Deprimert - glemmer man seg selv om man får barn?

[AnonymBruker]

Jeg er veldig deprimert og vært det siden tenårene, i ca 7 år. Dagene går, men jeg ser alltid trist ut. Tenker noen ganger at jeg bare må holde ut til hunden blir gammel.

Men «glemmer man» seg selv og sine fæle tanker om man får barn? At hvordan man selv ser ut osv ikke betyr så mye lengre? Jeg er veldig oppslukt i meg selv og ser alltid etter feil, og begynner å bli så utrolig lei.

Det kommer jo til det punktet at man lurer på om det er verdt å leve, og hva som eventuelt kan bringe lykke

Anonymkode: 433ac...633

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt hva du lurer på? Om løsningen på depresjon er å få barn, er det det du spør om? Isåfall er svaret er stort NEI. 

Anonymkode: 4cf95...fb1

[AnonymBruker]

En deprimert person med barn er den samme, deprimerte personen. Med et barn å ta vare på. 

Anonymkode: 557d6...670

[AnonymBruker]

For noen kan det kanskje hjelpe, men hos andre kan det gjøre en depresjon langt verre. Du sier at du sliter med selvbildet, og tenk deg bare hvor mye kroppen din vil være i endring U der en graviditet. Kroppen kan få strekkmerker og mer cellulitter og løs hus, som du kan se på som "feil" og føle deg verre med. I tillegg vil du mest sannsynlig måtte overleve med la gt mindre søvn enn du er vant til, noe som får selv de mest mentalt sterke til å bli utslitt og nedfor fra tid til annen. 

Får du hjelp av psykolog? 

Anonymkode: ef56b...253

[Lisa Rowe]

Går du i behandling? Har du prøvd medisiner? Å få barn for å kurere en depresjon høres ut som oppskriften på katastrofe, spør du meg. Min far har vært psykisk syk hele livet og å få oss endret ingenting. Han var fortsatt psykisk syk, men nå var han en dårlig forelder i tillegg. Å ha det på samvittigheten når du allerede sliter kan ikke være godt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Skjønner ikke helt hva du lurer på? Om løsningen på depresjon er å få barn, er det det du spør om? Isåfall er svaret er stort NEI. 

Anonymkode: 4cf95...fb1

Jeg lurer på om livet vil få en ny mening om man får barn. At man ikke er så opphengt i småting og om at man ikke har «tid» til å være deprimert.

Humør/livsgnist styres jo av hormoner.

Anonymkode: 433ac...633

[Gjest Fnuggolina]

Både graviditet og barsel er jo en kjent trigger for depresjon og angst, så det ville jeg ikke antatt nei.

Bekymringene blir gjerne flere, frykten større og de fleste sliter med søvnen til og fra de første årene (enten i barseltid, særlig fra 4 mnd+ samt de første par årene i bhg pga endel sykdom - så kommer nattskrekk/tisseuhell eller mareritt på natten osv). 

Med den psykiske uhelsen du har nå tenker jeg du har mer enn nok med deg selv.

Om du derimot har kapasitet og tid til å ha dyr, og liker dyr godt kan det være et godt valg for å øke trivsel og helse. 

Har du forsøkt ssri/snri eller stemningsstabiliserende? 

De jeg kjenner som har strevd med moderat+ angst/depresjon tidligere har fått det forsterket av barn. Da ofte med suicidale tanker/ønsker og langvarig dyp depresjon - dette har også vært grunn til innleggelse for noen, og medisinering for samtlige. 

De har jo blitt bedre, men det er pga medisiner og terapi - ikke barn. 

Endret 15. april 2021 av Fnuggolina

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (Akkurat nå):

Både graviditet og barsel er jo en kjent trigger for depresjon og angst, så det ville jeg ikke antatt nei.

Bekymringene blir gjerne flere, frykten større og de fleste sliter med søvnen til og fra de første årene (enten i barseltid, særlig fra 4 mnd+ samt de første par årene i bhg pga endel sykdom - så kommer nattskrekk/tisseuhell eller mareritt på natten osv). 

Med den psykiske uhelsen du har nå tenker jeg du har mer enn nok med deg selv.

Om du derimot har kapasitet og tid til å ha dyr, og liker dyr godt kan det være et godt valg for å øke trivsel og helse. 

Har du forsøkt ssri/snri eller stemningsstabiliserende? 

Jeg har en hund og fungerer i hverdagen, så tar meg selvfølgelig av den.

Har ikke prøvd noe medisiner. Spiser sunt og går mye på tur.

Anonymkode: 433ac...633

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har en hund og fungerer i hverdagen, så tar meg selvfølgelig av den.

Har ikke prøvd noe medisiner. Spiser sunt og går mye på tur.

Anonymkode: 433ac...633

Prøv medisiner.

Ikke få barn   Skulle du bli mye bedre over tid og får partner som også er normalt frisk/ønsker barn, så må du belage deg på tilbakefall en (lengre) periode. 

Endret 15. april 2021 av Fnuggolina

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har en hund og fungerer i hverdagen, så tar meg selvfølgelig av den.

Har ikke prøvd noe medisiner. Spiser sunt og går mye på tur.

Anonymkode: 433ac...633

Tror du skal holde deg til hund. 

Anonymkode: 4cf95...fb1

[AnonymBruker]

Lisa Rowe skrev (7 minutter siden):

Går du i behandling? Har du prøvd medisiner? Å få barn for å kurere en depresjon høres ut som oppskriften på katastrofe, spør du meg. Min far har vært psykisk syk hele livet og å få oss endret ingenting. Han var fortsatt psykisk syk, men nå var han en dårlig forelder i tillegg. Å ha det på samvittigheten når du allerede sliter kan ikke være godt. 

Jeg har gått til psykolog, men fikk ikke noe ut av det. Har ikke prøvd medisiner.

Har ei venninne som har gått på antideppresiva lenge. Hun er nå gravid med nr 2 og ser ut som livet har tatt en ny vending.

Jeg ser ikke problemet i å spørre om dette, når man er i tyveårene og står i et slikt veiskille

Anonymkode: 433ac...633

[AnonymBruker]

Fnuggolina skrev (2 minutter siden):

Prøv medisiner.

Ikke få barn   Skulle du bli mye bedre over tid og får partner som også er normalt frisk/ønsker barn, så må du belage deg på tilbakefall en (lengre) periode. 

Ja jeg er 24 og har en partner som er helt fantastisk og positiv. Det er bare jeg som ikke finner glede i noe.

Anonymkode: 433ac...633

[petter333]

det er ikke bra å få barn som medisin,  bli frisk så kan du få barn.  det høres lurt ut med en hund som tar deg med ut på tur

[AnonymBruker]

Noen gjør sikkert det. Men å få barn betyr å se ut som en slask i to år, mangle søvn i ett og høre om råd fra alle rundt deg. I tillegg til at alle prøver å se tegn på fødselsdepresjon hos deg 😂 det anbefales ikke som medisin mot depresjon for å si det sånn... 

Anonymkode: afa7d...1aa

[Gjest Fnuggolina]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja jeg er 24 og har en partner som er helt fantastisk og positiv. Det er bare jeg som ikke finner glede i noe.

Anonymkode: 433ac...633

Mye kan endres til du er 30-40 år.

Du er ganske ung (langt under snittalder for å få barn), har ikke prøvd medisiner og har psykisk uhelse.

Det er et stort NEI til å få barn.

Du vil trolig trigges enda mer og havne i dyp depresjon.

Skjønner egentlig ikke hvorfor du ønsker et barn denne tunge oppgaven? Skulle gjøre forelderen sin frisk?

Det er en veldig vond og skadelig oppgave for et barn å få. 

Du egner deg ikke nå.

Du kan være egnet senere, men du må som jeg sa belage deg på tilbakefall og en tid i behandling. Det kan gå helt fint. 

Endret 15. april 2021 av Fnuggolina

[Lisa Rowe]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har gått til psykolog, men fikk ikke noe ut av det. Har ikke prøvd medisiner.

Har ei venninne som har gått på antideppresiva lenge. Hun er nå gravid med nr 2 og ser ut som livet har tatt en ny vending.

Jeg ser ikke problemet i å spørre om dette, når man er i tyveårene og står i et slikt veiskille

Anonymkode: 433ac...633

Du burde virkelig ikke gi opp behandling før alt er prøvd. Det er veldig få personer som ikke opplever bedring av noe som helst. Anbefaler deg å ta en tur til legen og be om henvisning til DPS. 

Man kan fint være en god forelder selv om man har psykiske lidelser, men man burde vente til man er stabil før man prøver å få barn, og man burde ha et bra støtteapparat for å forebygge f.eks fødselsdepresjon. Også burde man selvsagt ha et stort ønske om å få barn også. Å få barn fordi man håper at det kan bidra til å lette på depresjonen er ikke lurt. 

[AnonymBruker]

Jeg har ingen erfaringen knyttet til psykisk helse, men ville bare spytte inn at jeg som ikke har slitt med noe psykisk før synes det tidvis har vært veldig tøft å ikke har noe kontroll over kroppen min og de endringene den går igjennom nå i graviditeten, og i tiden som kommer etterpå. 
Hvis dette med kroppsfokus er noe du sliter med i utgangspunktet, ser jeg ikke for meg at det blir noe enklere når du står i en situasjon hvor kroppen endres drastisk og du ikke kan gjøre noe med det. 

Støtter de som foreslår å søke mer hjelp, evt prøve medisinering, før du blir gravid. Man kan nok være en god forelder selv med psykiske utfordringer, men kan tenke meg at det fordrer at man vet nettopp hvor problemet ligger, og har noen gode verktøy å ta frem om man opplever tyngre stunder.

Anonymkode: 9afac...52e

[AnonymBruker]

Det burde være en selvfølge at du forsøker minst 3 forskjellige medisiner før du engang VURDERER å få barn, tenker jeg.

Anonymkode: ef56b...253

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Jeg lurer på om livet vil få en ny mening om man får barn. At man ikke er så opphengt i småting og om at man ikke har «tid» til å være deprimert.

Humør/livsgnist styres jo av hormoner.

Anonymkode: 433ac...633

Jeg er alvorlig deprimert og psykologen min anbefalte meg å få barn. 

Men alle er forskjellige. Jeg er deprimert bl.a. fordi jeg har så mye omsorg å gi men ingen å gi det til. Jeg er også deprimert fordi jeg føler livet er meningsløst.

Om barn er løsningen for deg vet bare du og eventuelt en psykolog.

Anonymkode: 18085...37a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det burde være en selvfølge at du forsøker minst 3 forskjellige medisiner før du engang VURDERER å få barn, tenker jeg.

Anonymkode: ef56b...253

Jeg har lest mange skrekkhistorier om medisiner, så jeg tør ikke ta det.

Jeg er ikke ustabil sånn sett, kun tom og trist.

Anonymkode: 433ac...633