Kvinne: Har du datet en spesiell type menn for så å lande på noe helt annet?

[AnonymBruker]

Dater ei jente for tiden. Vi har det fint i lag, veldig fint, men det begynner å gå litt tregt synes jeg. Mulig vi begge holder igjen - av ulike årsaker. Hun trenger tid, det trenger forsåvidt jeg også - men etter mye tenking (for mye?) lurer jeg på om hun leter etter noe som kanskje ikke finnes. Altså at jeg er nøyaktig det hun trenger, hun er glad i meg, innehar alle egenskaper hun vil ha ... men så mangler av en eller annen grunn den kriblende følelsen i magen.

Etter å helt tilfeldig ha truffet på en altfor full venninne av henne fikk jeg en del info. Alt bare positivt, men jeg bet meg merke i en ting: at jeg var så forskjellig fra de hun hadde falt for tidligere. De andre har vært lignende typer - veldig sporty, energiske, ekstremsport ... men også gjennomgående drittsekker. Jeg er aktiv, men med et rolig vesen, og tror ingen vil karakterisere meg som drittsekk eller ikke en gang vanskelig på noen måte. Forholdene har vært alt fra middels dårlige til katastrofale etter hva jeg forsto. Hun ble visst dratt til spenningen i de forholdene, men prisen ble høy. Får en følelse (vel, føler er kanskje ikke rett uttrykk ... aner jo ikke, men er litt redd for det i alle fall) av at hun nå helt bevisst (det var hun som «fant» meg) har gått etter noe helt annet bare for å se hva som skjedde ... altså mer fornuft enn følelser.

Så det jeg lurer på er hva andre kvinner har erfart. Har dere en dag - kanskje når dere ble godt voksen (30-40) - skiftet preferanser hva type menn dere ønsket? Har det evt fungert? Eller er hun på et umulig oppdrag?

Anonymkode: 70f70...148

[AnonymBruker]

Hvem er det som mangler den kriblende følelsen i magen? Hun, du eller bare tror du at hun mangler den pga de andre karene er litt an type enn deg?

Anonymkode: c13c2...be0

[AnonymBruker]

Jeg har datet/blitt betatt av så forskjellig at jeg ikke lenger tror på preferanser. 
Første jeg likte var veldig klisje. Vi starter i tenårene.
15 år: han høye med brunt hår, blå øyne, gyldne hud og vaksebrett som var flink i sport, han som "alle" jentene ville ha. Ble selvsagt såret da han alltid hadde en ny og jeg følte meg ikke spesiell nok. 
16 år: 10 år eldre, lys, tynt hår, ikke fint ansikt, ikke trent, tynn, hadde fet bil. Store psykiske problemer, prøvde selvmord, brukte angstpiller osv.

19 år: Lyst hår, gylden hud, en del penger, pent kledd, draget. Hadde også alltid ei ny, orket ikke.
20 år: like gammel som meg, norsk, dagdrømmer.
En annen jeg datet samme periode: 2 år eldre, tynt hår, lys, litt overvektig, lav selvtillit, lys stemme, veldig stille.
21 år: 1 år eldre, jorndær, tykt brunt hår, halvt spansk, brune øyne, kraftig, ikke oppmerksomhetssyk, litt draget men ikke særlig på jakt, velstående familie, studerer medisin, en perfekt fremtidig far.
24 år: 2 år eldre praktiserende muslim, tykt hår, noen ganger skjegg, ikke trent, mange kompiser, taxisjafør, flørtende.
28 år: 40-årene, norsk, lite hår, sjafør, periodevis alkhoproblemer
30 år: 50 årene, norsk, sjafør, glad i alkohol

 

Anonymkode: 52c14...0d6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hvem er det som mangler den kriblende følelsen i magen? Hun, du eller bare tror du at hun mangler den pga de andre karene er litt an type enn deg?

Anonymkode: c13c2...be0

Ja, det ble kanskje litt uklart. Jeg har den kriblende følelsen i magen, bare så det er sagt 🙂 Det tok litt tid, men var fascinert av henne ganske fort. Så kom kriblingen etter et par måneder. Tok enda litt tid før jeg merket at jeg også tente seksuelt på henne. Så det er henne jeg lurer på. Jeg vet på ingen måte at hun ikke har den, jeg bare lurer siden hun går så veldig forsiktig fram etter selv å ha initiert dette. Og det er da jeg begynner med slikt tankespinn som at kanskje hun vil og vil, men ikke får det helt til - feks fordi jeg er en annen type enn hun er vant med. Hun hadde sagt noe til venninna om at det var litt uvant å være med meg i begynnelsen.

For all del, det finnes andre forklaringsmodeller ... men det er nå denne jeg baler med nå 😂

Anonymkode: 70f70...148

[AnonymBruker]

Preferansene mine har endret seg i løpet av livet ja. Men det har mye med at når jeg gikk ut av et langt forhold var jeg ferdig med barn osv, og så etter en jeg kan leve resten av "voksenlivet" sammen med. Dvs at det at man har felles interesser og er på samme sted i livet ble veldig viktig. Interessene mine hadde i stor grad blitt undertrykt i alle årene i det tidligere forholdet. Og rent personlighetsmessig leter jeg definitivt etter noen som skiller seg fra eksen på mange områder.

Jeg tenker også at mange gjør seg ferdig med den litt mer "ville" tiden og ser etter noe mer stabilt og rolig etter hvert, gjerne fra ca 30 år. Du må gjerne kalle det fornuft, men det betyr ikke at hun ikke er tiltrukket. Når det er sagt så skjer det jo en del ganger at man møter noen som egentlig er perfekt, men så mangler akkurat den derre siste gnisten da. Uten at man klarer å sette fingeren på akkurat hva det er. Og det er ikke så mye å få gjort med det. Men hva med å ta en prat om det?

Anonymkode: 7b8f8...a86

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har datet/blitt betatt av så forskjellig at jeg ikke lenger tror på preferanser. 
Første jeg likte var veldig klisje. Vi starter i tenårene.
15 år: han høye med brunt hår, blå øyne, gyldne hud og vaksebrett som var flink i sport, han som "alle" jentene ville ha. Ble selvsagt såret da han alltid hadde en ny og jeg følte meg ikke spesiell nok. 
16 år: 10 år eldre, lys, tynt hår, ikke fint ansikt, ikke trent, tynn, hadde fet bil. Store psykiske problemer, prøvde selvmord, brukte angstpiller osv.

19 år: Lyst hår, gylden hud, en del penger, pent kledd, draget. Hadde også alltid ei ny, orket ikke.
20 år: like gammel som meg, norsk, dagdrømmer.
En annen jeg datet samme periode: 2 år eldre, tynt hår, lys, litt overvektig, lav selvtillit, lys stemme, veldig stille.
21 år: 1 år eldre, jorndær, tykt brunt hår, halvt spansk, brune øyne, kraftig, ikke oppmerksomhetssyk, litt draget men ikke særlig på jakt, velstående familie, studerer medisin, en perfekt fremtidig far.
24 år: 2 år eldre praktiserende muslim, tykt hår, noen ganger skjegg, ikke trent, mange kompiser, taxisjafør, flørtende.
28 år: 40-årene, norsk, lite hår, sjafør, periodevis alkhoproblemer
30 år: 50 årene, norsk, sjafør, glad i alkohol

 

Anonymkode: 52c14...0d6

😆Herlig lesing! Fint det kan være sånn, og jeg er nok litt slik selv ... men jeg observerer jo at andre åpenbart har mer en slags «type»...

TS

Anonymkode: 70f70...148

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Preferansene mine har endret seg i løpet av livet ja. Men det har mye med at når jeg gikk ut av et langt forhold var jeg ferdig med barn osv, og så etter en jeg kan leve resten av "voksenlivet" sammen med. Dvs at det at man har felles interesser og er på samme sted i livet ble veldig viktig. Interessene mine hadde i stor grad blitt undertrykt i alle årene i det tidligere forholdet. Og rent personlighetsmessig leter jeg definitivt etter noen som skiller seg fra eksen på mange områder.

Jeg tenker også at mange gjør seg ferdig med den litt mer "ville" tiden og ser etter noe mer stabilt og rolig etter hvert, gjerne fra ca 30 år. Du må gjerne kalle det fornuft, men det betyr ikke at hun ikke er tiltrukket. Når det er sagt så skjer det jo en del ganger at man møter noen som egentlig er perfekt, men så mangler akkurat den derre siste gnisten da. Uten at man klarer å sette fingeren på akkurat hva det er. Og det er ikke så mye å få gjort med det. Men hva med å ta en prat om det?

Anonymkode: 7b8f8...a86

Ja, det var den praten da... Den må jo tas, kanskje snart, men hun har et åpenbart behov for å ta det veldig rolig. Jeg er redd for å presse fram et svar på et for tidlig tidspunkt på en måte ... bare la det modnes til hun har en klar konklusjon, uansett hva det blir. Jeg har nok av tid, så det er ikke det, men enkelte dager er det jo tungt å spekulere så mye ...

Anonymkode: 70f70...148

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har datet/blitt betatt av så forskjellig at jeg ikke lenger tror på preferanser. 
Første jeg likte var veldig klisje. Vi starter i tenårene.
15 år: han høye med brunt hår, blå øyne, gyldne hud og vaksebrett som var flink i sport, han som "alle" jentene ville ha. Ble selvsagt såret da han alltid hadde en ny og jeg følte meg ikke spesiell nok. 
16 år: 10 år eldre, lys, tynt hår, ikke fint ansikt, ikke trent, tynn, hadde fet bil. Store psykiske problemer, prøvde selvmord, brukte angstpiller osv.

19 år: Lyst hår, gylden hud, en del penger, pent kledd, draget. Hadde også alltid ei ny, orket ikke.
20 år: like gammel som meg, norsk, dagdrømmer.
En annen jeg datet samme periode: 2 år eldre, tynt hår, lys, litt overvektig, lav selvtillit, lys stemme, veldig stille.
21 år: 1 år eldre, jorndær, tykt brunt hår, halvt spansk, brune øyne, kraftig, ikke oppmerksomhetssyk, litt draget men ikke særlig på jakt, velstående familie, studerer medisin, en perfekt fremtidig far.
24 år: 2 år eldre praktiserende muslim, tykt hår, noen ganger skjegg, ikke trent, mange kompiser, taxisjafør, flørtende.
28 år: 40-årene, norsk, lite hår, sjafør, periodevis alkhoproblemer
30 år: 50 årene, norsk, sjafør, glad i alkohol

 

Anonymkode: 52c14...0d6

Ser vel et lite  mønster av sjåfører med problemer her.🤔 Er du litt typen som prøver å redde menn?

Anonymkode: 7b8f8...a86

[AnonymBruker]

Jeg har vel endret litt smak, vil jeg si. Eller, kanskje jeg bare ble voksen? Hvem vet  😅

Jeg falt i alle fall bestandig for playertypen tidligere. Masse drama og drit hele tiden. 

Så møtte jeg samboer, som er det minst dramafrie mennesket jeg tror jeg vet om. Han har utseende til en sånn type (om jeg kan si det sånn), så ble litt overrasket da jeg skjønte at han ikke er playertypen. Vi skulle egentlig ikke inn i noe forhold noen av oss, og der var samboer veldig tydelig. Han jaktet ikke et forhold da, og det gav han beskjed om med en gang.  Og da han plutselig gav beskjed om at han hadde fått følelser for meg allikvel, så var jeg sikker på at han var playertypen allikvel. Men han endret liksom aldri mening tilbake til at han ikke visste om han var klar for et forhold allikvel, slik jeg var vandt med. Frem og tilbake. 

Han forklarte det så enkelt som at han egentlig ikke så for seg forhold i den hektiske tiden i livet sitt, men at man ikke styrer følelser. Og at han hadde fått følelser, så han syns det var best at vi enten holdt det vennskapelig, eller satset mot noe mer, om jeg følte det på samme måte. 

Da begynte vi å date seriøst, og ikke en eneste gang har han gjort meg usikker eller indikert at han ikke vet hva han vil. Han har vært klar og tydelig hele veien, og jeg skal innrømme at det må en merkelig måte var litt skummelt og rart i begynnelsen. Jeg trodde liksom ikke helt på han. 

Nå derimot, er jeg sååå glad for at jeg valgte å satse, å skjønner ikke hvordan jeg tillot meg å bli behandlet på den måten jeg har gjort tidligere. Siste playertype jeg var med, holder på enda, 3 år senere. Plutselig sender han meg melding om at han savner meg, så går det et par dager, så sender han melding om at han sendte til feil person 😂 så går det et par måneder, og ny melding om at han savner meg... 

Så ja, det går absolutt an å endre preferanser.

 

Anonymkode: 5a16f...de0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ser vel et lite  mønster av sjåfører med problemer her.🤔 Er du litt typen som prøver å redde menn?

Anonymkode: 7b8f8...a86

hva har det med sjafører å gjøre? Er sjafører dårligere menn? 

Anonymkode: 52c14...0d6

[AnonymBruker]

Ja. Jeg pleide å date milde og snille menn som virka intessert i å stifte familie og leve et rolig liv. Med vanlig utseende og var godt likt av venner etc. Det gikk rett til h#%%^&, de hadde ikke utholdenheten jeg så etter og jeg fikk ikke barn med noen av dem heller. 

Nå dater jeg en høy, muskuløs og veldig kjekk mann som gir litt faen i hva andre folk mener og ikke er så sosial/veldig introvert. Han ser ut som en playertype. Men er ikke det i det hele tatt. Har det finere enn noen gang 🥰

 

Anonymkode: b6178...936

[AnonymBruker]

Jeg har som din kjæreste, vært tiltrukket av litt macho menn, og forholdene mine har endt i katastrofe. Blant annet 15 års forhold med verdens største drittsekk. 
 

når jeg møtte min nåværende kjæreste hadde jeg vært singel i 2 år og bearbeidet meg selv og fortiden min. Så jeg søkte helt bevist etter en som var helt motsatt. Kjæresten min er som deg, aktiv med mange hobbyer og interesser, men så langt fra en drittsekk man kan finne. Jeg er mer glad i han en jeg har vært i noen av mine x-er. Skal dog innrømme at jeg aldri var sånn hodestups forelsket at jeg mistet meg selv, sånn jeg ble tidligere. Men dette forholdet er mye finere. Dypere og mer ekte. Og han får det absolutt til å krible i magen min! Vi har vært sammen i 3 år. Jeg var forresten 35 når vi møttes. 

Anonymkode: 82dfc...d46