode: cee39...13b

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

AB #2 beskriver det bra - som om jeg skulle skrevet det selv.

Jeg lyver til min mor fordi hun er masete og invaderende. Hun kommer konstant med små stikk/kommentarer som jeg oppfatter som kritikk, det kan være kommentarer som går på når jeg sist ryddet, hvor lenge klærne mine har hengt til tørk på klessnoren, at jeg står på feil! side av strykebrettet når jeg styrker, mine barns kresenhet, påkledning, rutiner og så videre. Det fører til at jeg lyver om helt trivielle ting og unnlater å fortelle henne ting.

Hun er en energityv.

Hun klager selv på at hennes egen mor maser, men ser ikke at hun er akkurat lik selv. Jeg er veldig bevisst på at jeg ikke skal bli min mor i måten jeg opptrer på overfor mine barn.

Anonymkode: cee39...13b

Dette! 

Anonymkode: fb4a0...35d

Skrevet (endret)

Men hvordan er du når hun er ærlig da? Sier du at hun må ditt og datt?  At du blir bekymret, eller du viser bekymring? Blir du oppbrakt om hun ikke har betalt en regning osv?  For da juger hun for å slippe dette fra deg. Og helt ærlig så må du ikke spørre om alt mulig når hun er voksen. Stol på at hun klarer seg bra. Hun er jo over 40 år!! 🙂

Vet ikke hvorfor du nevner rusproblemer i familien? Er du redd hun skjuler at hun ruser seg? 

Uansett så er mødre veldig bra å ha, men når vi er over 25,30 år, så kan dere bli forferdelig slitsomme om dere fremdeles behandler oss som 14år. Bare sier det, selv om dere mener godt  ❤️

Endret av SoWhat?
  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Kjenner meg litt igjen. Jeg harløyet noen ganger til mamma.. Hun spør så detaljert om barnet mitt sine aktiviteter typ "har dere vært ute i det pene været i dag og øvd på sykkelen og tatt på den nye hjelmen?" selvom det bare er koselig ment, er det kanskje tre nei-svar jeg må gi henne. Hva skjer om jeg gir et nei svar? Virker som hun blir skuffet. Jeg tør ikke si til noen hvis vi blir inne i finværet en dag. Eller hvis vi kun er i hagen, noe vi ofte er.. Pleier å gi et kort svar "ja, vi har vært ute, men vi gikk en kort tur bare" (til postkassa og tilbake). 

Jeg er en pyse som ikke orker motstand eller skuffelse, så jeg smålyver litt for å bare slippe. 

Anonymkode: 1bbee...77b

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hva tenker dere om det? Lyver om alt fra husvask til dekkskift, ubetalte regninger, legebesøk, venninnetreff....  osv

Hunner i 40 årene, har to voksne barn, og det var ikke slik tidligere, før de flyttet hjemmefra. Eller litt, men har eskalert veldig

Jeg kan ikke stole på noe av det min datter forteller meg når det gjeld hverdagslige ting og gjøremål. 

Det er helt trivielle ting hun lyver om, det har vært mye problemer og styr i vår familie, både min datter og jeg er pårørende til flere generasjoner med rus (aldri hatt rusproblem selv, men all øvrig familie) da er hun helt til å stole på, og har alltid stilt opp. Hun er også veldig lojal mot til dels utfordre søsken så jeg fatter ikke hvorfor hun absolutt må lyve om så vanlige ting? Hun har alltid en unnskyldning hvis jeg vil komme innom en tur men har ofte venninner på besøk. Samtid virker hun å trives når hun er "hjemme" eller viner på hytta. Så forstår ikke dette. Hun holder meg liksom på avstand

 

Anonymkode: 023e6...04c

Jeg skjønner ikke, hvorfor må hun lyve eller være ærlig angående utbetalte regninger, husvask og legebesøk? Hvorfor snakker dere om slikt? Regninger? Hverdagslige ting og gjøremål er hennes sak. Hun lyver sikkert fordi det er privat, trivielt og ikke din sak. 

Anonymkode: 8b63b...790

  • Liker 4
AnonymBruker
Skrevet

Høres veldig ut som typisk lystløgner adferd. Det å lyve om ubetydelige ting, er klassisk lystløgner.  

Anonymkode: 7274d...ee3

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Hva tenker dere om det? Lyver om alt fra husvask til dekkskift, ubetalte regninger, legebesøk, venninnetreff....  osv

Hunner i 40 årene, har to voksne barn, og det var ikke slik tidligere, før de flyttet hjemmefra. Eller litt, men har eskalert veldig

Jeg kan ikke stole på noe av det min datter forteller meg når det gjeld hverdagslige ting og gjøremål. 

Det er helt trivielle ting hun lyver om, det har vært mye problemer og styr i vår familie, både min datter og jeg er pårørende til flere generasjoner med rus (aldri hatt rusproblem selv, men all øvrig familie) da er hun helt til å stole på, og har alltid stilt opp. Hun er også veldig lojal mot til dels utfordre søsken så jeg fatter ikke hvorfor hun absolutt må lyve om så vanlige ting? Hun har alltid en unnskyldning hvis jeg vil komme innom en tur men har ofte venninner på besøk. Samtid virker hun å trives når hun er "hjemme" eller viner på hytta. Så forstår ikke dette. Hun holder meg liksom på avstand

 

Anonymkode: 023e6...04c

Alt dette er ting du har absolutt ingen ting med, slutt å bland deg.

Anonymkode: b5b8f...125

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Høres veldig ut som typisk lystløgner adferd. Det å lyve om ubetydelige ting, er klassisk lystløgner.  

Anonymkode: 7274d...ee3

Nei. Ikke når det er ovenfor mødre i voksen alder 😄 leser du ikke de andre svarene her? 

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Høres veldig ut som typisk lystløgner adferd. Det å lyve om ubetydelige ting, er klassisk lystløgner.  

Anonymkode: 7274d...ee3

Eller det kan være en måte å takle overinvolvering fra en mor som ikke helt har skjønt at dattera i førtiårene ikke lenger ønsker å oppdras. 
 

Jeg mener, regninger, husvask og dekkskifte? Jeg er i også førtiåra, og slikt har da ikke vært tema mellom meg og min mor på flere tiår. Neste gang vi snakker om slike ting, blir det vel meg som må følge opp henne. 

  • Liker 3
  • 2 år senere...
Skrevet (endret)

Ingen som tenker at lyving er etisk og moralsk problematisk? Når ble lyving en grei måte å håndtere utfordringer i relasjoner og når ble det grei måte å være mot andre på, uansett hvem og hva de har gjort? Er ikke det å lyve dysfunksjonelle og umodne håndteringsmetoder? Hva med ærlig kommunikasjon istedenfor? Feks; “dette ønsker jeg ikke å snakke om” . Hvilke verden lever vi i som forsvarer lyving og ikke fremmer ærlig oppriktig kommunikasjon? 

Endret av Anonym2176
Skrevet

Å lyve er ikke greit, men å unngå å fortelle alt til foreldrene når man er voksen er helt innafor. 

Skrevet (endret)

Ergo; lyve er greit. Man kan ikke få i pose og sekk her! Enten ønsker man å bruke lyving ellers så er man ærlig. Man kan unngå å måtte si noe ved å være ærlig. Si at man ikke ønsker å svare, dersom en blir spurt! Enkelte her snakker om å bruke løgn aktivt, som om det er å være bedre enn disse mødrene som gjerne blander seg for mye. Ærlig kommunikasjon vil gjøre samme jobben, og i tillegg gjøre det til grei atferd.

Endret av Anonym2176
Skrevet

Min mor er en buldozer med et umettelig skravlebehov. Invaderende og kommer stadig med små stikk og utsagn som hun presenterer som den eneste sannhet. Tåler ikke bli motsagt ønsker ikke at jeg skal eie min egen sannhet. Forskjellsbehandlet barn og barnebarn og presenterer det som om hun gjør likt. Hun er livsfarlig. Derfor må jeg ta vare på meg selv og holde avstand . Da kaller hun meg syk.Jeg tror at hun er psykopat siden hun siden min barndom når det gjelder de mest viktige tingene små og store i livet har forskjellsbehandlet oss så lenge jeg kan huske.Hun passer på å gjøre det litt ekstra tungvint for meg slik at jeg ikke skal komme meg opp og frem.Kunne nevne så mye men det blir alt for mye her nå. Hovedsaken er at jeg ser det store bildet nå.  Hun bruker penger for å manipulere og triangulere.Hadde jeg fortalt i detalj hvordan hun har opptrådt ville folk bli sjokkert. Jeg føler at jeg burde skrive en bok om det , verden burde vite hvordan de opererer men jeg kan ikke gå i detalj om det her.Keiserens nye klær tenker jeg. Betrodde meg såvidt til min tante om en spesifikk situasjon i oppveksten som førte til stagnasjon i min utvikling hun lyttet virket det som men svarte  bare"" men det er jo slik hun er!! Også var det ikke noe mer snakk om det.Mao nytteløst å si noe hun har flyvende aper som bare jatter med henne samme hvor åpenbart slem hun er så glattes alt over

Anonymkode: 9c6cd...84f

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...