Har du vært sykelig overvektig og gått ned i vekt OG behold vekten?

[Kartoffel]

Trenger noen suksesshistorier, gjerne med de som har hatt BMI over 40. Det  er mange som går opp igjen alt eller mer etter noen få måneder eller år, og det kan jeg bli ganske demotivert av å tenke på... 

Hvordan klarte du det isåfall? Vil gjerne høre din historie 😊

[AnonymBruker]

@SPOCA

Anonymkode: e4eb9...dbf

[SPOCA]

Ser jeg har blitt tagget, så jeg kan jo si litt om det.

Ellers viser jeg også til tråden min her, hvor jeg forteller min historie:

Jeg veide 166 kg på mitt største, har nå gått ned over 90 kg. Har gått ned dette over flere år, og har altså latt dette vært en gradvis nedgang.

Hvordan jeg har greit det i korte trekk (altså, hva som fungerte for meg):

- Jeg ser på det som en livsendring og ikke en diett/vektnedgang.

- Endring av livet og ikke bare livsstilen har medført vektnedgang, men vektnedgang har ikke vært målet i seg selv.

- Målet er å ha det godt med seg selv og spille på sine sterkeste sider. 

- Slutte å skamme meg og ha det vondt. Tilgi meg selv og føle seg sterk og stolt.

- Legge terskelen så lavt at man klarer det selv om man er sliten. Ergo ingen mål om maraton for min del.

- Ta utgangspunkt i mine styrker - går derfor minst 10 000 skritt om dagen og teller kalorier. Dette da jeg elsker å organisere og holde styr. Tabeller og oversikter er gøy. 

- Gjennom å tillate seg å spise absolutt alt kommer en naturlig begrensning fordi jeg ikke føler jeg MÅ spise den siste sjokoladen før jeg blir nektet det over lengre periode. Problemet med dietter eller strikt kosthold er at det ofte (for min del) går veldig bra i starten, men man lengter etter alt man ikke kan få. Nå tillater jeg meg selv alt, og trangen for å overspise eller å spise opp den siste biten sjokolade har forsvunnet - paradoksalt nok. Jeg spiser derfor sjokolade om jeg har lyst, men KUN når jeg har lyst og jeg begrenser meg innen for mitt kaloribudsjett.

- Jeg legger ikke kaloribudsjettet så lavt at jeg går rundt og sulter. Det er rom for å spise det jeg vil ha. Det jeg begrenser er altså ikke hva jeg spiser, men mengder. Etterhvert lærer også kroppen seg til at: okay, jeg trenger ikke å spise en SÅ stor burger, men jeg kan spise burger. F.eks kunne jeg da jeg veide 166 kg uten problemer spise en cheeseburger på 300 gram. No problemo. Når jeg i dag bestiller burger fra den lokale burgershappa er burgeren på 190 gram. Det er fremdeles en del, jeg spiser det jeg vil, men man kutter trangen til å rett og slett overspise.

- Ha tålmodighet. Jeg tror ikke på raske vektnedganger uten at man har med seg hodet. Det viktigste er å få meg seg sinnet, for uten å ha med hjerne, følelser, tanker og sinn, vil man fort falle tilbake til der man var før.

- Erkjenne hvorfor ting er som de er: spørre seg selv: hvorfor er det egentlig sånn. Ja, det er fordi jeg kanskje spiser for mye pizza, men HVORFOR spiser du så mye pizza eller så mye sjokolade? Er det for å døyve følelser? Er det for å straffe seg selv? Er det en form for selvskading?

- Å vedkjenne seg det faktum at en livsendring har kanskje mer med hodet å gjøre enn kroppen som sådan. Kroppen er konsekvensen av de tanker man gjør seg og de handlinger som disse tankene leder til.

- Slutte å kjempe i mot. Vedkjenne faktum, erkjenne de faktum som foreligger og vedkjenne seg de tanker og handlinger man gjør. Det er når man først tør å slippe tanke at man kanskje klarer å leve som man faktisk selv ønsker. 

- Fokusér på positive ting og det som gjør deg sterk og glad. Kutte ut det som er destruktivt og som gir en dårlig samvittighet. Tørre å være "egoist" (ikke misforstå, men det er en forskjell mellom å være selvutslettende og det å gi av seg selv, men samtidig kjenne sin grenser).

Endret 14. april 2021 av SPOCA

[addict]

Tja, jeg vet ikke helt om jeg kan skryte på meg å holde vekten enda, har holdt den i et år med et par tre kilo opp og ned jevnlig i løpet av året. Hadde også BMI på 36 på det høyeste, så kanskje ikke helt det du ser etter, men prinsippet er jo det samme 😊 Gikk ned 30 kilo.

 

Jeg telte kalorier rett og slett, så det er ikke en veldig spennende historie akkurat det 😅

 

Synes derimot at tiden etterpå har vært til tider vanskelig da jeg sliter med selvbildet på en annen måte enn jeg gjorde før, er fortsatt veldig stor i hodet mitt. Det er også et evig hopprenn å vedlikeholde vekta, jeg er fortsatt en overspiser inni meg så det krever overvåking og en del jobbing. 

 

Uansett, 100% verdt det 😊

[AnonymBruker]

Jeg har gått ned fra ca 100kg (unngikk vekten på mitt tyngste, så er noe usikker på startvekt) til 60 kg. Er 162 høy. Det er nå 10 år siden jeg gikk ned, og har vært nokså stabil etter det. 

Jeg gikk ned med å telle kalorier og begynne å trene (begynte veldig forsiktig og økte veldig gradvis). Jeg må fortsatt være nøye med kosthold og aktivitet, for går veldig lett opp igjen. Jeg teller ikke kalorier nå, men tar en kontrollsjekk innimellom dersom jeg merker at vekta beveger seg. Jeg veier meg en dag i uka. Jeg er veldig mye sulten, og er nødt til å ligge lavere på kaloriinntaket enn andre på min høyde og vekt. Selv etter 10 år virker det som at kroppen jobber hardt med å komme tilbake til en høyere vekt. Så det krever selvdisiplin for å holde vekten, men det er noe som blir en livsstil etterhvert. 

Jeg angrer absolutt ikke på at jeg tok jobben, og jeg skal gjøre alt i min makt for ikke å bli overvektig igjen, koste hva det koste vil. For det er virkelig så utrolig verdt det! Selv om jeg fortsatt sliter litt med hodet (jeg er forsatt overvektig i tankene mine), så har jeg det så ut endelig mye bedre med meg selv nå. Absolutt alt i hverdagen er enklere enn før, og jeg trives mye bedre med meg selv nå. 

Anonymkode: 039b7...f93

[Kartoffel]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har gått ned fra ca 100kg (unngikk vekten på mitt tyngste, så er noe usikker på startvekt) til 60 kg. Er 162 høy. Det er nå 10 år siden jeg gikk ned, og har vært nokså stabil etter det. 

Jeg gikk ned med å telle kalorier og begynne å trene (begynte veldig forsiktig og økte veldig gradvis). Jeg må fortsatt være nøye med kosthold og aktivitet, for går veldig lett opp igjen. Jeg teller ikke kalorier nå, men tar en kontrollsjekk innimellom dersom jeg merker at vekta beveger seg. Jeg veier meg en dag i uka. Jeg er veldig mye sulten, og er nødt til å ligge lavere på kaloriinntaket enn andre på min høyde og vekt. Selv etter 10 år virker det som at kroppen jobber hardt med å komme tilbake til en høyere vekt. Så det krever selvdisiplin for å holde vekten, men det er noe som blir en livsstil etterhvert. 

Jeg angrer absolutt ikke på at jeg tok jobben, og jeg skal gjøre alt i min makt for ikke å bli overvektig igjen, koste hva det koste vil. For det er virkelig så utrolig verdt det! Selv om jeg fortsatt sliter litt med hodet (jeg er forsatt overvektig i tankene mine), så har jeg det så ut endelig mye bedre med meg selv nå. Absolutt alt i hverdagen er enklere enn før, og jeg trives mye bedre med meg selv nå. 

Anonymkode: 039b7...f93

Men hvordan holder du ut når du er så mye sulten? Høres jo nesten uutholdelig ut 😭

[Kartoffel]

addict skrev (15 timer siden):

Tja, jeg vet ikke helt om jeg kan skryte på meg å holde vekten enda, har holdt den i et år med et par tre kilo opp og ned jevnlig i løpet av året. Hadde også BMI på 36 på det høyeste, så kanskje ikke helt det du ser etter, men prinsippet er jo det samme 😊 Gikk ned 30 kilo.

 

Jeg telte kalorier rett og slett, så det er ikke en veldig spennende historie akkurat det 😅

 

Synes derimot at tiden etterpå har vært til tider vanskelig da jeg sliter med selvbildet på en annen måte enn jeg gjorde før, er fortsatt veldig stor i hodet mitt. Det er også et evig hopprenn å vedlikeholde vekta, jeg er fortsatt en overspiser inni meg så det krever overvåking og en del jobbing. 

 

Uansett, 100% verdt det 😊

Så bra du føler det var verdt det selv om det er hardt. Kan jeg spørre på hvilken måte du føler det er verdt det? Altså hvordan merker du forskjell annet enn at du selvfølgelig føler deg lettere i kroppen og kan kjøpe mindre klær. Merker du noe på energinivå feks? 😊

[AnonymBruker]

Kartoffel skrev (36 minutter siden):

Men hvordan holder du ut når du er så mye sulten? Høres jo nesten uutholdelig ut 😭

Noen dager er selvfølgelig tyngre enn andre, og jeg skeier ut innimellom (feks bursdagen min og julaften - men også da mye mindre enn det jeg spiste før). Men generelt blir man vant til å være sulten, og det er egentlig bare når jeg sitter passivt (ser på tv feks) at det blir plagsomt. Med mindre vekt å drasse på og et bedre kosthold, har jeg et helt annet energinivå enn tidligere. Det gir mindre tv-tid (fordi jeg da orker å gjøre noe mer aktivt i stedet), og dermed også mindre tid til å kjenne på sulten. Så selv om det krever litt viljestyrke, så er det langt fra uutholdelig! 

Anonymkode: 039b7...f93

[AnonymBruker]

Gikk ned fra 130 til 70. Har holdt vekten i seks år. Men satser på at jeg har mange tiår igjen å leve, så det kan jo hende jeg går opp igjen. Men enn så lenge så har jeg ikke det. 

Anonymkode: 5924e...881

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Noen dager er selvfølgelig tyngre enn andre, og jeg skeier ut innimellom (feks bursdagen min og julaften - men også da mye mindre enn det jeg spiste før). Men generelt blir man vant til å være sulten, og det er egentlig bare når jeg sitter passivt (ser på tv feks) at det blir plagsomt. Med mindre vekt å drasse på og et bedre kosthold, har jeg et helt annet energinivå enn tidligere. Det gir mindre tv-tid (fordi jeg da orker å gjøre noe mer aktivt i stedet), og dermed også mindre tid til å kjenne på sulten. Så selv om det krever litt viljestyrke, så er det langt fra uutholdelig! 

Anonymkode: 039b7...f93

Personlig føler jeg meg helt uthult i magen ved å gå lenge sulten. Leit at du fortsatt har problemer med dette i så mange år etter, men du har litt av en viljestyrke. 

Anonymkode: 44833...25e

[addict]

Kartoffel skrev (10 timer siden):

Så bra du føler det var verdt det selv om det er hardt. Kan jeg spørre på hvilken måte du føler det er verdt det? Altså hvordan merker du forskjell annet enn at du selvfølgelig føler deg lettere i kroppen og kan kjøpe mindre klær. Merker du noe på energinivå feks? 😊

Jeg er definitivt lettere i kroppen. Merker det spesielt i oppoverbakker. På energifølelsen kan jeg ikke si jeg merker så mye, men der igjen så trener jeg heller ikke for øyeblikket og kan ikke si jeg høster noen fordeler der. Det er nok litt hva en gjør det til. Mannen min kan plutselig løfte på meg da, her om dagen slang han meg over skuldra uten store problemene og det var en litt euforisk følelse for det hadde jo ikke gått da jeg veide 100 kg 😂

 

Det jeg synes er mest fantastisk og kanskje aller mest overraskende er følelsen av å ikke hele tiden svette i valker, under pupper osv. Jeg har jo operert bort den overflødige huden i ettertid og har fått enormt god hjelp i det. Den følelsen av at man alltid stapper seg inn i klær og får valk over og under alt mulig er også helt magisk å bli kvitt. Innser i ettertid hvor vondt det har vært med klær som må stramme for å sitte på plass. Nå kan jeg fint ta på meg en mom jeans som ikke strammer i midjen også sitter den fordi jeg ikke har like mye bevegelse i kroppen som jeg hadde da jeg hadde så mye fett, om det gir mening. Det å ikke plages like mye med klær hver eneste dag er en befrielse jeg ikke trodde var mulig å ha.

 

Og ja, man skal ikke kimse av følelsen av å se seg i speilet og tenke WOW hver dag heller. Ja, jeg har fått en del komplekser og kjenner ikke helt igjen kroppen min, men jeg er likevel MYE mer lykkelig av å se meg selv nå enn før. Jeg har jo som sagt operert hud på både bryster og mage og skal ta lårene nå, så det er virkelig en tilvenning dette med å klare å identifisere seg selv i speilet. På godt og vondt. Aller mest godt! 

 

Må bare understreke at jeg overhodet ikke går rundt og er sulten på et normalt kosthold så lenge jeg spiser rikitg. Er jeg sulten så er det fordi jeg tar dårlige matvalg slik at jeg ikke kan spise nok. Problemet mitt er at jeg tidligere har overspist for å overspise fordi jeg finner mye ro og trøst i å stappe mat i munnen, i kombinasjon med at jeg er ekstremt glad i snop og usunn mat. Jeg ignorerer også metthetsfølelse. Det må jobbes med hver dag, men jeg går ikke rundt og er sulten 😊

Endret 17. april 2021 av addict