Den hellige alenetiden!

[Roci]

SoWhat? skrev (1 minutt siden):

Interessant det du skriver her om at introverte forstår ekstroverte bedre enn omvendt. Jeg har ikke noe problem med å akseptere introverte. Jeg skjønner bare ikke helt det store behovet for å være alene 🙂

Jeg får låne ei lita hytte iblant, og syns det er deilig å være alene der. Men jeg syns det er enda bedre med en eller to til 😄 Jeg tror alle vil være alene *iblant*, men jeg har lite behov for det. Kunne mer enn gjerne bodd i kollektiv med 20 andre! 

Nå er jeg av naturlige grunner mye alene. Jeg lider ikke på noen måte. Ikke vil jeg klage heller. Men jeg har ganske mye et hode som føles "tungt" og jeg er blitt mer energiløs. Blir helt annerledes når jeg bare snakker med noen i telefonen nå. Er som vitamininnsprøytning. Det hjelper å "se" og kommunisere med folk på internet. Selv om det ikke blir det samme. Uten internett ville jeg blitt koko nå tror jeg  🙂

Vi introverte er på en måte stikk motsatt, vår vitamininnsprøytning er alenetid  De fleste av oss liker å være sosiale (til en viss grad) og omgås venner, men selv om det oppleves positivt, tapper dette oss for energi, og da må vi "lade" alene innimellom. 

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Tenker at det henimot absurd å forlange eller kreve alenetid i parforhold, og særlig i familieliv. Hvis man trenger mye alenetid har man ingenting i forhold å gjøre.

Anonymkode: c7c6c...771

Jeg syns at det er rart. Men jeg *kan* forstå det om det er sånn at den ene "stjeler" mye energi fra partneren. Jeg kjenner ei som er veldig livlig og full av energi. Hun bor med en som er veeeldig rolig og laidback. Hun føler at han er krevende iblant, bare ved sitt nærvær 😄 så jeg skjønner det.

De har mange felles intr og hobbyer og verdier da, så selv om hun "hiver han ut* iblant, så har de et bra forhold.

Men det virker som om det er mest kvinner som vil være alene. Kanskje fordi menn alltid har vært de privilegerte med mancave og garasjer 😄

Endret 14. april 2021 av SoWhat?

[AnonymBruker]

Det er typisk norsk. 

Anonymkode: 23b72...2c4

[Million]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

 

En voksen mann har ikke godt av å bo hos mor si, så han kan du trygt hive ut som alle oss andre har gjort og du vil få enda mer alenetid. Noe som er rett og rimelig når barna er blitt voksne. Kutt navlestrengen, ellers vil han ikke bare være singel nå, men for alltid 

Anonymkode: 1fe2a...88b

Han er bare 20 ennå, så han har tid til å bli ferdig med utdanning og få seg fast jobb først. Jeg hiver ham ikke ut.

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er typisk norsk. 

Anonymkode: 23b72...2c4

Ja, det er mulig. SørEuropeere er alltid klar for å være sosiale. I land hvor det ikke er kalde vintre i det store og hele. Folk er jo sammen hele tiden der. Har også inntrykk av at en ikke bør reise lenger enn til Danmark for at ting er mye mer sosialt. Det er litt rart og interessant da

[Sylvelin]

Jeg trenger alenetid foran Internett for å koble av litt.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri trengt alenetid som i tid vekk fra samboer, men fra andre folk derimot. Jeg orker ikke å være sosial og "på" hele tiden, jeg ønsker av og til å bare sitte i sofaen og se på TV eller surfe på nettet. Det er null stress at samboer også sitter i sofaen da, faktisk foretrekker jeg at han er der.

Forøvrig tror jeg at jeg er en blanding mellom introvert og ekstrovert, (det har vel et eget navn?) for noen ganger får jeg energi av å være med andre og noen ganger får jeg energi av å være alene (eller bare med samboer.)

Anonymkode: c28e4...51f

[AnonymBruker]

Trenger det for å tømme hodet og tenke. For min del holder det imidlertid med en sykkeltur eller joggetur på et par timer. 

Anonymkode: 31149...fd6

[SoWhat?]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har aldri trengt alenetid som i tid vekk fra samboer, men fra andre folk derimot. Jeg orker ikke å være sosial og "på" hele tiden, jeg ønsker av og til å bare sitte i sofaen og se på TV eller surfe på nettet. Det er null stress at samboer også sitter i sofaen da, faktisk foretrekker jeg at han er der.

Forøvrig tror jeg at jeg er en blanding mellom introvert og ekstrovert, (det har vel et eget navn?) for noen ganger får jeg energi av å være med andre og noen ganger får jeg energi av å være alene (eller bare med samboer.)

Anonymkode: c28e4...51f

Når jeg leser dette, så tror jeg at du er inne på noe vesentlig. Det er at selv om man er sammen med andre over lengre tid ( som en helg pluss mer ) , så må man kunne gjøre sine egne greier. Det er de jeg overnatter hos, og de som overnatter her. I ferier og hvis det er lang avstand mellom oss. Men da sitter vi ikke i en sofa og bare prater. En kan være på internett. En annen gå tur. Jeg kan lage mat. Vi gjør våre egne greier, men syns at det er utrolig koselig med bare å være sammen likevel. Tar jo kaffe sammen, og ser gjerne filmer sammen om kveldene. En må ikke bare sitte å prate. Det er jo kvelende. Å bare sitte der og føle at en må si noe, eller enda verre, underholde noen! Uff.  Kanskje det ligger litt der..? 

Endret 14. april 2021 av SoWhat?

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (5 minutter siden):

Ja, det er mulig. SørEuropeere er alltid klar for å være sosiale. I land hvor det ikke er kalde vintre i det store og hele. Folk er jo sammen hele tiden der. Har også inntrykk av at en ikke bør reise lenger enn til Danmark for at ting er mye mer sosialt. Det er litt rart og interessant da

Ja, de eneste som er kjent for å være enda mindre sosiale enn nordmenn er finnene. Svenskene er litt delt. Danskene er sosiale. 

Anonymkode: 23b72...2c4

[SoWhat?]

Tabris skrev (22 minutter siden):

Da høres det ut som om du er ekstrovert. Du får energi av å prate med andre. Det kan jeg også gjøre, hvis det er en samtale jeg finner givende. (Det er lite som trekker mer energi raskere for meg enn smalltalk). Men jeg lader likevel best opp alene.

Hadde jeg bodd sammen med 20 andre så hadde jeg kollapset på under en uke.

Hehe, jeg elsker smalltalk. Bare sånn samtale litt hit og dit. Ikke om været altså, men bare sånn om alt og ingenting. Jeg får vondt i hodet hvis folk snakker for mye om dype ting, alvor og om politikk. Da får jeg tinnitus  😄

ps KAN snakke alvor iblant altså 

Endret 14. april 2021 av SoWhat?

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg har aldri trengt alenetid som i tid vekk fra samboer, men fra andre folk derimot. Jeg orker ikke å være sosial og "på" hele tiden, jeg ønsker av og til å bare sitte i sofaen og se på TV eller surfe på nettet. Det er null stress at samboer også sitter i sofaen da, faktisk foretrekker jeg at han er der.

Forøvrig tror jeg at jeg er en blanding mellom introvert og ekstrovert, (det har vel et eget navn?) for noen ganger får jeg energi av å være med andre og noen ganger får jeg energi av å være alene (eller bare med samboer.)

Anonymkode: c28e4...51f

Jeg har det også sånn, jeg trenger tid vekk fra andre mennesker og orker ikke være sosial støtt, men føler meg trygg og komfortabel med samboer 24/7. Vi har vært i covid-isolasjon sammen siden mars i fjor, så vi har virkelig fått testet hvor mye av hverandre vi tåler  Tror det ligger litt i at vi fint kan sitte sammen i sofaen med hver vår bok eller laptop eller hva det skulle være uten å føle noe press om å måtte underholde hverandre.

Anonymkode: 05a7f...49c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tenker at det henimot absurd å forlange eller kreve alenetid i parforhold, og særlig i familieliv. Hvis man trenger mye alenetid har man ingenting i forhold å gjøre.

Anonymkode: c7c6c...771

Problemet er hvis forholdet er innledet før man visste at man trenger mye alenetid.

Jeg møtte kona da jeg var i starten av 20-årene, fortsatt bodde hjemme, og ikke hadde jobb. Hadde all verdens tid for meg selv, så alenetid var ikke noe jeg tenkte at jeg kunne savne.

Nå er jeg i slutten av 30-årene. Har full jobb, kone og barn. Alenetid eksisterer knapt. Og skal man få gjort noe i den alenetiden som man liker å gjøre, trenger man mer enn en time eller to i ny og ne. Liker man å game f.eks, så tar mange spill dagesvis å komme gjennom. Da trengs mye alenetid

Anonymkode: aa38f...c1b

[Mt3]

SoWhat? skrev (36 minutter siden):

Jeg har ikke noe problem med å akseptere introverte. Jeg skjønner bare ikke helt det store behovet for å være alene 🙂

😆litt selvmotsigende det der

Akkurat som livet blir tyngre for ekstroverte om de må være mye alene, blir livet tyngre for introverte om en ikke får alenetid. Sånn har det alltid vært, en har som introverte bare løst det med å ta på seg mest mulig oppgaver som en kunne utføre helt alene. 

 

[Tabris]

13 minutter siden, SoWhat? said:

Hehe, jeg elsker smalltalk. Bare sånn samtale litt hit og dit. Ikke om været altså, men bare sånn om alt og ingenting. Jeg får vondt i hodet hvis folk snakker for mye om dype ting, alvor og om politikk. Da får jeg tinnitus  😄

ps KAN snakke alvor iblant altså 

Det må ikke være dype ting, så lenge det gir meg noe. Kan prate lenge om gaming og hund, jeg. 😁

[SoWhat?]

Mt3 skrev (9 minutter siden):

😆litt selvmotsigende det der

Akkurat som livet blir tyngre for ekstroverte om de må være mye alene, blir livet tyngre for introverte om en ikke får alenetid. Sånn har det alltid vært, en har som introverte bare løst det med å ta på seg mest mulig oppgaver som en kunne utføre helt alene. 

 

Hmm Nei? 🙂 Det er stor forskjell på å akseptere og å forstå. Er det ikke det da? Jeg forstår ikke at noen er Frp'ere heller. Men aksepterer jo lett at de stemmer på det. Hm

[AnonymBruker]

Jeg har avhengig av litt stille alenetid etter mye sosialt, feks etter skole/jobb. Begynte vel i 6-7 klasse, før det merket jeg ikke noe til det. Usikker på om jeg kommer til å få barn, i såfall skjønner jeg at jeg ikke kan melde meg ut etter jobb.

Anonymkode: 53962...cf1

[AnonymBruker]

Jeg er veldig avhengig av alenetid. Heldigvis jobber jeg turnus, så får det flere ganger i uka. 😄 Og om jeg og samboer jobber "samtidig" så pleier jeg som oftest å legge meg tidligere på kveldene enn han. Slenge meg ned med ei god bok til jeg sovner eller høre en podcast mens jeg stirrer ut på kveldshimmelen for eksempel. Eller bare sitte i sofaen å kose med pelsklingene. 

Har en sosial jobb hvor jeg snakker og er sammen med andre mennesker 8 timer hver dag, så det er veldig velkomment å kunne trekke seg tilbake, slappe av og bare være alene, uten at noen andre har krav eller forventinger til meg. Har vært slik så lenge jeg kan huske. Når jeg var yngre trengte jeg gjerne 1-2 dager på å være fullstendig alene, for å "hente meg inn" til skolen begynte igjen. 

Anonymkode: 27ea1...0c3

[Anoia]

SoWhat? skrev (52 minutter siden):

Ja, det er mulig. SørEuropeere er alltid klar for å være sosiale. I land hvor det ikke er kalde vintre i det store og hele. Folk er jo sammen hele tiden der. Har også inntrykk av at en ikke bør reise lenger enn til Danmark for at ting er mye mer sosialt. Det er litt rart og interessant da

Man er gjerne mer sosial om man bor steder med litt varmere klima ja. I Sør-Europa tilbringer ikke folk så mye tid hjemme i forhold til her i Norge , hvor vi lever innendørs 8-9 måneder i året (ja, jeg vet mange er flinke til å gå på tur, ski osv, men det er ikke det vi snakker om her, det handler om hverdagen for folk flest).
Å ha folk rundt seg innenfor husets fire vegger hele døgnet er slitsomt på en helt annen måte, i hvert fall om man er introvert.
Tilværelsen i dag er i tillegg langt mer stressende enn den var for noen tiår tilbake; kombiner det med  nordmenns behov for å ikke ha alskens folk for tett innpå seg hele tiden (de fleste av forgjengerne våre bodde tross alt i isolerte bygdesamfunn) så er det ikke rart at mange har et behov for å trekke seg tilbake og få ro og stillhet iblant.

[AnonymBruker]

SoWhat? skrev (11 minutter siden):

Jeg tror alle vil være alene *iblant*, men jeg har lite behov for det.

Du er ekstrovert. Og da er det vanskelig å forstå hvorfor folk har behov for mye alenetid. 

Jeg, broren min og mannen min er introverte.  Vi har alltid vært slik. Vi har aldri hatt problem med å få venner og tar gjerne initiativ til å prate med ukjente. Er sosiale når vi treffer venner og kolleger. Vi er altså utadvendte, men introverte. Broren min får skryt på jobb fordi han er så flink med kundene. Da han gikk ut i ferie spurte mange hvor den blide hyggelige ansatte var. Men han sier nei til avtaler for å ha en hel helg bare for seg selv. Mannen min slår alltid av en prat med butikkansatte, naboer osv. Men hater sammenkomster og trives best å være med en eller to venner av gangen. Noen har et bilde av introverte som sjenerte, mutte og folkesky, det stemmer ikke på de introverte jeg kjenner. 

Blir det for mye sosialt tappes jeg for energi. Blir mentalt sliten. Det blir ubalanse innvendig på en måte. Får jeg for lite egentid blir jeg sur og sliten. Trenger sortere tankene, være kreativ, høre på musikk, lese, bare være. Og å hente energi innenfra. Vet ikke om det er tilfeldig, men både jeg, bror og mannen min tar inn andres energi veldig lett, altså vi føler veldig lett andres sinnstemning. Kan være derfor vi lett blir tappet for energi. 

Anonymkode: 1cc71...324