Samarbeid med barnefaren..

[AnonymBruker]

Jeg og barnefar er skilt på 4.året. Etter bruddet bodde vi nært hverandre, type 5 min, og i samme skoledistrikt. Barna (2 gutter på nå 8 og 11 år) kunne gå og sykle imellom både oss og skolen, og vi samarbeidet tildels greit. 

Men nå har han fått ny samboer, og de er flyttet ca 20 min unna (med bil). De bor i et annet skoledistrikt, så barna tar buss t/r skolen når de er hos han (dvs annenhver uke). Barna sier de er lite sammen med venner når de er hos faren pga de ikke kjenner noen barn i området, og det blir et ork både for dem og barnefar og planlegge og kjøre imellom hjem og venner. 

Så nå over til problemstillingen. Minstemann har i flere tilfeller sagt at han ønsker å være mer sammen med meg. Han sier han trives bedre her med meg, og i området hvor jeg bor. Han har ikke sagt dette til pappen sin. 

Så idag nevnte jeg dette for barnefar, og foreslo at minstemann kunne være en dag ekstra hos meg.. 

Men dette var overhodet ikke greit-var hans respons. Han mente det hadde lite betydning den ENE dagen. Han sa at minstemann ikke hadde nevnt dette til han, og han mente vi skulle forholde oss til samværsavtalen.. 

Når minstemann kom hjem fra skolen sa jeg til han at han også måtte spørre faren sin ang denne xtra dagen, for å høre om dette var greit for han. Minstemann sender da en sms og spør om han kan være hos meg en dag ekstra. Faren svarer ikke, men sender meg en sur sms hvor han sier det er lite greit av meg å få barnet til å spørre om noe han allerede har svart meg på.. 

Og jeg kjenner jeg blir fryktelig provosert! Sønnen min spør jo pappaen fordi faren nermest etterspurte dette ønsket fra sønnen, og jeg mener jo at barnet bør bli hørt! Slik jeg ser det har faren ingen gode argumenter for å nekte sønnen å være her litt mer.. Eller tar jeg feil? 

Anonymkode: 7d221...610

[AnonymBruker]

Er enig med far. Du og far snakker promille dette. Du ber ikke barn ta opp slike ting med den andre foreldrene...

Anonymkode: 7ada3...208

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg, barna skal høres og det virket jo ikke som han trodde på deg da du formidlet barnets ønske. Helt riktig å få barnet til å formidle det direkte selv også.

Faren har flyttet ut av skolekretsen og gjort det vanskeligere for barna i det daglige i forhold til venner etc. I den alderen betyr vennskap mye, jeg har selv en 10-åring og venner betyr «alt». De skal bare enkelt komme seg hjem, få mat, sove, gjøre lekser og ha omsorg og trygghet.

Når en blir avhengig av å bli kjørt for å komme seg til skole og venner blir det vanskelig. Jeg tenker det er naturlig med en fordeling der barna er hos faren annenhver helg og hos deg i ukedagene. Men, nå skriver du ingenting om hvordan fordelingen er - eller var - før faren flyttet. 
Kanskje lurt å ta en prat på familievernkontoret?

Anonymkode: 5bc2a...133

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg er enig med deg, barna skal høres og det virket jo ikke som han trodde på deg da du formidlet barnets ønske. Helt riktig å få barnet til å formidle det direkte selv også.

Faren har flyttet ut av skolekretsen og gjort det vanskeligere for barna i det daglige i forhold til venner etc. I den alderen betyr vennskap mye, jeg har selv en 10-åring og venner betyr «alt». De skal bare enkelt komme seg hjem, få mat, sove, gjøre lekser og ha omsorg og trygghet.

Når en blir avhengig av å bli kjørt for å komme seg til skole og venner blir det vanskelig. Jeg tenker det er naturlig med en fordeling der barna er hos faren annenhver helg og hos deg i ukedagene. Men, nå skriver du ingenting om hvordan fordelingen er - eller var - før faren flyttet. 
Kanskje lurt å ta en prat på familievernkontoret?

Anonymkode: 5bc2a...133

Unnskyld, ser de bor annenhver uke hos hver av dere - og altså helt normalt at barna vil bo mer hos deg pga avstanden. Faren må ta konsekvensen av at han har flyttet lengre unna - eller flytt tilbake!

Anonymkode: 5bc2a...133

[GammelKaktus]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor han valgte å flytte såpass langt unna han burde jo forstå at barna vil savne vennene sine. I den alderen så ser vi jo nesten ikke barna for de er ute med vennene sine hele dagen. Må jo være veldig kjipt for de den uka de er hos far å ikke få treffe venner og slikt på fritiden. Jeg ville tatt dette videre...er og problematisk hvis barna ikke ytrer ønskene sine for far for da gå jo han inn i "angrepsmodus" for han tror det er du som lager trøbbel. Men hvis han er like vanskelig hvis de hinter om at de ønsker mer tid hos deg så skjønner jeg barna og.

[AnonymBruker]

Far har flyttet, dette er konsekvensen. Vil han ikke imøtekomme barnets behov, må han flytte tilbake.

Anonymkode: ea7db...5d2

[AnonymBruker]

Synes det er feil av deg å få barnet til å spørre om dette. Dette bør du ringe far og ta opp dere i mellom. Skjønner godt at far ønsker å ha barnet 50/50. Om det er barnebidrag som er problemet, så bli heller enig om at han skal slippe det. Kanskje far kan kjøre barnet til venner, eller gjøre en innsats for at barnet får flere venner der han bor. Men dette er noe du og far skal ta opp. Ikke noe du skal be barnet sende sms om. Selv om barnet skal bli hørt, så skal ikke han sende sms til far om ønske om endret samvære.

Anonymkode: 7f721...cb6

[AnonymBruker]

Jeg ser nå at far sa at sønnen ikke hadde ytret ønske selv, og at det var nettopp det du ba sønnen din om å gjøre direkte til sin far siden han gjorde det til deg.

Ta dere en tur til familievernkontoret alle 3. Så blir barnet hørt!

Anonymkode: 7f721...cb6

[AnonymBruker]

Kanskje dere skal vurdere 40/60-ordning i stedet for 50/50? Å havne utenfor skolekretsen halvparten av tida er kjempeslitsomt for så store barn. De mister jo kontakt med vennene sine og en del frihet. Men hvis de feks er hos faren fra onsdag-mandag annenhver uke så får de fortsatt god tid med far og litt mer tid med venner i skolekretsen. 

Anonymkode: 8d575...4da

[Hr. Aktiv]

Her har far selv reiret seg, men du kan da vel ikke på noen måte dra barna inn i dette slik du gjør her. Makan altså. 

[AnonymBruker]

Hr. Aktiv skrev (2 minutter siden):

Her har far selv reiret seg, men du kan da vel ikke på noen måte dra barna inn i dette slik du gjør her. Makan altså. 

Det var jo far som ville at gutten selv skulle be om mer tid med mor? Hvordan skal det gå seg til hvis barnet ikke skal dras inn i saken? 

Anonymkode: ad061...318

[AnonymBruker]

Men 20 min er jo ikke langt unna? Banner jeg i kriken nå? 😅 guttene er snart store nok til å kunne ta buss så kan de ev bli hentet slike ting hvis de vil være med venner.

+ vennene kan jo besøke de også?  
livet er ikke alltid lett, dette er noe barna må tåle selv om det er veldig vanskelig her og nå. 
 

jeg har stor forståelse at en eks ikke vil bo 5 min fra. Ja ja nå kommer talen «har man valgt barn setter man de først» 

ja er 99% enig i det. Men livet skjer, folk planlegger ikke å gå fra hverandre heller når de bestemmer seg for å få barn. 
man må kunne fokusere på fremtiden også når barna begynner å bli så pass store. 
 

Anonymkode: ff6b4...389

[Nuith]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Men 20 min er jo ikke langt unna? Banner jeg i kriken nå? 😅 guttene er snart store nok til å kunne ta buss så kan de ev bli hentet slike ting hvis de vil være med venner.

Anonymkode: ff6b4...389

20 minutter er langt unna, spesielt om det ikke går buss på den aktuelle strekningen. Da må en av foreldrene (i dette tilfellet enten exen til TS eller mor/far til kameraten) kjøre i 20 minutter hver vei, antagelig 2 ganger med mindre den som kjører ikke har bedre å gjøre den kvelden enn å drikke kaffe med kameratens venner.

80 minutter kjøring på kveldstid merkes, ja! Spesielt når barn gjerne vil henge med kameratene flere ganger i uka. 

Og så høres det ut som om exen til TS ikke er særlig interessert i å stå for den kjøringa, hvis sønnen klager. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Nuith said:

20 minutter er langt unna, spesielt om det ikke går buss på den aktuelle strekningen. Da må en av foreldrene (i dette tilfellet enten exen til TS eller mor/far til kameraten) kjøre i 20 minutter hver vei, antagelig 2 ganger med mindre den som kjører ikke har bedre å gjøre den kvelden enn å drikke kaffe med kameratens venner.

80 minutter kjøring på kveldstid merkes, ja! Spesielt når barn gjerne vil henge med kameratene flere ganger i uka. 

Og så høres det ut som om exen til TS ikke er særlig interessert i å stå for den kjøringa, hvis sønnen klager. 

Hvis der er en buss vei, kan barna ta bussen når de blir eldre.

men er enig i at far/stemor må finne seg i å kjøre guttene i begynnelsen. 
dette kan også løses at guttene blir med venner hjem etter skolen så blir de hentet?

i helgene burde far/foreldre til venner bytte på det.

poenget er at man må ikke bo 5 min fra hverandre, men da må den så flytter også finne løsninger. 
det hadde vært stor forskjell om barna var rundt 6år. Men de blir jo veldig selvstendige snart  

Anonymkode: ff6b4...389

[Nuith]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

i helgene burde far/foreldre til venner bytte på det.

poenget er at man må ikke bo 5 min fra hverandre, men da må den så flytter også finne løsninger. 
det hadde vært stor forskjell om barna var rundt 6år. Men de blir jo veldig selvstendige snart  

Anonymkode: ff6b4...389

Nå er jeg generelt ganske serviceinnstilt med kjøring, men må innrømme at barnet mitt besøker venninne "A" mye oftere de ukene venninna er hos far som bor 5 minutter kjøring unna enn de ukene hun er hos mor som bor 15 minutter unna.

Og 20 minutter kjøring, forutsatt altså at det ikke er noen enkel bussforbindelse, krever nok gjerne kjøring frem til barnet får mopedlappen, spesielt på vinterstid. 20 minutter kjøring tilsier normalt minst 10 km i reell avstand, og gjerne nærmere 20 km. Det er MYE å sykle to ganger om dagen for et barn. 

(Selv halvparten, hvis han er med vennen hjem direkte etter skolen, er ganske langt.)

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nuith said:

Nå er jeg generelt ganske serviceinnstilt med kjøring, men må innrømme at barnet mitt besøker venninne "A" mye oftere de ukene venninna er hos far som bor 5 minutter kjøring unna enn de ukene hun er hos mor som bor 15 minutter unna.

Og 20 minutter kjøring, forutsatt altså at det ikke er noen enkel bussforbindelse, krever nok gjerne kjøring frem til barnet får mopedlappen, spesielt på vinterstid. 20 minutter kjøring tilsier normalt minst 10 km i reell avstand, og gjerne nærmere 20 km. Det er MYE å sykle to ganger om dagen for et barn. 

(Selv halvparten, hvis han er med vennen hjem direkte etter skolen, er ganske langt.)

Jeg tenkte ikke på at de trengte å sykle, enig at det er for langt  

jeg bor i by så er vel ganske bortskjemt med at det er buss overalt. 
Så tenker jeg også på min egen oppvekst, min mor hadde ikke lappen. Så når vi flyttet holdt jeg kontakten med mine venner selv. 
var 14-15 da, gikk på ulike skoler og vi planla hvordan vi sulle møtes etter skolen osv. 

så min første tanke var at når de blir litt eldre så kan de styre dette mer selv.

men i begynnelsen må faren finne seg i å hente/kjøre litt.

Anonymkode: ff6b4...389

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg og barnefar er skilt på 4.året. Etter bruddet bodde vi nært hverandre, type 5 min, og i samme skoledistrikt. Barna (2 gutter på nå 8 og 11 år) kunne gå og sykle imellom både oss og skolen, og vi samarbeidet tildels greit. 

Men nå har han fått ny samboer, og de er flyttet ca 20 min unna (med bil). De bor i et annet skoledistrikt, så barna tar buss t/r skolen når de er hos han (dvs annenhver uke). Barna sier de er lite sammen med venner når de er hos faren pga de ikke kjenner noen barn i området, og det blir et ork både for dem og barnefar og planlegge og kjøre imellom hjem og venner. 

Så nå over til problemstillingen. Minstemann har i flere tilfeller sagt at han ønsker å være mer sammen med meg. Han sier han trives bedre her med meg, og i området hvor jeg bor. Han har ikke sagt dette til pappen sin. 

Så idag nevnte jeg dette for barnefar, og foreslo at minstemann kunne være en dag ekstra hos meg.. 

Men dette var overhodet ikke greit-var hans respons. Han mente det hadde lite betydning den ENE dagen. Han sa at minstemann ikke hadde nevnt dette til han, og han mente vi skulle forholde oss til samværsavtalen.. 

Når minstemann kom hjem fra skolen sa jeg til han at han også måtte spørre faren sin ang denne xtra dagen, for å høre om dette var greit for han. Minstemann sender da en sms og spør om han kan være hos meg en dag ekstra. Faren svarer ikke, men sender meg en sur sms hvor han sier det er lite greit av meg å få barnet til å spørre om noe han allerede har svart meg på.. 

Og jeg kjenner jeg blir fryktelig provosert! Sønnen min spør jo pappaen fordi faren nermest etterspurte dette ønsket fra sønnen, og jeg mener jo at barnet bør bli hørt! Slik jeg ser det har faren ingen gode argumenter for å nekte sønnen å være her litt mer.. Eller tar jeg feil? 

Anonymkode: 7d221...610

Så mange som bor så langt unna hverandre og likevel klarer å følge opp venner. Uansett vennebesøk er vel ikke høyeste prioritet nå? 

Vent til ungene er 12 så kan de velge mer selv. Barn skal ikke hele tiden kunne velge det morsomste eller velge bort det som er kjedelig, hva lærer de av det?

Slikt skal avtales mellom dere foreldre, ikke send barna på oppdrag. 

Anonymkode: 4043d...e87

[AnonymBruker]

20 min en vei er da ingenting... her bor vi på landet, og pendler 55 min en vei bare for å komme på skolen....

Anonymkode: abad0...b8a

[AnonymBruker]

Her har barnefar omvendt problemstilling. Barnemor makter ikke ha ungene sine mer enn 5-6 dager i strekk, og får de til å ringe og spørre sin far om å komme ekstra til oss. Vi tar de imot med åpne armer, for samvær skal gå som normalt ifølge Regjeringen.

Anonymkode: abad0...b8a

[got2go]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Men 20 min er jo ikke langt unna? Banner jeg i kriken nå? 😅 guttene er snart store nok til å kunne ta buss så kan de ev bli hentet slike ting hvis de vil være med venner.

+ vennene kan jo besøke de også?  
livet er ikke alltid lett, dette er noe barna må tåle selv om det er veldig vanskelig her og nå. 
 

jeg har stor forståelse at en eks ikke vil bo 5 min fra. Ja ja nå kommer talen «har man valgt barn setter man de først» 

ja er 99% enig i det. Men livet skjer, folk planlegger ikke å gå fra hverandre heller når de bestemmer seg for å få barn. 
man må kunne fokusere på fremtiden også når barna begynner å bli så pass store. 
 

Anonymkode: ff6b4...389

Endelig ei som skjønner litt!