Angst av å dele hybel

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er ganske desperat etter å forbedre situasjonen hjemme i studenthybelen min. Jeg er en veldig sjenert og engstelig person og sånn som situasjonen er nå, har jeg hjertebank og føler meg anspent og stresset hele tiden. 

Jeg deler hybel med en gutt på samme alder som meg. I starten av studieåret var han kjempeinteressert i å bli kjent, og i motsetning til meg utrolig utadvent. Han ville at vi skulle gjøre alt sammen: spise frokost, lage middag, se filmer, gå på butikken osv. Jeg satte så stor pris på at han gadd å ta seg tid til å bli kjent med meg til tross for jeg er så sjenert. Det pleide å være så god stemning å komme hjem dit.

Nå har ting forandret HELT. Vi gjør nesten aldri ting sammen mer og når jeg støter på han i stua virker han helt care. Og det føles ut som det er min feil. Jeg har aldri turt å ta initiativ på samme måte som han, og i retrospekt heller pushet han unna. Det har kanskje vært en blanding av min reserverte personlighet og at jeg synes han ble for klengete. Men nå savner jeg skikkelig sånn som det var før! 

Jeg vet aldri hva jeg skal snakke med han om og tør ikke å spørre om å finne på noe. Fra hans perspektiv virker jeg sikkert ikke interessert i å være venner, men egentlig er det det at jeg har så mye angst at jeg ikke tør. Han trekker seg mer og mer tilbake og det gjør det vanskeligere og vanskeligere for meg å være rundt han og starte samtaler. Hva skal jeg gjøre?? Blir kjempeglad for tips! Eventuelt hvis noen er/har vært i lignende situasjon? 

Anonymkode: b0409...4c4

[AnonymBruker]

Skriv et brev og forklar om du ikke tørr å snakke med han om det?

Anonymkode: 23314...fbf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg satte så stor pris på at han gadd å ta seg tid til å bli kjent med meg til tross for jeg er så sjenert. Det pleide å være så god stemning å komme hjem dit.

Fortell han dette.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vet aldri hva jeg skal snakke med han om og tør ikke å spørre om å finne på noe.  Fra hans perspektiv virker jeg sikkert ikke interessert i å være venner, men egentlig er det det at jeg har så mye angst at jeg ikke tør.

Og fortell han dette, og forklar han om din sjenerthet og angst.

Anonymkode: c4dc3...cb3

[SoWhat?]

Bak en sjokoladekake eller noe annet som gutter liker. Kanskje lag en pizza? Annet godt. Og så spør du om han vil ha etter å ha båret det inn i stua til han. Altså, det er helt trygt, for det er normal høflighet å spørre om man baker osv... Og så er han så frister at han sier ja, og så kan stemningen bli løst opp litt. Hvis du gjentar, så skjønner han at du vil vise at du liker selskapet hans. 

[AnonymBruker]

Er bare å fortelle han neste gang du møter på han at du gjerne vil at dere skal finne på ting sammen og at du setter pris på at han har tatt så mye initiativ. Spør om dere skal se en film sammen i helga. 

Anonymkode: 52bc9...d24

[Sukulenten]

Jaa

Endret 14. april 2021 av Sukulenten

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Skriv et brev og forklar om du ikke tørr å snakke med han om det?

Anonymkode: 23314...fbf

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Fortell han dette.

Og fortell han dette, og forklar han om din sjenerthet og angst.

Anonymkode: c4dc3...cb3

Ja.. Jeg har skrevet et slags brev med ting jeg vil si til han. Kanskje jeg burde ta meg sammen og gjøre det. Og det et er sikkert lurt å fortelle han hva jeg føler.

Men jeg er så redd for hva som skjer etterpå. For jeg kommer til  å være like klein dagen etter. Og jeg vet ikke hva han kan gjøre med det. Sånn sett virker det ikke som det kommer til å hjelpe å snakke om det. Jeg vet ikke?

Anonymkode: b0409...4c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

 

Ja.. Jeg har skrevet et slags brev med ting jeg vil si til han. Kanskje jeg burde ta meg sammen og gjøre det. Og det et er sikkert lurt å fortelle han hva jeg føler.

Men jeg er så redd for hva som skjer etterpå. For jeg kommer til  å være like klein dagen etter. Og jeg vet ikke hva han kan gjøre med det. Sånn sett virker det ikke som det kommer til å hjelpe å snakke om det. Jeg vet ikke?

Anonymkode: b0409...4c4

Jeg tror det er bedre at du sier det til han enn at du skriver brev. Kan du ikke sende han en melding om at det hadde vært hyggelig å se en film sammen eller spise middag sammen i helga? Du trenger ikke gjøre det til en big deal, hvis du tar initiativ så skjønner han at du vil bli kjent med han.

Anonymkode: 52bc9...d24

[AnonymBruker]

Å være sjenert er sikkert ikke enkelt, men du kan ikke forvente at ditt vennskap med han kun skal dreie seg om at du skal få og få og få. Du har aldri tatt initiativ og du har pushet han unna, hva hadde du egentlig forventet skulle skje her? Alle ville trukket seg unna i en sånn situasjon, ikke bare han. Å skrive brev som noen foreslår her kan være en begynnelse. Men du kommer til å få et veldig tøft og vanskelig liv hvis du ikke gjør noe med den blygheten din. Her har du vært ekstremt heldig og fått en venn omtrent kastet i fanget (din roomie), men jeg kan love deg at det ikke kommer til å skje igjen. Folk kommer ikke akkurat på døra di og trygler deg om å bli venn med de. Du må jobbe og gi av deg selv for å få venner. 

Anonymkode: 5e732...fe4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Her har du vært ekstremt heldig og fått en venn omtrent kastet i fanget (din roomie), men jeg kan love deg at det ikke kommer til å skje igjen. Folk kommer ikke akkurat på døra di og trygler deg om å bli venn med de.

Jeg vet, jeg var kjempeheldig! Det er derfor jeg angrer sånn på at jeg ødela det. Problemet er bare at det er så vanskelig å gå tilbake til sånn det var. Jeg håper ikke det er for sent for meg å fikse det

Anonymkode: b0409...4c4