Vanskelig å gå

[AnonymBruker]

Jeg har et veldig rart forhold med en kompis. Vi møttes igjen etter mange år for 1,5 år siden, og ble ble veldig fort veldig nære hverandre. Jeg har blitt såret i tidligere forhold, og sa veldig tidlig til han at jeg ikke var klar for et forhold enda. Jeg var redd for å slippe han skikkelig innpå meg, men gjorde det gradvis. Vi var og er sammen nesten hver helg, tekstet nesten hver dag, og ble enige om å være eksklusive. Men, han er enormt dårlig til å snakke om følelser osv, og blir ofte bare helt stille hvis jeg tar noe opp. Jeg har grått og vært skikkelig lei meg foran ham mange ganger, men han sier og gjør ingenting for å gjøre noe bedre. Tidligere i år ble jeg skikkelig skuffet over han, og burde sikkert bare holdt meg borte, men falt tilbake i gamle vaner om å være sammen som vanlig. 

Nå føler jeg at det som regel er jeg som står for det meste av kontakten og avtaler om å sees, selv om han svarer og avtaler med meg når jeg gjør dette. Vi har et tilsynelatende fint forhold. Men, når han ikke snakker med meg, så vet jeg ikke hva han tenker. Jeg går rundt å er usikker hele tiden, og føler ikke at jeg får det jeg trenger fra han lengre. Jeg føler at jeg må gå videre, men liker ikke tanken på å miste han. Jeg har vært singel i mange år fordi jeg ikke ønsket å involvere meg i noe som ikke ville utvikle seg til noe mer, og har vært redd for å miste meg selv. 

Jeg vet at han er veldig glad i meg og at han bryr seg på sin måte,det bare er veldig vanskelig noen ganger da jeg ikke tror han forstår meg skikkelig. Han vil ikke snakke, og jeg føler ikke at han hører skikkelig etter hvis jeg prøver å forklare. 

Jeg har virkelig satt pris på alt vi har delt det siste året, ettersom at jeg virkelig trengte noen. Jeg bodde borte fra familie, hadde dødsfall i familien, og corona gjorde alt tøffere (og noen andre mer personlige ting). Vi har hjulpet hverandre mye begge to. 

Men nå står jeg her med enormt mye tanker. Jeg er selvfølgelig veldig glad i han, men jeg er redd for at mye av forholdet vårt har blitt en vane. Jeg vet ikke lenger hva vi er, og det forvirrer meg og gjør meg usikker. Jeg ønsker sterkt å beholde vennskapet, men tror vi må bryte den seksuelle delen. Vi har sett på hverandre som eksklusive og som et kjærlighetsforhold, uten at vi egentlig har vært det. Jeg burde tatt tak i alt tidligere, men jeg har som sagt hatt en tung tid, og jeg ville ikke gjøre alt hardere for meg selv. 

Jeg vet at jeg bør avslutte det vi har hatt og gå videre, og det skal jeg få til. Jeg har aldri vokst så nærme en person på så kort tid, og det er da vondt å avslutte noe som tilsynelatende er bra. 

Tror egentlig bare at jeg trengte å få alt ut av systemet, så takk for at du leste innlegget mitt!

Er det andre her inne med lignende opplevelser? 

Anonymkode: 70e17...2f8

[AnonymBruker]

Høres ut som det meste er bedre enn å fortsette forholdet til ham. 

Anonymkode: 55eff...d51