Hvilken alder bør man slutte å «prøve»..?

[AnonymBruker]

Av ulike årsaker såklart, når bør man si at nok er nok å det ble ikke noe?

jeg er 36 år og syns d er følelsesmessig slitsomt å prøve. Er ikke så iherdig men kjenner jeg er lei av å bli skuffet hver IKM. ble gravid i høst som var men det endte i abort fordi jeg ble syk.😞da hadde jeg allerede i to år gått uten spiral ..

har to ungdommer så jeg har jo fått mine graviditeter og babytid så ikke synn på meg. MEN vil gjerne likevel ..

Når skal man sette ett «tak» på egen alder og prøving ? Noen som har tanker omkring dette?

Anonymkode: ce355...8a7

[AnonymBruker]

Midten av 30 årene

Anonymkode: d0a07...84a

[AnonymBruker]

Kanskje ikke tenk på det som prøving, men bare kos deg, og så blir det som det blir? Du er velsignet som har to ♥️

Anonymkode: e76ec...c26

[AnonymBruker]

Som å høre meg. Begynte prøving på «kull nr 2» da jeg var 36. Har to tenåringer fra før av.

Mistet to ganger og rakk å bli 38 før minsten ble født. Nå venter jeg barn nr 4:) satt på første forsøk etter siste vi fikk! 
 

Var tøft og stå i det, slik du beskriver, men IKKE gi opp! Vips sitter den der!

Anonymkode: c2d94...861

[AnonymBruker]

For meg så ble det lettere å ikke ha et tak på alder. Jeg prøvde å ikke tenke så mye på prøvingen i hverdagen, selvom det lå der hele tiden. Tror det er viktig å ikke binde sex opp til bare prøving, og ta vare på forholdet så det ikke blir for mye fokus på prøving. Vi har vært i karusellen lenge, men føler at vi har klart å beholde det vanlige fram for å sitte i bobla. 

Anonymkode: 6effc...2e2

[AnonymBruker]

Det er så

Sant! Prøver å Ikke reflektere så mye over d! Tenker litt at jeg er redd d ikke skal gå. Men hva kan jeg gjøre.. veldig fin tanke å bare kose seg og ikke stresse, skjer d så skjer d! Men jammen ikke lett😍

Anonymkode: ce355...8a7

[AnonymBruker]

Har dere oppsøkt lege og blitt utredet? 

Anonymkode: 05b4c...d72

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Det er så

Sant! Prøver å Ikke reflektere så mye over d! Tenker litt at jeg er redd d ikke skal gå. Men hva kan jeg gjøre.. veldig fin tanke å bare kose seg og ikke stresse, skjer d så skjer d! Men jammen ikke lett😍

Anonymkode: ce355...8a7

Nei virkelig ikke lett. Etter en periode med høye fjell og dype daler, så tenkte jeg at det her går ikke. Tar det mange år så vil det meste rakne. Jeg lot det ligge der bak, og tok tilbake hverdagen sånn jeg ville den skulle være. Krysser fingrene for deg🤞❤

Vi har en gutt, og en liten gutt i magen nå. Begynte å prøve på nr 2 i 2017, etter å ha mistet x 2, så ser det ut som det skal gå bra nå. Har kommet halvveis, og blir mamma for andre gang som 40 åring😊

Anonymkode: 6effc...2e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Som å høre meg. Begynte prøving på «kull nr 2» da jeg var 36. Har to tenåringer fra før av.

Mistet to ganger og rakk å bli 38 før minsten ble født. Nå venter jeg barn nr 4:) satt på første forsøk etter siste vi fikk! 
 

Var tøft og stå i det, slik du beskriver, men IKKE gi opp! Vips sitter den der!

Anonymkode: c2d94...861

Hvor gammel er du nå? Er selv 39 og i min tredje pp. Har to fra tidligere, som satt på første og andre forsøk.

Anonymkode: 7bf76...7a2

[AnonymBruker]

Den der synes jeg er vanskelig også. Jeg er «gammel» og har flere barn, men har innmari lyst på en til. Jeg gjør ingenting hormonelt med det, men følger med på el og er spent ved hver menstruasjonsperiode, kommer den eller ikke?

Anonymkode: ef97a...f02

[Amatariel]

AnonymBruker skrev (På 14.4.2021 den 14.39):

Av ulike årsaker såklart, når bør man si at nok er nok å det ble ikke noe?

jeg er 36 år og syns d er følelsesmessig slitsomt å prøve. Er ikke så iherdig men kjenner jeg er lei av å bli skuffet hver IKM. ble gravid i høst som var men det endte i abort fordi jeg ble syk.😞da hadde jeg allerede i to år gått uten spiral ..

har to ungdommer så jeg har jo fått mine graviditeter og babytid så ikke synn på meg. MEN vil gjerne likevel ..

Når skal man sette ett «tak» på egen alder og prøving ? Noen som har tanker omkring dette?

Anonymkode: ce355...8a7

Dette kunne jeg nestene ha skrevet selv. Jeg er også 36 år og har prøvd i snart ett år. Det tar veldig på psyken, og det er nettopp derfor jeg og mannen lagde en avtale i fjor om et tidspunkt for prøvestopp. At vi ikke ønsker å holde på med dette i evig tid, men gå videre med livet vårt om det ikke går. Jeg ble også gravid i fjor, men mistet. Bare en forsterkende faktor over hvor tung og vanskelig denne tiden er...

Generelt vil jeg si at det ikke finnes noe fasitsvar på når man skal gi opp. Hvert par har sine unike historie og følelser knyttet til dette. Forskjellige faktorer rundt spiller også en rolle. For å si det sånn - om jeg hadde vært barnløs nå så hadde jeg aldri satt en frist for prøvestopp. Barn er drømmen, så da hadde jeg kjørt på så lenge systemet overhodet ville latt meg få lov. Men jeg har barn, flere også. Så da vil ikke en prøvestopp gjøre meg barnløs. Jeg bare får ikke den sistemannen som jeg ønsker meg sterkt. Men sånn er livet, man får ikke alt man ønsker seg. Og jeg bør (skal) si meg fornøyd med det jeg har fått. En vakker dag vil jeg det, men overgangen kommer til å bli vanskelig. Men det sier seg selv for min og mannens del at vi må gå videre med livet vårt og de barna vi har. Jeg kan ikke bruke barndommen deres på å være begravd i EL-tester, prøving og alt som er.

Send meg gjerne en PM om du ønsker å snakke mer. Dette er absolutt et interessant tema, og for oss som er såpass gamle, har barn fra før av osv. så er det veldig sårt.