Kontakten med andre foreldre - å ta initiativ

[AnonymBruker]

Jeg opplever det som til tider slitsomt å nesten mase på foreldre når barnet mitt vil leke med venner på fritida. (Er i barnehagealder). Responsen hos noen er veldig dårlig, og mitt barn blir sjeldent invitert selv. Foreldre kan stå og love, foran barnet mitt, at snart må hen komme på besøk, men nei vi hører ingenting fra dem. Så opplever jeg at en mor likevel inviterer andre barn. Jeg har derfor unngått i lang tid å gjøre avtale med denne moren, for å ikke gi mitt barn den skuffelsen med at det er lite respons fra den kanten. Det har pågått over et par år nå, og barna vil jo leke sammen, men noen er bare så håpløst kontakten. Jeg vet ikke alltid hvordan jeg skal gripe det an eller om jeg skal si i fra. Moren sier at vi må bare komme, men opplever at det likevel er vanskelig å få til og at hun så og si aldri inviterer mitt barn med mindre jeg er veldig på, men det er lenge siden nå. Har også litt følelsen av at foreldre legger mer opp til hvem barna skal leke med, allerede fra tidlig alder, og derfor blir kontakten vanskeligere og vanskeligere. Er det innafor å si fra eller hvordan gripe det an?Jeg vil ikke hindre barnet mitt med å leke med en venn som faktisk bor rett i nærheten bare fordi mor er helt håpløs i kontakten. Heldigvis har barnet mitt flere venner, men nevner jo denne vennen, som bor bare rett nede i gata. 

Anonymkode: ae1a0...54f

[GammelKaktus]

Da hadde jeg tenkt at hun ikke er så interessert i å dyrke kontakten med "dere". Og så hadde jeg ikke spurt henne noe mer.

Blir lettere når de blir eldre og løper rundt selv, da slipper man å forholde seg til de særeste foreldrene.

[AnonymBruker]

Her er barnet 8 og man må avtale alt. Det går ikke an å bare ringe på. Fortsatt vanskelig.

Anonymkode: a2634...ae4

[AnonymBruker]

Det der løpet er kjørt mtp de.

 

Ikke si i fra. Det kruttet bør du spare til når noe alvorlig har skjedd, noe som er i fare for helse eller lignende. 

 

Sier du i fra nå så vil det nok ha helt motsatt effekt, da stempler de deg som vanskelig og unngår dere enda mer.

 

Jeg tror også at foreldre allerede når barna er i barnehagen er selektive mtp lekekamerater. Noe av det går nok på hvem foreldrene selv føler kjemi med blant de andre foreldrene, andre ganger antar jeg det går på om man har ca lik sosio-økonomisk status etc. 

 

Det er synd for ditt barn. Men fokuser på andre. Barnet ditt er fremdeles i barnehagen, og du vil sannsynligvis, hvis barnet fremdeles er i barnehagen etter pandemien, få mange muligheter til å være sosial med andre foreldre på påskefrokost i barnehagen og lignende tilstelninger. Bruk de settingene for det det er verdt!! 

Anonymkode: 881c1...fbe