Hvordan/ hvorfor bestemte du deg for å arve eller ikke arve hytte/hus?

[AnonymBruker]

Ønsker å høre dine tanker eller meninger når det kommer til å arve hus eller hytte. Kanskje du har erfaring med dette.

Jeg er litt i tvil om hva jeg skal gjøre. På en måte synes jeg det er trist å frasi seg hytte eller hus pga gode minner, og en slags følelse av å "være hjemme". Samtidig er jeg redd for å frasi meg hus eller hytte, for deretter å angre resten av livet..

Sett fra en annen side har jeg også grunner til å ikke ønske å arve hus/hytte, som jeg ikke skal gå nærmere inn på.

Trenger egentlig bare innspill på hva jeg bør tenke over, eller høre deres erfaringer. 

Anonymkode: 5dcaf...90f

[AnonymBruker]

Jeg har allerede bestemt meg for at jeg ikke kommer til å ville arve huset til foreldrene mine, barndomshjemmet mitt. Dette fordi de ikke har tatt spesielt godt vare på det og om jeg skulle ta over det så er det bare en masse jobb og ingen verdi. 
Jeg vet broren min ser på det litt annerledes, så han kan gjerne få huset. 
Foreldrene mine har også hytte, denne er det ikke noe galt med, så kanskje litt verdier, men jeg vil allikevel si i fra meg denne også. 
Jeg har ikke behov for denne hytta og det blir bare masse styr med salg, deling og rydding, så det orker jeg rett og slett ikke. 

Hva som gjelder i ditt tilfelle er jo vanskelig for andre å si noe om, men jeg tror at dersom du setter opp en oversikt over hva det betyr i praksis å ta over disse eiendommene, negativt og positivt, så finner du nok ut av det. 
Lykke til!

Anonymkode: bd181...885

[AnonymBruker]

Avstand. Jeg innså at vi ikke kunne følge opp på en god måte. 

Samtidig tror jeg vi ville solgt uansett. Når man er i tvil er det fordi huset/fritidseiendommen ikke er optimal, og at man egentlig ser at noe annet passer en selv/familien bedre. Det man ønsker å holde fast ved er noe som ikke er der lengre. Minner, som man uansett har, og som ikke vil være der når menneskene som skapte minnene er borte. Den tanken har vært viktig for meg både når vi solgte fritidseiendommen, og besteforeldres og foreldres hus. 

Anonymkode: b5fc4...01e

[AnonymBruker]

Min familie har arvet hus etter begge besteforeldre langt unna der vi bor. Et hus ble solgt, det lå langt fra der vi bor, i typisk boligfelt og hadde mye som måtte gjøres med. Vi kjøpte en hytte i nærheten for å ha tilknytning til stedet fremdeles.  Det andre huset har familien beholdt som fritidsbolig.

Hvis plutselig alle foreldre dør også så ville vi nok solgt eller overlatt hus til andre familiemedlemmer, men beholdt hyttene. Hyttene har nok mer affeksjonsverdi enn husene, samt at de ligger fint til i populære områder. 

Anonymkode: 0e6b4...ab4

[Hippogriff]

Har besluttet å overta en fritidseiendom som er et nedlagt småbruk. Ulemper: Må regne med å stå alene om alt ansvar og alle kostnader selv om hele slekta bruker den fritt. Mye ansvar og oppfølging. Fordeler: Sikrer hele slekta tilgang til en eiendom med stor affeksjonsverdi for oss alle. Slipper alt rot jeg vet vil komme hvis flere av oss går sammen i et sameie. Har siste ord i utvikling av eiendommen, selv om "alle" må få si sitt. Den aller største fordelen rent egoistisk sett: Mine barn får arve etter meg igjen, og slik har jeg sikret min gren av familien evig tilgang på eiendommen. 

 

Endret 16. april 2021 av Hippogriff

[newman01]

10 hours ago, AnonymBruker said:

synes jeg det er trist å frasi seg hytte eller hus

Om man frasier seg arv vil si at man velger å ikke ta imot noe arv. Å ikke ønske å overta en arvet hytte er noe helt annet. Om man er enebarn og eneste livsarving og frasier seg arven vil verdiene gå til staten. Det er kanskje ikke dette trådstarter mener? 

Normalt frasier man seg arven dersom foreldre har så mye gjeld at det står igjen gjeld etter at alle verdier er solgt. 

[AnonymBruker]

Sa fra meg arv pga ikke har midler til vedlikehold osv.

Aldri sagt fra meg om jeg hadde hatt råd.

Anonymkode: 34c93...eb1

[newman01]

49 minutter siden, AnonymBruker said:

Sa fra meg arv pga ikke har midler til vedlikehold osv.

Aldri sagt fra meg om jeg hadde hatt råd.

Anonymkode: 34c93...eb1

Kunne du ikke tatt imot arven og solgt den da? Istedetfor å avsi arven? 

[AnonymBruker]

Jeg kommer til å selge huset til mine foreldre hvis det blir aktuelt. Vi bor fint der vi bor og jeg ønsker ikke bo i huset deres.

Anonymkode: 8d564...6d1

[AnonymBruker]

Det er ikke aktuelt på en god stund enda, håper jeg, men jeg regner med at jeg overtar huset etter mine foreldre når det blir aktuelt. Dette fordi det er mitt barndomshjem, og jeg har lyst til å flytte hjem til bygda etterhvert. 

Anonymkode: bb877...404

[AnonymBruker]

Arvet hytte av pliktfølelse, angrer veldig. Var ung da jeg overtok og skjønte nok ikke helt omfanget av vedlikehold og kostnader. I en alder der det er mer naturlig å bruke tid og penger på hovedbolig, har jeg følt at jeg drukner i arbeid med hytta. Samtidig er pliktfølelsen der og følelsen av at andre i slekta forventer at jeg har orden i sakene slik at de kan komme på besøk og at den er like fin og velholdt som de husker den. Kommer aldri til å gjøre lignende igjen. De positive minnene har nå blitt til ork. Synd.

Anonymkode: 9dae1...67f

[enkefru]

Jeg beholdt stedet jeg arvet. Jeg er fjerde generasjon her, og det betyr mye for meg. 
Er et sommersted, ikke veldig langt hjemmefra, så har mulighet til å benytte det ofte. 
Vil aldri i verden ha mulighet til å skaffe meg liknende selv, så beholder det foreløpig... det krever selvsagt sin kvinne, når det gjelder vedlikehold, både i kr og arbeidskraft, så det begrenser seg selv etter hvert. Så kommer det litt an på om avkommet er interessert i å overta senere... men enn så lenge har jeg både glede og nytte av det, og har råd til å ha det

[Gjest Føsleguri]

Jeg håper det blir lenge til, men når den tid kommer blir det en diskusjon om noen av oss ønsker å kjøpe ut de andre arvingene eller om vi selger med gang og deler pengene.

Å frasi meg arv som (noen skriver tidligere i tråden) bli ikke aktuelt med mindre mine foreldre skulle gå fullstendig bananas på sine gamle dager og etterlate seg mer gjeld enn formue.

[AnonymBruker]

Min foreldre eier mange hus og bygninger. Dette inkluderer et landsted ( dom er full av mus, mink, rotter i vegger og tak og muggdyr osv inne. Landstedet forfaller og ingenting blir gjort. Ganske synd. Landstedet ligger veldig idyllisk til på Sørlandet, men det må total renoveres om man skal få det til en optimal levestandard. Jeg vil ikke ha noe av dette.. 

Anonymkode: 6e5fc...1d7

[AnonymBruker]

Hytte ved sjøen: flere ønsker å arve/kjøpe ut, vi trakk lodd og jeg tapte dessverre. Hytta er ny, kjøpt etter min barndom

Hytte på fjellet: alle ønsker å arve, vi kommer til å eie sammen. Gammel hytte med masse minner og historie, der slekta er fra. 

bolig: jeg vil ikke arve, alt for stort og litt feil beliggenhet. Mulig noen andre vil, det har vært i slekta i mange generasjoner 

Anonymkode: 915c1...b31

[AnonymBruker]

Her går slektsgården ut av familien. Jeg ønsket lenge å kjøpe den, men har dessverre en psykisk syk søster som har odel og lager mye bråk der. Har nå godtatt at jeg aldri vil kunne etablere meg der. Kanskje like greitt, er forfallent og vil koste mye å sette det i stand.

Anonymkode: 7cd51...1ed

[ekkoet]

For hus håper jeg mine foreldre selger og flytter i leilighet.

Ingen som har noen tilknytning til huset og er etablerte på egenhånd.

For hytte er det vanskeligere. På ene siden er det masse minner og et flott sted, på andre siden har vi fått oss et eget sted og vil ikke kunne bruke begge. Jeg håper det blir i familien, men om mine foreldre ser at de vil selge det når de ikke kan bruke det lengre så vet jeg ikke hva som vil skje.

Bolig i utlandet håper jeg vi beholder på deling - men igjen, ser mine foreldre at de vil selge det når de ikke kan bruke det lengre. så er det deres valg.

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke lenger å ha så tett kontakt med familien etter at de sviktet meg så inn i beinmargen som det de gjorde. Så jeg vil aldri igjen føle meg hjemme i vår hytte som en gang også var mitt paradis. Da jeg var yngre så sa jeg at jeg gjerne ga bort selve hovedhuset til mitt eldre søsken, så kunne jeg heller bygge litt lengre opp i bakken om det var ønskelig, det er mange mål med jord. Jeg sa dette fordi det var konflikt i andre deler av familien og jeg ville ikke at det skulle være en greie i vår. Mitt søsken er eldst og jeg tenker at da må det gå på "odel"-tankegang. Men nå, nå skal mitt søsken få dette stedet helt alene, jeg vil helst ikke reise dit på maange år. Barndomshjemmet blir vel solgt de neste årene og lettstelt leilighet kjøpt, så den biten trenger jeg ikke å tenke over. 

Anonymkode: faa42...627

[AnonymBruker]

Boligen blir nok solgt.

Hytten har jeg veldig lyst å ta over. Det ene søskenet har egen hytte og det andre er det nok lite aktuelt for. Men spørsmålet er om jeg har råd til å kjøpe de ut. Mannen min vil gjerne ha hytte, men ikke akkurat den hytta, med den beliggenheten. 

Anonymkode: 7dc5c...7ae

[AnonymBruker]

Er det virkelig så vanlig å si fra seg arv? Er det ikke bedre å selge eiendommen enn å gi den til staten? Jeg mener hvis du arver eiendom som du ikke er interessert i å beholde. Vi har valgt å ta imot arven men selge eiendommene. 

Anonymkode: e576f...985