Syk venninne som spiser meg opp

[AnonymBruker]

Ser uttallige tråder omvdette, men må bare blåse ut en gang for alle - og søke råd!

Jeg har ei venninne som jeg ble kjent med i voksen alder. Vi har jobbet sammen, og vært noe sammen på fritida. Men vi har ikke like gamle barn, så ingen naturlig arena å dra med seg barna på pga stor aldersforskjell.

Nå har det seg slik at hun er syk, og har trengt mye bistand og støtte de siste 2 årene. Men jeg kjenner det tærer på, fordi alle samtaler og treff kun er negative. Jeg blir kun brukt som søppelbøtte, der jeg prøver å støtte og trøste. Hun har skiftet personlighet, og blitt anmasende, frekk, krevende, masete og "ufin" rett og slett. Tar kun kontakt med meg når alt er galt, eller når hun trenger hjelp til noe, hører ikke noe fra henne ellers. Og hun tar ikke imot råd uansett, kjører sitt eget lille fortvila egoløp. Hun spør aldri om hva som foregår i mitt liv. Jeg må alltid se an dagen/kvelden om det passer å ta tlf når hun ringer, eller om jeg har tid til å skrive mye meldinger frem og tilbake. For dette kan vare i 2-3 timer, der hun bare prater og prater om seg og sitt. Jeg slipper ikke til annet enn med ja og ha. Jeg må dosere kontakten med henne, ellers føler jeg meg bare spist opp. Hun har vanvittig mye meninger om alt og ingenting, der alt er galt med alle andre, og hun klarer ikke å se positivt i noe som helst. Baksnakker og "håner" andre. Der alle er så forferdelige og vanskelige.

Skjønner at hun lider av både angst og depresjon som følge av sykdommen sin, og jeg ønsker ikke å være den vennen som svikter når hun har det som verst. Så, hvordan holde ut? Hvordan hjelpe noen som egentlig ikke vil ha hjelp, men som maser om det likevel?

Anonymkode: 1dad0...1fb

[AnonymBruker]

Jeg syns det er fint at du ikke ønsker å være den vennen som "svikter" henne når hun har det som verst. Men jeg syns likevel at dette er noe du burde ta opp med henne. Du er vennen hennes, ikke behandleren hennes. Det er lov å ha det kjipt og fortelle at man har det kjipt, men hvis det styrer samtalene hver gang så er det klart det blir slitsomt for deg. 

Anonymkode: c70a8...dca

[Rosatoast]

Og selv om alt dette plager deg, så fortsetter du å ha kontakt med hun? DET er for meg veldig uforståelig.

[AnonymBruker]

Har denne venninnen vært fin å ha før hun ble syk? Isåfall er det nå du skal vise at du er en god venninne, det er nå hun trenger at du er en venninne hun kan stole på, en venninne som lytter, en som er der for henne. For det er det hun sårt trenger nå. Om du er denne personen for henne og gir henne denne støtten nå, kan det være gull verdt for vennskapet deres senere. Hun trenger deg. Det er ikke lett å være langvarig syk, man blir lett litt selvsentrert og sytete. Og det skal man få lov å være i en sånn situasjon, syns jeg. Men når det er sagt, så skal du selvfølgelig ikke gå på akkord med deg selv. Svar henne når du føler du har overskudd til det, lytt og gi henne støtte når det passer deg. Så lar du være å ta telefonen eller svare på meldinger når det ikke passer, eller når du har behov for å la være å svare. Finn en gylden middelvei som passer for deg, som gjør at du kan ta vare på både deg selv og henne. Det er mitt råd, og det er også sånn jeg tenker selv i lignende situasjoner😊

Anonymkode: 8ea22...e0e

[SoWhat?]

Hvis hun baksnakker og håner andre, så ikke tro at du slipper unna når hun snakker med andre. Så hvor god venn hun betrakter deg som kan sikkert diskuteres. 

Jeg syns ikke at du bør holde ut dette. Alt i alt er det ingenting før deg å hente her. 

[Tulling]

Skjønner at det ikke nødvendigvis er bare å si det rett ut her heller. Høres ut som en vrien person å forholde seg til. 

 

Det eneste jeg vil si, er at du er ikke egoistisk for å se at dette har du ikke tid eller ressurser til. 

 

Vet ikke om hun alltid har vært en som kun snakker om seg og sitt eller om dette er nytt? Om det er nytt kan jeg skjønne at du vil se det an.

 

Hvis hun alltid har vært en enegityv, så var det eksisterende problem som bare først ble ekstra synlig nå. 

 

 

Folk som bare tar og tar, må man enten ta ett oppgjør med for å gi de en sjanse, eller kutte ut. 

[AnonymBruker]

Rosatoast skrev (1 minutt siden):

Og selv om alt dette plager deg, så fortsetter du å ha kontakt med hun? DET er for meg veldig uforståelig.

 

SoWhat? skrev (Akkurat nå):

Hvis hun baksnakker og håner andre, så ikke tro at du slipper unna når hun snakker med andre. Så hvor god venn hun betrakter deg som kan sikkert diskuteres. 

Jeg syns ikke at du bør holde ut dette. Alt i alt er det ingenting før deg å hente her. 

Nå syns jeg dere fremstår usympatiske. Dette er en venninne av ts som er syk, og når venninner blir syk, så støtter man så godt man kan. Og man ser litt mellom fingrene på sånne ting som ts nevner, fordi man vet at den syke har det veldig vanskelig. Neste gang kan det være motsatt. Det er når man er syk man virkelig ser hvem som er ens venner.

Anonymkode: 8ea22...e0e

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

 

Nå syns jeg dere fremstår usympatiske. Dette er en venninne av ts som er syk, og når venninner blir syk, så støtter man så godt man kan. Og man ser litt mellom fingrene på sånne ting som ts nevner, fordi man vet at den syke har det veldig vanskelig. Neste gang kan det være motsatt. Det er når man er syk man virkelig ser hvem som er ens venner.

Anonymkode: 8ea22...e0e

Selv om man er syk, så behøver man ikke opptre slik som denne venninnen gjør. Og dette har foregått over lang tid. Skjønner godt at ts er lei av å bli brukt som søppelbøtte. 

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Nå syns jeg dere fremstår usympatiske. Dette er en venninne av ts som er syk, og når venninner blir syk, så støtter man så godt man kan. Og man ser litt mellom fingrene på sånne ting som ts nevner, fordi man vet at den syke har det veldig vanskelig. Neste gang kan det være motsatt. Det er når man er syk man virkelig ser hvem som er ens venner.

Anonymkode: 8ea22...e0e

Å være syk har aldri vært en unnskyldning for å oppføre seg stygt mot andre. Ts skriver at hun blir direkte ufin, at hun baksnakker og håner andre. Når ble det å være syk grønt lys for å være stygg mot mennesker??

Ja, dårlige dager og humørsvingninger kan en så klart forstå og godta. Men å bli brukt og behandlet dårlig, nei! 

[AnonymBruker]

TS, du må nok erfare dette på den vonde, negative måten, virker det som. At du blir helt totalt kvalt til slutt og nærmest blir kvalm av å se henne eller å se meldinger fra henne/snakke med henne.

Skjønner at du ikke har lyst til å være klisjé, men det er en grunn til at folk f. eks. låser dørene sine, selv om det er klisjé ... Det er en grunn til at folk låser bilene sine. Og hvis du i ettertid får psykiske kvaler med hva du har holdt ut med, så kommer ingen til å synes synd på deg, de kommer bare til å tenke at du er dum, de fleste i alle fall. Ingen orker dette ... INGEN!

 

Anonymkode: 0a538...9af

[Rosatoast]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

Nå syns jeg dere fremstår usympatiske. Dette er en venninne av ts som er syk, og når venninner blir syk, så støtter man så godt man kan. Og man ser litt mellom fingrene på sånne ting som ts nevner, fordi man vet at den syke har det veldig vanskelig. Neste gang kan det være motsatt. Det er når man er syk man virkelig ser hvem som er ens venner.

Anonymkode: 8ea22...e0e

Nå har venninnen vært syk i 2 år, TS forteller ikke hvordan syk hun er.

Og når man oppfører seg slik TS beskriver, da konfronterer man vedkommende. Selv om man er syk, så behandler man ikke venner som dritt - man kan fint tåle å bli snakka til, hun er ikke en skjør liten jente, som ikke tåler å høre hvordan hun behandler folk

[Tradegy]

7 hours ago, AnonymBruker said:

 

Nå syns jeg dere fremstår usympatiske. Dette er en venninne av ts som er syk, og når venninner blir syk, så støtter man så godt man kan. Og man ser litt mellom fingrene på sånne ting som ts nevner, fordi man vet at den syke har det veldig vanskelig. Neste gang kan det være motsatt. Det er når man er syk man virkelig ser hvem som er ens venner.

Anonymkode:

Man er ikke fritatt respekt fordi man er syk👎. Holdninger som det TS beskriver (og du viderefører her),  hvor man setter seg selv i evig offerrolle, tramper og tar seg til rette over andre sine grenser.

Tøyer lojalitet til det ekstreme. Dèt er rett og slett ut forbi hva et vennskap skal være!

Empati og sympati er to forskjellige ting. 

TS: Dette er oppførsel som er automatisert og antageligvis har ingen turt å sette grenser ovenfor henne. Dette høres ikke sunt ut i det hele tatt.

Pågår det lenge nok, endres personligheten og den du ble kjent med, blir nærmest til en skygge av seg selv. 

Litt av det samme skjer med deg også. Du føler deg tappet og tom, og dèt igjen gjør noe med deg. Lav energi og mindre glede. Dèt kan du justere. Å alltid være litt på tå hev fordi oppførselen hennes varierer, er ikke et godt psykisk miljø å være i 

Men; Bittelitt utgjør en hel del når det skjer jevnlig. Jeg forstår deg SÅ godt. Men DU trenger ikke å krabbe, når du føler for å fly.. 

Et ord som sier mye: Kompromiss!  Hun får ikke mulighet til å snu adferden, om ingen tør å konfrontere. 

Neste gang du hører baksnakk, kan det være så enkelt som å si: "Dette er ikke info jeg trenger. Vi snakker om noe annet".Repetèr så hun får klar beskjed om hva du mener

Uten fakter eller drama. Men si fra!  Start et sted. Stå opp for deg selv. Det er et ledd i kompromisset. 

(Det ER lov å kutte vennskap når det truer din egen psykiske helse. Men forsøk med tøff kjærlighet først. Fortell og beskriv hva du har behov for. Hun kan ikke endre sykdom, men hun kan bevisstgjøres at du også trenger plass i vennskapet og dèt må dere være to for å oppnå ) 

Endret 16. april 2021 av Tradegy

[AnonymBruker]

Selv om hun er syk så har hun ikke fripass til å være ufin, baksnakke og kreve. Du må finne ordene dine og ta en ordentlig prat med henne der du forteller hvordan det er for deg. Det er ikke greit å bruke deg som søppelbøtte og støtte uten å gi noe (positivt) tilbake. 

Jeg har selv et par diagnoser som kan gjøre meg krevende, men jeg er veldig opptatt av at det ikke skal styre livet mitt eller relasjonene mine. 

Anonymkode: ac22f...618

[AnonymBruker]

Jeg har også en venninne som har brukt meg som en søppelbøtte i en god stund nå. Jeg ble ringt ned og meldt omtrent daglig, og kommunikasjonen gikk kun én vei. Jeg ble så sint at jeg holdt på å eksplodere tilslutt (men jeg viste det ikke). Tilslutt måtte jeg bare si at det rett og slett ble for mye med meldinger og oppringinger hele tiden. Det ble stille en uke, så var det på an igjen. Nå har jeg enten bare unngått å ta telefonen, evt utsatt noen timer med å svare. Jeg har også sagt at jeg er sliten, og brukt jobb som en unnskyldning for å ikke kunne snakke. 

Hvis du er helt utslitt ts så er det viktig at du setter grenser. 

Anonymkode: 42481...65d

[AnonymBruker]

Vi må skille mellom psykisk sykdom og personlighet her. Jeg har friske hatt venner som like selvsentrerte og krevende som venninnen din, som typ har vært så fokuserte på seg og sitt at de ikke har giddet å spørre hvordan det går med meg. 

Men bestevenninnen min som sliter med depresjon er overhodet ikke sånn. Hun kan forsvinne en del i dårlige perioder, men hun er aldri så krevende og "ufin" som det du beskriver. Heller omvendt, det er jeg, fordi jeg er glad i henne, som tilbyr å stille opp for henne og må vise litt ekstra at jeg bryr meg.

Sett grenser, TS! Du overgår grenser for et normalt vennskap, og venninnen din krever nærmest at du skal være en faglig støttekontakt for henne. Ære være tålmodigheten din, men ærlig talt. Du skal ikke måtte finne deg i alt.

Anonymkode: 97c80...62b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg har også en venninne som har brukt meg som en søppelbøtte i en god stund nå. Jeg ble ringt ned og meldt omtrent daglig, og kommunikasjonen gikk kun én vei. Jeg ble så sint at jeg holdt på å eksplodere tilslutt (men jeg viste det ikke). Tilslutt måtte jeg bare si at det rett og slett ble for mye med meldinger og oppringinger hele tiden. Det ble stille en uke, så var det på an igjen. Nå har jeg enten bare unngått å ta telefonen, evt utsatt noen timer med å svare. Jeg har også sagt at jeg er sliten, og brukt jobb som en unnskyldning for å ikke kunne snakke. 

Hvis du er helt utslitt ts så er det viktig at du setter grenser. 

Anonymkode: 42481...65d

jeg har også en sånn; får angst av tlf lyder i dag😣gitt beskjed flere ganger. så får jeg kanskje en uke fred så er det samme gamle. lett ghosting prøves hele tiden. men hjelper ikke. føler meg stucked. jeg er svært syk og skal ha enklest mulig hverdag. og forøvrig ts, uansett hvor mye smerter, 0 søvn, oppkast etc-så oppfører jeg meg ikke som din veninne! sykdom gir ikke grønt kort til dårlig oppførsel nei.

Anonymkode: 65126...f7a

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

 

Nå syns jeg dere fremstår usympatiske. Dette er en venninne av ts som er syk, og når venninner blir syk, så støtter man så godt man kan. Og man ser litt mellom fingrene på sånne ting som ts nevner, fordi man vet at den syke har det veldig vanskelig. Neste gang kan det være motsatt. Det er når man er syk man virkelig ser hvem som er ens venner.

Anonymkode: 8ea22...e0e

De fleste holder jo ikke på sånn da, uansett hvor syk man er. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har denne venninnen vært fin å ha før hun ble syk? Isåfall er det nå du skal vise at du er en god venninne, det er nå hun trenger at du er en venninne hun kan stole på, en venninne som lytter, en som er der for henne. For det er det hun sårt trenger nå.

Hva med TS sine behov? Folk bør lære seg at man ikke bruker venninner som ubetalte psykologer. 

Anonymkode: 2b15a...07e

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for å avslutte dette vennskapet. Jeg har selv vært noe ala din venninne (dog ikke så ekstrem) og jeg opplevde å miste mange gode vennskap. De eneste som ble igjen i livet mitt var folk som ikke var bra for meg. Jeg vokste veldig på det. Trengte den reality checken og jeg jobbet hardt for å bli et bedre menneske. Jeg gikk fra å hate de som forlot meg til at jeg nå i dag mest har lyst til å takke de for at de satte foten ned sånn at jeg fikk til å endre meg. Jeg bærer ingen nag til de gamle vennene mine. Men jeg vet at der også finnes mange som er bitre og sinte resten av livet. Ville bare legge til "min" historie her. Og husk at det viktigste i ditt liv er DEG. 

Anonymkode: ad117...f51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg synes ikke du skal ha dårlig samvittighet for å avslutte dette vennskapet. Jeg har selv vært noe ala din venninne (dog ikke så ekstrem) og jeg opplevde å miste mange gode vennskap. De eneste som ble igjen i livet mitt var folk som ikke var bra for meg. Jeg vokste veldig på det. Trengte den reality checken og jeg jobbet hardt for å bli et bedre menneske. Jeg gikk fra å hate de som forlot meg til at jeg nå i dag mest har lyst til å takke de for at de satte foten ned sånn at jeg fikk til å endre meg. Jeg bærer ingen nag til de gamle vennene mine. Men jeg vet at der også finnes mange som er bitre og sinte resten av livet. Ville bare legge til "min" historie her. Og husk at det viktigste i ditt liv er DEG. 

Anonymkode: ad117...f51

synes alltid det er så godt å høre fra mennesker med stor selvinnsikt. 

og at det er rom for endring💜

Anonymkode: 65126...f7a