Toxic mor ; hvorfor så negativ energi akkurat i "bare 6 måneder" med bryllupsplanlegging?!

[AnonymBruker]

Jeg har store utfordringer med moren min. Og jeg er så drittlei. 

Jeg har endelig funnet min drømmemann, og det virker som at moren sliter med å være oppriktig glad og støttende hele veien. Hun virker mer toxic enn før,- hun har pleid å innblande seg i hva som gjør hans og mitt forhold bra osv. Jeg setter henne med en gang på plass til hun nå har forstått at dette har hun ingenting med. Fordi jo mer du deler med en mor,- jo mer vil hun tro hun krever å høre. 

Greit nok i startfasen hvor jeg og typen hadde mange bagatell-krangler.. som jeg fryktet skulle være dårlig indikasjon på vår fremtid sammen.. det er jo klart at man blir frustrert akkurat der og da,- og for dere der ute som har bodd med familien/moren ila den tiden, vil vel kjenne seg litt igjen i at - litt vil man jo nesten lufte ut foran sin mor; i generelle trekk, kanskje for å bli hørt av og til ved behov. 

Men alle er mennesker, det tar tid å bli kjent med hverandre og det han og jeg har, er god kommunikasjon. Vi krangler f.eks ikke lenger, vi lærer hverandre å forstå bedre og bedre, og jeg elsker hva vi har. Min mor derimot har slitt med å akseptere at ting går bra. Jeg parkerte henne med at hun får tro hva hun vil - vår situasjon er ingenting i forhold til hva andre par har igjennomgått. Når hun så har forstått og akseptert det, har hun bare blitt så svak i hele kroppen sin...

Jeg er i slutten av tyveårene. Moren er "ganske ung", hun er vel 48 år.. likevel går hun igjennom veldig mange humørsvingninger ila dagen, og hun klager stadig over smerter i hele kroppen. hun har et deprimert helt bedritent ansiktsuttrykk hele tiden både med og uten meg tilstede, og det bare blir for mye for meg. Jeg tror nok det er fordi jeg er en person som fanger opp energien i rommet veldig fort. Og man tror ofte at det er personlig, ikke sant. Men ofte er det noe andre går igjennom med seg selv, som de sliter med selv. 

Så jeg vet ikke. Følte bare behov for å få det ut, og jeg tenkte på forumet her, kanskje noen kjenner seg litt igjen. 

Jeg har ikke så mye tid å kaste bort. Mannen og jeg vil gifte oss i år,- til høsten. Vi har ikke tid til å sløse bort da vi må planlegge bare noen få måneder før brylluppet. Ja, sånn er det. Vi vil bo sammen og leve livet sammen, og pga vår kulturelle bakgrunn må vi gifte oss først for at vi kan endelig bo sammen uten at jeg må se min negative familie hele tiden. (Jeg gleder meg så mye til den tid kommer) 

Så med tanke på at vi bør planlegge snart og smart, så er jeg mao litt avhengig av hjelpen jeg kan få av moren min. Og når hun hele tiden er så negativ, og klager over smerter på kroppen hele tiden, blir det jo vanskelig å få ting planlagt litt kjappere. Jeg gjør alt jeg kan selv av å booke møter og avtaler og snakke med folk som jeg skal betale for å utføre forskjellig ting. Men alle døtre får vel litt hjelp av familien. Og for meg så er moren den nærmeste gjeldende. 

Jeg syns hverdagen med henne i huset er slitsom. I tillegg er jeg permittert, så det gjør at vi ser hverandre i flere timer om dagen. Dessuten har hun en krevende jobb med småbarn som skriker dagen lang. Jeg vet ikke om jeg skal prøve å tolerere henne litt mer, og bare ignorere at hun har blitt sånn som hun har blitt, rett og slett. 

Jeg kan ikke flytte ut. Ikke nå. Fordi jeg skal gifte meg med kjærligheten i mitt liv, og da må jeg bo hjemme i noen måneder til. Poenget med innlegget mitt er; hvordan skal jeg deale med en toxic, ustabil mor som er så negativ og sliten hele tiden ( og til og med klager hun over at det er mange ting å stelle med på mitt bryllup -- ja men kjære vene, vi har alle ventet på denne dagen, du har VELDIG få dødtre, og jeg er den FØRSTE som skal gifte seg. Du liker å hjelpe alle andre folk som ikke respekterer deg, men med din egen datter skal du engste deg over "hvor mye som må gjøres"? som om jeg ikke veit det selv. Hvordan kan jeg takle henne og få mest mulig ut av de få månedene som er igjen før den store dagen? 

Anonymkode: 28993...209

[AnonymBruker]

Lær deg lekse nummer 1: ALDRI del «dritt" om mannen din. Dette farger din mors inntrykk av ham. Vær mye mer privat. Du og mannen er en enhet nå.

Anonymkode: 33a52...a54

[AnonymBruker]

Du høres veldig umoden ut. Det er ikke din mor som skal gifte seg, det er du og din kjære. Senk skuldrene og forvent mindre av din mor, da tror jeg du får det mye bedre. Lykke til

Anonymkode: 8cc44...a9c

[AnonymBruker]

Hva med å hjelpe henne litt? Djises så selvsentrert du er. 

 

Anonymkode: 04b62...c0f

[AnonymBruker]

La henne være i fred.

Anonymkode: 63cf9...5fe

[AnonymBruker]

Det er du og mannen din som skal gifte dere. Dere organiserer og betaler. Mora di har ingen rolle i dette, så forventningene dine er helt bak mål. 

Anonymkode: 18548...05d

[Gjest Anonymus Notarius]

Høres ut som om du har veldig høye forventninger til moren din, og er veldig selvopptatt. Moren din sliter med smerter i kroppen og har en slitsom jobb - og så forventer du - som i tillegg er permittert og dermed har hele dagen ledig - at hun skal bruke masse tid på å hjelpe deg med å planlegge bryllupet ditt? Her er du rett og slett skikkelig urimelig.

Skjønner selvsagt at det er slitsomt å bo sammen med mora si når man er voksen. Men hvorfor flytter du ikke ut? Du må ikke flytte sammen med kjæresten, du kan bo alene. Alle har godt av å bo for seg selv en periode, tror jeg, ikke bare flytte rett fra barnerommet til kjæresten. Det virker også som om dere har veldig hastverk med å gifte dere - kan det være fordi du lengter sånn etter å flytte ut? Dersom dere ikke har vært kjærester så lenge, kan det være lurt å ta det litt mer ro - kanskje det er dette moren din prøver å antyde..? Dumt å haste inn i et ekteskap fordi man ikke orker å bo sammen med mora si.

[Hannah80]

Moren min er moren min. Hun er ikke en venninne som jeg utbasunerer problemer til, om "typen" min. Det vil alltid slå tilbake.  Skjønner godt at din mor er skeptisk. 

[utakulanini]

Her må du bare skylde på deg selv er jeg redd.. Hun er bekymret for deg og det er klart at hun husker alle disse kranglene godt. Du glemmer dem lettere fordi du er forelsket, men hun vil det beste for deg.

Ellers synes jeg det blir feil å forvente så mye hjelp fra din mor når du baksnakker henne på den måten du gjør her.. Det er vel ikke helt fair?

Endret 14. april 2021 av utakulanini

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (1 time siden):

Høres ut som om du har veldig høye forventninger til moren din, og er veldig selvopptatt. Moren din sliter med smerter i kroppen og har en slitsom jobb - og så forventer du - som i tillegg er permittert og dermed har hele dagen ledig - at hun skal bruke masse tid på å hjelpe deg med å planlegge bryllupet ditt? Her er du rett og slett skikkelig urimelig.

Skjønner selvsagt at det er slitsomt å bo sammen med mora si når man er voksen. Men hvorfor flytter du ikke ut? Du må ikke flytte sammen med kjæresten, du kan bo alene. Alle har godt av å bo for seg selv en periode, tror jeg, ikke bare flytte rett fra barnerommet til kjæresten. Det virker også som om dere har veldig hastverk med å gifte dere - kan det være fordi du lengter sånn etter å flytte ut? Dersom dere ikke har vært kjærester så lenge, kan det være lurt å ta det litt mer ro - kanskje det er dette moren din prøver å antyde..? Dumt å haste inn i et ekteskap fordi man ikke orker å bo sammen med mora si.

åh sånne idioter som deg som er totale analfabeter og null kulturell forståelse, kan bare droppe å kommentere.
det er nok du som bor i barnerom fortsatt, tipper du er skilt og alenemor også. pga din agressivitet er jeg redd. 

vårt tempo er perfekt som det er, og jeg er veldig tilfreds med vår prosess og at vi snart kan starte vårt liv sammen. det er på tide. så tempoet har du INGENTING med. det var heller ikke poenget med mitt innlegg. 

Ja jeg har HELE DAGEN ledig. og så? jeg prøver jo å fordele dagen,- litt på matlaging til HELE familien, litt til typen min. litt trening, og litt bryllupsplanlegging. 

tenker alle som kommenterer surt her inne er nok mislykkede mødre som ikke har hatt noe suksess med sine barn. det kan man se helt klart og tydelig. 

synd for dere. dere lærer aldri. 

Anonymkode: 28993...209

[AnonymBruker]

Hannah80 skrev (1 time siden):

Moren min er moren min. Hun er ikke en venninne som jeg utbasunerer problemer til, om "typen" min. Det vil alltid slå tilbake.  Skjønner godt at din mor er skeptisk. 

pfft, det er nok lettere sagt for deg enn gjort. alle har gått i samme "fellen" . Alle. deg inkludert.  du lurer bare deg selv av å nekte det. Jeg sier dermed ikke at jeg har fortalt alt,- og de tingene snakkes det ikke om heller lenger,- det ser ut til at hun har glemt det og lagt det bak seg. men nå er det de kroppsverkene som plager henne, og hun er generelt på tuppa hele tiden bare av seg selv. og prøver å komme med stikkende kommentarer bare for å starte en krangel. hun har rett og slett blitt for umoden og oppfører seg som en tenåring mot meg egentlig.. og det er latterlig å stå og se på. 

Anonymkode: 28993...209

[AnonymBruker]

Stakkars mann. Blir svigermor fra helvete dette

Anonymkode: e664c...7f6

[Fabienne]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

åh sånne idioter som deg som er totale analfabeter og null kulturell forståelse, kan bare droppe å kommentere.
det er nok du som bor i barnerom fortsatt, tipper du er skilt og alenemor også. pga din agressivitet er jeg redd. 

vårt tempo er perfekt som det er, og jeg er veldig tilfreds med vår prosess og at vi snart kan starte vårt liv sammen. det er på tide. så tempoet har du INGENTING med. det var heller ikke poenget med mitt innlegg. 

Ja jeg har HELE DAGEN ledig. og så? jeg prøver jo å fordele dagen,- litt på matlaging til HELE familien, litt til typen min. litt trening, og litt bryllupsplanlegging. 

tenker alle som kommenterer surt her inne er nok mislykkede mødre som ikke har hatt noe suksess med sine barn. det kan man se helt klart og tydelig. 

synd for dere. dere lærer aldri. 

Anonymkode: 28993...209

I alle dager? 

Hvorfor kan du ikke bo for deg selv? 

Du kan ønske deg ting fra moren din, men du kan ikke kreve eller forlange. 

[Hannah80]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

pfft, det er nok lettere sagt for deg enn gjort. alle har gått i samme "fellen" . Alle. deg inkludert.  du lurer bare deg selv av å nekte det. Jeg sier dermed ikke at jeg har fortalt alt,- og de tingene snakkes det ikke om heller lenger,- det ser ut til at hun har glemt det og lagt det bak seg. men nå er det de kroppsverkene som plager henne, og hun er generelt på tuppa hele tiden bare av seg selv. og prøver å komme med stikkende kommentarer bare for å starte en krangel. hun har rett og slett blitt for umoden og oppfører seg som en tenåring mot meg egentlig.. og det er latterlig å stå og se på. 

Anonymkode: 28993...209

Nei, tro meg. Min mor er den siste jeg klager til når det gjelder kjærlighetsproblemer. Vi lever på to totalt ulike planeter.  Hun var omtrent den siste som fikk vite det, da jeg skilte meg😄 

[AnonymBruker]

Er du fjorten år gammel eller hva i alle dager TS? 

Dette må være trolling. Ingen oppfører seg så jævlig.. 

Anonymkode: d1f03...bf1

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

pfft, det er nok lettere sagt for deg enn gjort. alle har gått i samme "fellen" . Alle. deg inkludert.  du lurer bare deg selv av å nekte det. Jeg sier dermed ikke at jeg har fortalt alt,- og de tingene snakkes det ikke om heller lenger,- det ser ut til at hun har glemt det og lagt det bak seg. men nå er det de kroppsverkene som plager henne, og hun er generelt på tuppa hele tiden bare av seg selv. og prøver å komme med stikkende kommentarer bare for å starte en krangel. hun har rett og slett blitt for umoden og oppfører seg som en tenåring mot meg egentlig.. og det er latterlig å stå og se på. 

Anonymkode: 28993...209

Du er voksen nok til å ha lært at folk med smerter har kortere lunte, skarpere kanter og mer enn nok med seg selv. Pass på deg selv og egne saker, og gjør det du kan for at moren din skal komme seg ovenpå igjen.

Anonymkode: acf7c...eea

[AnonymBruker]

Moren din er sannsynligvis kommet i overgangsalderen. Hormoner er INGEN spøk. Det vet alle som har en tenåring, som har vært gravid, hatt pms eller en mamma i overgangsalder. Les deg opp på overgangsalder - det kan påvirke humør, psyke, søvnmønster, reaksjoner og fysisk form. 
 

 

Anonymkode: 6e69a...961

[Gjest Anonymus Notarius]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

åh sånne idioter som deg som er totale analfabeter og null kulturell forståelse, kan bare droppe å kommentere.
det er nok du som bor i barnerom fortsatt, tipper du er skilt og alenemor også. pga din agressivitet er jeg redd. 

vårt tempo er perfekt som det er, og jeg er veldig tilfreds med vår prosess og at vi snart kan starte vårt liv sammen. det er på tide. så tempoet har du INGENTING med. det var heller ikke poenget med mitt innlegg. 

Ja jeg har HELE DAGEN ledig. og så? jeg prøver jo å fordele dagen,- litt på matlaging til HELE familien, litt til typen min. litt trening, og litt bryllupsplanlegging. 

tenker alle som kommenterer surt her inne er nok mislykkede mødre som ikke har hatt noe suksess med sine barn. det kan man se helt klart og tydelig. 

synd for dere. dere lærer aldri. 

Anonymkode: 28993...209

Men herregud da... Hvor gammel er du, egentlig? 14? En kvinne i slutten av 20-åra kan da umulig være så barnslig?

Dette må være tull. Hvis ikke, skjønner jeg godt at mora di er skeptisk. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 15.4.2021 den 0.04):

åh sånne idioter som deg som er totale analfabeter og null kulturell forståelse, kan bare droppe å kommentere.
det er nok du som bor i barnerom fortsatt, tipper du er skilt og alenemor også. pga din agressivitet er jeg redd. 

vårt tempo er perfekt som det er, og jeg er veldig tilfreds med vår prosess og at vi snart kan starte vårt liv sammen. det er på tide. så tempoet har du INGENTING med. det var heller ikke poenget med mitt innlegg. 

Ja jeg har HELE DAGEN ledig. og så? jeg prøver jo å fordele dagen,- litt på matlaging til HELE familien, litt til typen min. litt trening, og litt bryllupsplanlegging. 

tenker alle som kommenterer surt her inne er nok mislykkede mødre som ikke har hatt noe suksess med sine barn. det kan man se helt klart og tydelig. 

synd for dere. dere lærer aldri. 

Anonymkode: 28993...209

Altså dette kan ikke være seriøst? Finnes det folk som på alvor skriver slikt? Om du har slik holdning også ovenfor din mor så skjønner jeg godt at hun er frustrert. Har forståelse for at kulturelle forhold må tas med i betraktningen, men her tenker jeg også at du kanskje skulle bodd for deg selv de neste 6 mnd før bryllupet? Fått litt avstand til din mor. Ville nok ikke forventet at hun bidro så mye i planleggingen når hun er så dårlig som hun er. Har du andre i omgangskretsen din som kan hjelpe? Forlover? Søsken? Partner? Potensielt mange man kan få hjelp av. Lykke til!

Anonymkode: 09bc0...fdc

[AnonymBruker]

Altså; Det er ditt bryllup, ikke din mor sitt, og dersom hun ikke orker å bidra i det tempoet du forventer så kan du faktisk ikke kreve at hun bidrar i det hele tatt. At det er «slitsomt» å bo sammen med moren din er jo irrelevant, all den tid det er DU som bor i HENNES hus, og ikke omvendt. 🤦‍♀️
 

Du høres svært umoden og kravstor ut. Skjerp deg. 

Anonymkode: c84b1...bd0