Tilgi utroskap

[AnonymBruker]

Hei alle sammen. 

Min samboer og jeg satt og pratet om alt og ingenting igår, og kom inn på tema tilgivelse. Jeg sa at jeg alltid vill elske deg, og kan tilgi deg for nesten alt. Men jeg kan aldri tilgi utroskap. Og om du roter med en annen mann så er vi ferdig. 

Samboeren svarte da. Jeg kan tilgi deg også for utroskap. For jeg elsker deg så høyt. 

Tidligere har jeg faktisk mistenkt samboer for å rote med en annen mann, så min første tanke nå var at samboer ville at jeg også skulle ha samme tankegang. 

Men hva tenker dere? Tilgi utroskap? 

Anonymkode: 988d8...f36

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med mannen min i nesten 20 år. Vi har vokst opp sammen, har barn, hus og det "perfekte" livet. Jeg kunne tilgitt et engangstilfelle med utroskap. Rett og slett fordi det er verdt å kjempe for forholdet vårt om det skulle bli tøft. 

Alle kan drite seg ut en gang, vi er bare mennesker. Men langvarig utroskap hadde jeg aldri tilgitt. 

Anonymkode: d58e6...2c6

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg har vært sammen med mannen min i nesten 20 år. Vi har vokst opp sammen, har barn, hus og det "perfekte" livet. Jeg kunne tilgitt et engangstilfelle med utroskap. Rett og slett fordi det er verdt å kjempe for forholdet vårt om det skulle bli tøft. 

Alle kan drite seg ut en gang, vi er bare mennesker. Men langvarig utroskap hadde jeg aldri tilgitt. 

Anonymkode: d58e6...2c6

Men gjør det ikke noe med tilliten til den personen? Vill jo aldri bli det samme. Og jeg tenker utro engang så er det lett å gjøre det igjen. 

Anonymkode: 988d8...f36

[AnonymBruker]

Du vet ikke før du er der...kanskje du går, kanskje du blir, kanskje hun går fordi det blir så vanskelig å fortsette.

Jeg kasta ham ut, det var ingenting å reparere etter lang tids mistanker og så bekreftelse. 

Anonymkode: 8b929...fd2

[Cuntzilla]

Kommer jo an på mye her, og jeg tror ikke man vet før man opplever det selv. Noen som sier de kan tilgi klarer likevel ikke bli i forholdet fordi de har mistet tilliten, og noen som sier de hadde gått uansett opplever at de ønsker å bli og jobbe for forholdet likevel. 

Men sånn generelt og satt litt på spissen så kunne jeg nok tilgitt et one night stand i fylla som han angret på av hele sitt hjerte, men hatt det vanskelig med om han hadde hatt et langvarig forhold på si som var mye mer enn bare sex. 

[Oslodamen]

Jeg reagerer mest på at hun sier hun kan tilgi deg utroskap fordi hun elsker deg så høyt. Hun sier jo da implisitt at du ikke elsker henne like høyt. Eventuelt bedriver hun litt subtil emosjonell utpressing: hvis du elsker meg høyt nok, tilgir du utroskap.

Det var nok bare en litt ubetenksom talemåte fra hennes side, men dumt sagt likevel. Selvsagt handler det ikke om hvem som elsker hvem mest. Folk er forskjellige, noen klarer å tilgi utroskap, andre ikke. Det avhenger også av partenes relasjon seg imellom. 

[Gjest questioner]

Aldri tilgi utroskap. Ikke gjør det mot deg selv. H*n kommer til å være det igjen når h*n ser du tilgir. 

Endret 16. april 2021 av questioner

[micromaya]

Jeg hadde lignende samtaler med min eks-samboer. Der var det jeg som sa at jeg ikke kunne tilgitt utroskap, imens han sa han elsket meg så høyt at han kunne tilgitt det fra min side.

Grunnen til at han nå er eks er at jeg fant ut at han hadde hatt et forhold til en annen bak ryggen min i over et halvt år. Lenge etter at vi hadde disse samtalene, men dog. For alt jeg vet kan han ha vært utro hele veien.

[AnonymBruker]

Jeg har tilgitt det før fordi jeg trodde det var et engangstilfelle. Jeg ser nå at det er inngravert dypt i personligheten.
I moralen til personen. Klart dette kan variere fra person til person. Men nå har jeg bare ett liv igjen på jorden. Hvis han jeg er sammen med nå velger å kaste bort det vi har på et ligg, så tenker jeg at den kjærligheten vi har er mindre verdt enn det ligget. Ihvertfall er han mindre verdt for meg enn det ligger etter utroskapen. Da lever jeg heller resten av livet som singel og lykkelig! Jeg har gode venner og familie!

Anonymkode: 17f44...ab0

[AnonymBruker]

Du tror din samboer har vært utro, fordi vedkommende, i motsetning til deg: hadde tilgitt utroskap?

Nei, nei, nei. Det er galskap av en konklusjon.. 

Når det det gjelder om man skal tilgi, så handler vel det om både personlige grenser og hva slags utroskap man snakker om. 

Jeg kunne f.eks ha tilgitt ett feiltrinn, én dag. Men aldri å bli ført bak lyset over tid eller emosjonell utroskap.

Anonymkode: e49d4...857

[AnonymBruker]

Jeg kan jo ikke si sikkert, siden jeg aldri har opplevd det, men har mine tanker. 

Sannsynligvis kunne jeg ikke tilgitt. Kanskje ikke først og fremst for handlingen, selv om det er ille, men fordi det ville vist at han er en helt annen person enn det jeg tror han er. Dersom han er i stand til å være utro, er vi nok ikke kompatible som mennesker. Selv om det kunne forklares med fylla, betyr det at han, en voksen mann, drakk seg så full at han ikke kunne styre egne handlinger. Det er ikke det jeg ønsker å dele livet mitt med. Det vitner om lav moral. Alle voksne har hørt om folk som gjør dumme ting i fylla, så vi vet at det kan skje. Å ta et valg om å drikke så mye, er derfor uansvarlig. Voksne har en formening om hva de tåler av alkohol, og det er lett å holde seg innenfor egne grenser for hva man kan håndtere. 
Noen er tankeløse, og kan glemme dette, og dermed drikker for mye. Andre har flat læringskurve, og drikker jevnlig for mye selv om det har gått galt før. Fair enough, men da er du ikke kompatibel med meg. 

Og ja, tillitten hadde aldri kunnet bli 100% igjen. 

Jeg har det veldig fint alene, og mannen min har som eneste oppgave å være en bonus i hverdagen min. En glede. Jeg klarer alt praktisk og økonomisk selv, så jeg trenger ham ikke. Jeg bare *ønsker* å være sammen med ham. Utroskap ville nok endret på dette ønsket. 

Anonymkode: 515a8...81c

[AnonymBruker]

Har alltid sagt at jeg aldri kan tilgi utroskap. Så plutselig stod jeg i situasjonen og ting var ikke så svart/hvitt som jeg trodde.

18 års samliv, barn og hus satte ting i et litt annet perspektiv.

Jeg valgte å tilgi, men med klar beskjed om at jeg aldri kunne stole 100% på han igjen. Det har krevd vanvittig mye og om det skulle skje igjen så er jeg ikke villig til å jobbe gjennom det. 
Hadde det vært et langvarig forhold hadde jeg nok heller ikke giddet, men et engangstilfelle var liksom ikke så ille.

Det tok lang tid før jeg begynte å stole på han med noe som helst. Tillit er ferskvare og det må jobbes med. Men å stole på han 100% det kommer aldri til å skje. Vil alltid være noe skeptisk på enkelte ting, men det er vi begge inneforstått med.

Anonymkode: e146d...c80

[AnonymBruker]

Først: jeg oppfatter det å «tilgi» som noe annet og mer enn det å bestemme seg for å svelge kamelen av rent opportunistiske grunner (f.eks. økonomiske fordeler ved å fortsette) eller av hensyn til barn.
 

Ja, jeg kunnet tilgitt et enkeltstående feiltrinn, og kanskje til og med to, i et mangeårig og ellers tillitsfullt samliv. Jeg kunne imidlertid aldri tilgitt utroskap over tid. Ikke fordi jeg ikke kan være generøs mot andre, men fordi det å akseptere å bli tråkket på av en som ikke respekterer deg, ødelegger selvrespekten.

Anonymkode: 8ee4f...f8b

[AnonymBruker]

Erfaring: 

Første forhold tilga jeg utroskap en gang og fikk oppleve det igjen. 

Andre forhold tilga jeg en engangshendelse og under 1 år senere mistet han følelser for meg 🙄

Anonymkode: 8aba4...902

[AnonymBruker]

Jeg tilga første gangen hun var utro. Da gikk det på det emosjonelle og noen kyss. Kanskje fingring, Jeg vet ikke,  orket ikke spørre. Men det var ikke sex inne i bildet.
Jeg trodde det gikk bra mellom oss siste årene. Men det viste seg i desember at hun har hatt en affære nå i to år med en annen, og det er en annen dame dame. Hun veit ikke om hun er lesbisk sier hun. 
Etter en lang tenkepause bestemte jeg meg for at jeg vil ha henne tilbake. Men hun vet ikke lenger om hun vil.  Nå angrer jeg på at jeg ikke tok henne tilbake med en gang. 
Da ville vi begge på grunn av våre barn. Nå er hun usikker, men jeg vil ha henne. Ser ikke for meg livet uten henne. 

Anonymkode: ce71e...535

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har vært sammen med mannen min i nesten 20 år. Vi har vokst opp sammen, har barn, hus og det "perfekte" livet. Jeg kunne tilgitt et engangstilfelle med utroskap. Rett og slett fordi det er verdt å kjempe for forholdet vårt om det skulle bli tøft. 

Alle kan drite seg ut en gang, vi er bare mennesker. Men langvarig utroskap hadde jeg aldri tilgitt. 

Anonymkode: d58e6...2c6

De fleste som er utro skjuler det godt med at det «bare var en engangstilfelle». Angrer på at de ble tatt, viser sorg så partneren skal ta dem tilbake.

 

Anonymkode: 2184f...397

[AnonymBruker]

Cuntzilla skrev (6 timer siden):

Men sånn generelt og satt litt på spissen så kunne jeg nok tilgitt et one night stand i fylla som han angret på av hele sitt hjerte, men hatt det vanskelig med om han hadde hatt et langvarig forhold på si som var mye mer enn bare sex. 

Han hadde sikkert ikke fortalt om det, hvis det var one night stand, ved mindre han følte seg presset til det, eller var redd for at det skulle kommet ut fra noen andre først.

Anonymkode: 2184f...397

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg tilga første gangen hun var utro. Da gikk det på det emosjonelle og noen kyss. Kanskje fingring, Jeg vet ikke,  orket ikke spørre. Men det var ikke sex inne i bildet.
Jeg trodde det gikk bra mellom oss siste årene. Men det viste seg i desember at hun har hatt en affære nå i to år med en annen, og det er en annen dame dame. Hun veit ikke om hun er lesbisk sier hun. 
Etter en lang tenkepause bestemte jeg meg for at jeg vil ha henne tilbake. Men hun vet ikke lenger om hun vil.  Nå angrer jeg på at jeg ikke tok henne tilbake med en gang. 
Da ville vi begge på grunn av våre barn. Nå er hun usikker, men jeg vil ha henne. Ser ikke for meg livet uten henne. 

Anonymkode: ce71e...535

Ditt ønske om å få henne tilbake blir nok forsterket av at hun avviste deg. Det er naturlig å ville ha en partner som ikke vil ha deg. Bare legg bort den tanken, tenk at du har det best uten henne, med gode venner og familie.

Anonymkode: 2184f...397

[Gjest Fnuggolina]

Litt søkt å dra den konklusjonen? 🤷‍♀️

Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort - kommer helt an på konteksten. Både for den andres del, men også hvilken livsfase man selv er i - følelser for den andre. Ikke minst hvilket felles ansvar man har.

Det er forskjell på Kåre og Trine 50 år med giga enebolig som lett kan deles i 2 OK leiligheter - hvor barn er flyttet hjemmefra og de ikke har delt særlig følelser for hverandre på 10 år, og Tone+Per som har 3 barn i skolealder hvilket en er alvorlig syk med stort oppfølgingsbehov og de har megagjeld samt bare glemt litt følelsene i alle forpliktelsene i hverdagen. 

Det siste paret har 0 å hente på nytt forhold/singeltilværelse, det første paret alle muligheter uansett scenarie. 

[Hannah80]

Selvfølgelig er det mulig å tilgi utroskap. Hvis man virkelig vil det. Men som andre skriver, så er det stor forskjell på et meningsløst ligg på fylla (ja, jeg vet at alkohol ikke har skylden) og utroskap over lengre tid.

Min tidligere samboer var utro i lang tid bak min rygg. I 6 måneder eller mer. Samme dag som jeg fikk vite det ( via andre) så kastet jeg henne på dør.