Kjæresten min er deprimert, men vil ikke ha hjelp

[AnonymBruker]

Synes det er så vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til det. 
Han er mye mutt og trist, blir lett sint. Sier masse negativt om seg selv, at han hater seg selv, at han vil dø, at han tenker på selvmord. 

Jeg blir naturlig nok veldig bekymret, det har kommet fram at dette er noe han har slitt med i mange år, men likevel ønsker han ikke gå til noe psykolog eller lege. Han nekter å gå til psykolog, jeg har prøvd å spørre hvorfor, og da sier han ting som at "jeg er ikke gal" og "de kunne ikke hjelpe meg med hånda mi, hvordan i all verden skulle de kunne hjelpe meg med dette?" (han har hatt vondt i hånda i lengre tid, men legene finner ikke noe galt), + at han ønsker ikke å betale for psykolog, jeg har nevnt at studentskipnaden har et tilbud som er gratis, men da sier at han ikke ønsker "veldedighet". 

Hva bør jeg gjøre? Jeg kan jo ikke tvinge han til noe som helst. Samtidig merker jeg at dette er noe som går utover meg også, jeg blir lei meg jeg også, og veldig bekymret. Jeg har selv vært deprimert og husker godt hvor slitsomt jeg syntes det var med foreldre og andre som bekymret seg hele tiden og som ikke ville la meg være i fred, så jeg skjønner at jeg kanskje gjør det verre for han hvis jeg viser hvor lei meg jeg blir. Men det er heller ikke så lett å la være. 

Jeg skulle ønske at han ville ha hjelp og at han kunne snakke med noen, da hadde jeg bekymret meg mindre. Han må gjerne snakke med meg også, selv om jeg er usikker på om det er så lurt, da jeg blir veldig påvirket av det han sier og reagerer på en måte som ikke er bra for han eller meg, (jeg begynner å gråte, vil ikke at han skal være alene osv.)  

Noen som har noen råd? Jeg merker at jeg går rundt og engster meg hele tiden og klarer ikke konsentrere meg om det jeg skal gjøre i hverdagen. Det er selvsagt ikke hans feil eller ansvar, og jeg skjønner godt at han ikke har overskudd til å tenke på det når det er han som sliter. 

 

Anonymkode: e9ead...75d

[AnonymBruker]

Ta avstand, når noen i et forhold sliter psykisk så sliter begge. Dette tærer deg ned og bryter deg ned, og han nekter å ta imot hjelp. Skal det være som dette i all evighet? Det går ikke over av seg selv. Kan du snakke med hans foreldre?

Anonymkode: b9c04...46d

[AnonymBruker]

Du hjelper han IKKE ved å la han synke ned i depresjonen uten å søke hjelp. 

Du kan være tydelig om at du ikke ønsker en kjæreste som ikke tar vare på sin egen helse. 

Å ha mistro til psykologer fordi hånda hans er vond.. Er hinsides. 

En depresjon unnskylder ikke ansvarsfraskrivelse 

Anonymkode: ca943...430

[Oddy]

Jeg vet hvordan du har det. Selv har jeg hatt en av mine nærmeste ekstremt deprimerte som har vært sta på å unngå noen form for hjelp. På grunn av de mener de ikke er ''gale'' eller feiler dem noe spesielt. Jeg kaller min nærmeste for ''Frank''. Frank hadde tidligere et veldig forvrengt forhold til sykehus og psykologer. Et forvrengt bilde at alle som gikk til psykolog var syke i hodet og havnet på galehus. Tanken på at han ''var en av dem'' var langt sterkere enn å kunne få hjelp til å bli bedre.  En slags flauhet av å ikke kunne ordne dette selv men må ty til hjelp fra fremmede. 

Frank ble verre og verre med ukene. Hans tankemønster og humør påvirket alle rundt han. Du ble rett og slett psykisk dårlig og trøtt av å være rundt han. 

Det som var vendepunktet med Frank, var at jeg klarte å forklare han at det å gå til psykolog ikke er noe farlig. At det ikke er noe uvanlig, men noe som veldig mange gjør. Jeg fortalte han om venner som jeg visste om som dro til psykolog, samt meg selv, og nevte kjente personer som han likte som også dro til psykolog når situasjoner var tøffe. 

Jeg prøvde også å forklare at mennesket sin hjerne er utrolig komplisert. Enda skjønner vi ikke hvordan alt fungerer. Og det er derfor vi har psykologer som kan hjelpe oss med å sette brikkene sammen men også gi oss de riktige verktøyene til å bygge oss selv opp igjen. 

I konklusjon: Det som hindrer mange i å ville ha hjelp, er at de tror det ikke kommer til å hjelpe, de er flaue over å ikke kunne klare dette på egenhånd eller at de føler at det å gå til psykolog er ikke ''deres greie'' men for folk på galehus. 

 

 

Endret 16. april 2021 av Oddy

[AnonymBruker]

Du ser på at han ødelegger seg selv ved å ikke oppsøke hjelp. Men vet du hva? Se deg selv i speilet. Du ødelegger deg selv ved å bli i dette forholdet. Du har gjort ditt. Du kan ikke redde han. Du kan ikke tvinge han. Nå drukner du. Klatre opp på land og redd deg selv. Ring foreldrene hans om du er bekymret for livet hans, og la de overta. Han er ikke ditt ansvar. DU er ditt ansvar! Nå må du redde deg selv før DU trenger psykolog.

Anonymkode: 0bf44...510